tok timeout på toåring idag, rett eller galt? trenger synspunkt...

[Anonym bruker]

Jenten vår på 2 år er trassig til tider, og veldig mammadalt.

 

Jeg sitter her med dårlig samvittighet, for jeg føler jeg av og til blir for streng med henne... Men selvfølgelig må være konsekvent. Er vanskelig noen ganger... Men jeg har begynt med timeout litt i det siste, og er ikke sikker på om jeg gjør det riktig.

 

Vel idag har hun vært skikkelig sutrete og vanskelig å ha med å gjøre, vært i besøk og vært ute å spist. Hun har spist lite idag, som naturlig gjør at hun er i dårlig humør.

MEN da vi kom hjem, var det bare mamma som kunne ta henne ut av bilsetet/bilen. Nå var pappaen og tok henne ut, han så spørrende på meg om ikke jeg kunne siden hun sutret og ropte etter meg. Jeg tok jakkene våre fra andre siden av bilen og sa at pappa bærer deg opp, mamma bærer jakkene. Jeg gikk rett foran opp trappen. Hun gråter høyt hele veien opp.

Når vi kommer inn er hun pottesur og skriker høyt og blir så sint. Hamrer på ytterdøren. Etter litt når det har roet seg, tar jeg henne raskt (jeg skulle her gitt henne en advarsel...) men satte henne i stolen, og forklarte hvorfor hun må sitte der. HUn fikk sitte der ca 1 min. Og forklarte henne hvorfor og suss og klem etterpå. HUn var også bort til pappaen sin og gav han suss og klem. (forklarte blant annet at pappa blir lei seg når hun oppfører seg slik)

 

så, var dette en unødvendig timeout? eller?

jeg skulle gitt henne en advarsel. Men er usikker siden hun har vært trassig idag og at hun heller vil at mamma skal bære enn pappa føler jeg er et tynt grunnlag for timeout. Det ble bare sånn idag da..

 

 

 

[Anonym bruker]

hvis du trenger synspunkter på dette bør du heller skaffe deg selvtillit.

[Anonym bruker]

Timeout er noe tull som "supernannyene" har gitt oss via tv-skjermen!!

2 åringen skjønner ikke en dritt av dette, det har ingenting for seg..... Pick your fights sier jeg bare!

[Anonym bruker]

Personlig er jeg ingen tilhenger av timeout til så små barn.

 

Men, som du sier. Det ble bare sånn i dag. Og dette var jo ikke en "ille" timeout. Jenta hadde nok ikke vondt av denne, og jeg syns du taklet det fint med forklaring, og rikelig med kos i etterkant.

[Anonym bruker]

Du burde faktisk lese litt om trass i en legehåndbok eller lignende... Fornuft og logikk er helt nyttesløs da dette er en fysisk tilstand som gjør at de ikke kan tenke klart. Det kommer ingenting godt ut av det å prøve å forklare når barnet er i trass, tvert imot. Det eneste du bør gjøre er å forholde deg helt rolig... Og så må du huske at jenten din er 2 år, ikke 5, behandle henne som det lille barnet hun er, og ikke la deg påvirke for mye av Nanny-programmer på TV...

Så ja, time-out er helt feil i dette tilfellet...

[Anonym bruker]

Ett minutt er ikke lenge men om timeout hjelper på en som er så liten er jeg usikker på. Uansett så er vel det viktigste at du forklarte barnet at slik oppførsel ikke er greit. Barn trenger å bli forklart ting fra tidlig alder, hvordan skal de ellers lære

[Anonym bruker]

Hvis time out skal ha effekt må barnet skjønne konsekvens. Tror du virkelig at en toåring har en godt utviklet evne til konsekvens analyse?

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

Jeg syntes faktisk det er vanskelig å være mor når jeg selv har hatt en dårlig mor.

Den kommentaren om at jeg må få meg selvtillit, stikker dypt. Det er faktisk noe jeg streber etter hver dag.

Jeg sitter her å gråter nå.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har selv 4 barn, og har sett store individuelle forskjeller på barna med tanke på modenhet og utvikling. Et av mine barn kunne jeg i teorien godt kunne satt på "tenkebenken" som 2 åring, hu hadde god forståelse og innsikt i hva hun har gjort, mens et av mine andre barn absolutt ikke hadde vært moden for det.. Dette er en vurdering du som mor (og far) må ta, I utgangspunktet anbefales ikke timeout før i 3-4 årsalderen, pga barnets evne til å skulle kunne ha en forståelse for hva som skjer.

 

Personlig bruker jeg tenkebenken dersom barna er fysiske (slår, sparker etc), og de får ikke noen advarsler i dette tilfellet ( en advarsel er jo også en mulighet til å gjøre det samme om igjen). Når det gjelder verbal utaggering og utaggering på døde ting gir jeg alltid en advarsel. Ønsker i utgangspunktet bare å bruke tenkebenken ved fysisk utaggering, men iom barna nå er over 4 år, brukes den også for å oppnå ønsket atferd også på det verbale plan.

 

Ikke dvel for mye over det du gjorde i dag. Mine barn har også oppført seg slik som ditt barn, jeg lot barnet få sitte igjen i gangen (tok av sko etc, og tilbød å bære inn, men når barnet bare hyler og slår etter meg lar jeg det rett og slett være), og så får det bare sitte der i gangen uten oppmerksomhet til han/hun har roet seg. Jeg har da ikke gitt barnet beskjed om å sitte der, men det er naturlig at jeg går, når han/hun ikke ønsker meg der. Etterpå blir alt så mye bedre..

 

Må legge til at det er viktig, i alle fall hos mine barn, å skille mellom trass og det at barna er slitne, oh hyler av den grunn.. Hadde en periode hvor minstemann måtte få en stund for seg selv på fanget etter å ha kommet hjem fra bhg, Han var ofte urven etter å ha sovet der..

