Hvor mye mener dere steforeldre skal bidra økonomisk?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som har to barn fra tidligere. Vi tjener nokså likt, men pga bidrag og ekstrakostnader utover dette (klær, utstyr osv, som bidraget egentlig skal dekke), sitter mannen min igjen med svært lite etter at våre felles utgifter er betalt.

 

Jeg har ganske mye til overs hver mnd, og det aller meste går til felles barn og til nødvendige utgifter på hus, bil osv. I tillegg sparer jeg til ferier o.l. Jeg bidrar ellers også til stebarna, handler klær og sko blant annet, når det er nødvendig.

 

Nå skal eldste barnet til mannen min konfirmeres og jeg har bedt mannen min sette av penger i denne forbindelse. Men han har aldri noe ekstra å sette av. Jeg har egentlig ikke noe lyst til å være med på å betale på denne konfirmasjonen. Det er bare rett og rimelig at man bidrar i det daglige, men når det kommer til konfirmasjon, tannregulering osv mener jeg saken blir en annen.

 

Til dere som lurer på hvorfor vi ikke har felles økonomi: Mannen min har en svært rotete økonomisk fortid, jeg er blant annet med på å betale ned på hans gamle forbrukslån og bidragsgjeld. Dette gjør jeg for at vår totale økonomi skal bli bedre. Han er etterhvert blitt veldig fornuftig med de pengene han har, men fortiden ødelegger fortsatt.

 

Hva tenker dere om dette? Jeg får litt dårlig samvittighet, men føler samtidig det blir prinsipielt feil at jeg skal være "tvunget" til å bidra. Gaven er jeg selvsagt med på, bare så det er sagt.

[Anonym bruker]

Syntes det høres ut som om du har spyttet i mer enn nok allerede. Du har et bedre "hjerte" enn meg i hvert fall så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke betaler for konfirmasjonen for et barn som ikke er ditt, men som allerede har en mor og en far som kan/bør betale for dette.

 

Selv betaler min mann mer enn meg for alt da han faktisk har to barn fra tidligere som gjør at vi må ha større hus, bil, mer mat osv. og dette skal selvfølgelig ikke gå ut over min økonomi. Kall meg gjerne egoistisk, men mine penger skal gå til mitt barn da stebarna faktisk har en mor og far som allerede gir de mer enn nok.

[Anonym bruker]

Han bør prøve å sparepenger til Konfirmasjonen til sine barn, selv om han har lite penger. Om han bruker penger på barna uten om bidraget så bør han kanskje vurdere om dette er penger han istede kan spare til en konfirmasjon.

 

Vi har mine , dine og våre barn og mine barn har ingen far til å bidra til konfirmasjonene så da er min mann med å bidra og da blir det feil om jeg ikke er med å bidra til hans barn når den tid kommer.

 

Men hadde situasjonen vært at jeg ikke hadde barn, men kun han så tror jeg at jeg ikke hadde vært like villig til å bidra på bekostning av fellesbarna.

[Anonym bruker]

Om din mann ikke har råd til å betale sine barns konfirmasjon syns jeg nesten han burde gå til sine foreldre (om de lever) før han spør deg. En konfimasjon koster fort mye penger, og det virker som om du bidra nok som det er til hans barn.

[Anonym bruker]

Kommer jo også an på hvor mye steforelderen har å bidra med. For en som meg, med normal lønn, to egne barn, boliglån og alt som hører med er 5000,- mot en konfirmasjon mange penger. For noen som er like rik som Røkke er nytt alpin utstyr, eller noen tusenlapper her og der nesten som ingenting.

 

Om jeg bruker penger på å forørge andre sine barn, har jeg mindre penger til å forsørge egne barn, jeg har ingen som kommer inn å fyller på hos meg.

 

Når det er tomt hos meg, er det tomt. Synest egentlig det er en fin regel at hver forelder dekker utgiftene for sine egne barnJeg har ikke bedre forutsetninger for å betale for stebarna mine, enn foreldrene har selv, bortsett fra at jeg nok er litt flinkere økonomisk.

 

De er voksne mennesker og får ta konsekvensene for sin egen økonomiske styring. Om de ikke greier å styre økonomien sin, går det ut over barna deres, synd, men greit nok, slik er verden. Om jeg må inn å ordne opp i deres rot, går det ut over barna mine, og det føler jeg blir litt feil.

[Anonym bruker]

Synes du i utgangspunktet gjør mer enn det man kan forvente, og har stor forståelse for at du krever at mor her må ta en større del el.

 

Samtidig, har selv tre barn, hvorav eldste er mitt særkulls. Er utrolig takknemlig for at mannen min aldri stiller h* i noen særstilling. Det er en veldig flott gave inn i et fellesskap, at jeg kan få føle at alle mine barn har samme posisjon og muligheter. (jeg vet han tenker at h* vil arve mindre etter ham enn de andre, men det skulle bare mangle, er jo en biofar inne i bildet også) Men ellers, aldri noen forskjellsbehandling, konfirmasjon har vi aldri snakket om men han har pratet om at ville være hyggelig å kunne hjelpe alle våre (dvs altså alle tre) hvis de vil feire bryllup og sånt. Det har noen veldig gode sideeffekter, som at vi blir en veldig sammenspleiset familie. Det blir lite "mitt og våre" og mye blir mindre sårbart.

 

Skjønner samtidig at det er vanskeligere å være generøs på den måten når mannen ikke har orden i økonomien. Her er vi rimelig ryddige begge to, så det er er ikke så mye rot i utgangspunktet. Vet ikke om det kan være et innspill som hjelper litt. Jeg vet i alle fall at min manns generøsitet overfor mitt eldste barn på alle plan (det være seg økonomi, lekseoppfølgning, aktiviteter og likebehandling i familien) er noe jeg er utrolig takknemlig for og som gjør det lettere for meg å være generøs og glad i mannen min tilbake.

[Anonym bruker]

Null og niks.