timeout eller oppdragelse?

[Anonym bruker]

 

bruker du timeout på barnet ditt?

 

eller har du ikke behov?

 

Kom med dine tanker rundt timeout!

 

Hva funker for deg, og hvordan kan ditt barn være vanskelig?

 

Er timeout siste utvei eller en lettvindt løsning?

[Anonym bruker]

Her fungerte timeout dårlig, ble til at han fløy fra stolen i det uendelige og hele problemet ble til slutt større en hovedproblemet egentlig var.

Men for de som får det til er det jo en passende løsning.

[Anonym bruker]

Her fungerer time-out perfekt for ene barnet, tilsnakk perfekt for et av de andre og det siste må rase fra seg i fred og så samtale om det som har skjedd. Barn er ulike, og de må takles ulikt. Er min mening.

[Anonym bruker]

Nei, jeg bruker ikke timeout.

Nå er mine barn bare 1 og 2 år gamle, så de ville uansett ikke forstått meningen med en timeout.

 

Er forøvrig generellt skeptisk til begrepet, er en litt opphypet greie man har fått fra disse amerikanske nanny.programmene. Og der er det mye rare ideer altså...

 

Tviler sterkt på at jeg i fremtiden vil bruke timeout, men vet heller ikke hva jeg vil gjøre i stedet (veien og oppdragelsen blir jo litt til som vi går).

 

Vår 1åring er såpass liten at vi ikke har kommet i noen særlig utfordrende situasjoner annå (foreløbig går det i nei, det er ikke lov å klatre opp på kjøkkenbenken etc).

2åringen har jo selvsagt mye trass og vilje om dagen, men da er det jo kjærlige foreldre han trenger, som lar han få lære sine følelser og vilje å kjenne. Selvsagt må vi av og til gripe inn, særlig hvis han har "låst" seg i raseri eller opprør. Men i prinsippet så mener jeg av hele mitt hjerte at alle mennesker har en rett til å ha mange følelser, både gode og vonde. Også 2åringer, ikke bare vi voksne.

[Anonym bruker]

Poenget med timeout er vel at barnet skal få roet seg ned og få tenke på hva som har skjedd etc.

Det finnes jo mange måter å gjøre det på, timeout er vel bare en av dem

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Jeg bruker timeout (eller en god,gammeldags SKAMMEKROK) på min sønn på 19 måneder. Han tester grenser hele tiden, og elsker oppmerksomhet endten det er god eller dårlig oppmersomhet han får. For oss er løsningen å fjerne barnet fra situasjonen uten noe oppstyr. tar han stille bort og setter han i kroken. Han må ikke sitte lenge, men lenge nok til at han skjønner at det er konsekvensen for det han har gjort.

 

Sier jeg NEI til han så gliser han bare og fortsetter. å jo da. Barn forstår så godt hva de får lov til og ikke får lov til. De forstår også at ting de gjør får konsekvenser.Det er bare å finne den måten som fungerer for ditt barn.

 

Kaster han leker tar jeg leken og setter den vekk slik at han ikke får leke med den på en stund.