 

 

[Anonym bruker]

min sønn må sitte på nedereste trappetrinn om han gjør noe han ikke skal, han skjønner rimelig godt hvorfor han sitter der og jeg gir beskjed at han kan gå fra når han vil komme å si unnskyld. han kommer å sier det, jeg forklarer og han skjønner. så selv om ikke din 2åring er så smart å skjønner dette, så er ikke alle 2 åringer like "ikke smarte" som din

[Anonym bruker]

Time out er et redskap innenfor adferdmodifiseringprogrammer for barn med ADFERDSVANSKER. Du skyter spurv, ikke med kanoner men atomvåpen.

[Anonym bruker]

barnet mitt på to skjønner konsekvens. jeg kan be han om å gå å sette seg i trappa eller la vær med det han gjør. han velger å la være. sååååååå du har ikke så peil på det du snakker om altså

[Anonym bruker]

Første regel (og dette er ment som et RÅD, ikke en "stygg kommentar") for å bli en god mor er at du forstår at det handler om barnet, og ikke om deg... eller?

[Anonym bruker]

gud a mei, lærer du eller?

[Anonym bruker]

Enda et eksemplar av arten forelder som fullstendig overvurderer sine barn og samtidig ikke forstår hva evne til konsekvensanalyse innebærer.

 

(det er ganske åpenbart at dette vet jeg mye mer om enn deg.)

[Anonym bruker]

vel vel vel, plager det deg at dette fungerer? virker som du ikke har fått det til selv! han var tidlig ute med alt,han satt alene da han var 3 mnd. så han er kanskje litt moden for alderen!

[Anonym bruker]

Makan til svar du har fått! Jeg tror det sitter folk her inne som leter etter noen å TA her inne! Ta det helt med ro:) Du er ingen dårlig mamma! Det at du reflekterer over detdu gjorde synes jeg vitner om at du er høyst oppegående! Jeg har selv en toåring som jeg var hjemme med alene i dag. Vi var ut og kosa oss og hadde det egentlig ganske trivelig, men etter en hel dag med bare mamma så tror jeg han kjedet seg, så på ettermiddagen ble han helt tvertimot! Jeg endte opp med å sette han på stolen sin og si; "Her sitter du til mamma sier du kan komme å leke deg igjen!" Dette er vel årets blemme som mamma, men jeg tenker at er det ikke værre enn dette, så må de da gå bra:) Noen ganger blir det bare for mye, og jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din.

 

Nå er det vel jeg som kommer til å få pepper her inne, men jeg må innrømme at som mamma har jeg god selvtillit. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener, MEN er veldig mottaklig for gode råd! Fordi jeg vet jeg har MASSE å lære! Ingen er perfekte! Ingen er født ferdig mamma! Vi vokser med rollen:) Få deg en god natt søvn nå, så våkner dere begge med blanke ark og koser dere sammen! God mandag:):)

[Anonym bruker]

Hehehe.. for noe sludder!

 

Time-out frarådes på barn under fire år. Din toåring kan ikke konsekvensanalyse. Du har ikke skrevet noe som tilsier at ditt barn er en verdenssensasjon innen utvikling.

 

Det fungerer ikke selv om du der og da oppnår ønsket reaksjon. Det er det som oppnås på sikt som er det interessante. Detter går kanskje langt over hodet ditt?

[Anonym bruker]

Les noe av Jesper Juel,-han er en klok mann synes jeg:)

Og ja, jeg synes time-out er en uting. Personlig prøver jeg i det lengste å være vennlig og bestemt og ikke bli med på dramaet barn kan lage, ved å bli sint etc. Det er jo ikke noe å ta personlig. Jeg bestemmer det som er viktig, om de vil hyle og skrike er det helt greit. Det går over når du ikke gir det oppmerksomhet. Jeg har 5 barn, deriblant ett med ADHD(er også utdannet lærer). Så har øvd litt kan du si, både på egne og andres barn... Lykke til!

[Anonym bruker]

Det som funker aller best for å oppnå disiplin er å slå. Noen ting velger man bort selv om det fungerer aldri så mye.

[Anonym bruker]

les all fakta før du begir deg utpå dette du. jeg sier at han heller velge å slutte med det han gjør enn å sette seg i trappa og hvis ikke DET er pga konsekvensene han har fått tidligere vet ikke jeg. og dette er jo det som oppnås på sikt!så sorry. her feiler du

[Anonym bruker]

Igjen kommer du med sludder. Konsekvensanalyse er evnen til å vurdere konsekvensen av sin egen handling før handlingen er utført. Siden time-out ikke anbefales før barna har utviklet en viss evne til konsekvensanalyse (altså at denne evnen overstyrer impulsene) sier det seg selv at din to-åring anses for liten. Du har nemlig ikke en verdenssensasjon i ditt hjem.

 

Hvis du har tenkt til å fortsette denne diskusjonen kan du kanskje prøve å forsstå noe av temaet?

[Anonym bruker]

En hun over deg. Gutten din slutter fordi han vet han får en straff, that`s it! Og det er sikkert fint for deg, men på lang sikt er det dumt at han ikke skjønner mer utover dette, HVORFOR han får straff, HVA han har gjort galt osv. Det er han for liten til å kunne analysere. Jaja, sånn går det når unger får unger (tipper du ikke er gamle saken selv utifra intellektnivået ditt...).

[Anonym bruker]

tusen hjertelig takk til dere som gir meg gode råd og forståelse!

 

 

[Anonym bruker]

Vel, når spedbarn er i stand til å manipulere foreldrene sine er ikke steget langt til konsekvensanalytiske to-åringer >.