Er å ha det litt stramt, virkelig så ille?

[Anonym bruker]

Jeg så dette svaret i en annen tråd:

"Er bedre at du jobber og tjener penger enn at du lar barna vokse opp i et hjem med dårlig økonomi :)"

 

Der var problemstillingen at en mor måtte sende sine tre barn ibarnehagen, for hun hadde ikke råd til mer permisjon.

Noe jeg synest er helt greit. Jeg har selv barna i barnehagen, da vi begge jobber. Det er ikke det.

 

Men er det faktisk så ille å ha dårlig råd? Synest ofte det kommer hint om det her på sidene, at dårlig økonomi er det verste barna kan oppleve. Når jeg sier dårlig økonomi, så snakker jeg om en stram økonomi.

[Anonym bruker]

Tror ikke de som roper høyest her inne på siden, har så utrolig bra økonomi at de kan være hjemmeværende, ha barna hjemme fra barnehage og sfo, å allikevel ha råd til flott hus, ny bil, merkeklær (noe folk her inne er veldig bevisste på merker jeg), sydenreiser og you name it......

 

Tror ingen har hatt så veldig stor skade av å ha det stramt en periode. Selv har vi det nå... mener ikke at vi har dårlig råd, men har det litt stramt. Dette retter seg fra neste måned, å jeg har bare prioritert annerledes mens dette har stått på.

[Anonym bruker]

Det er ganske ille ja. Dårlig økonomi (stram økonomi) oppgis som grunn i et flertall av ekteskapsbrudd i Norge, det er også en av hovedårsakene til dårlig mental helse. Jeg tror det er ganske viktig, for folk som lever i nordiske land, å ha ordnet økonomi.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke barn har vondt av å ha foreldre med stram til moderat økonomi.

Kommer ann på foreldrene, tror jeg. Desverre er det jo slik at personlige egenskaper ofte blir definert utifra hva du eier og har. Helt feil.

Barna MÅ ikke ha Reflex utedress, eller uggssko!

Tror nok at barn i alderen 10år og oppover vil merke presset om å ha fine ting og et fint hjem, værtfall mye bedre en hva en 2-4 åring vil.

 

Synes det er trist at det er slik. Hilsen ei som bor i rekkehus på Ammerud.

[Anonym bruker]

Jeg vokst opp i et hjem med stram økonomi. Mamma jobbet 150%, vi så henne nesten aldri og når hun var hjemme var hun så sliten at hun nesten ikke orket noe. Jeg har mått juge på skolen om at skiene mine plutselig var borte på skidagen, men sannheten var at vi hadde ikke sjans til å betale heiskort.

 

Men jeg lærte meg tidlig å ta ansvar for egen økonomi. Jeg jobbet hver helg fra jeg var 12 år på en kro, sto i oppvasken. Senere syklet jeg rundt med reklame i tilegg. Jeg ble flink til å spare. Jeg tok utdannelse uten studielån, jobbet alt jeg kunne fordi jeg var livredd for å havne i samme situasjon.

 

Summasummarun---- Jeg ville ikke vært hvor jeg er i dag hadde det ikke vært for min stramme konomiske oppvekst.

[Anonym bruker]

Det var det verste i min barndom.

[Anonym bruker]

Klem!

[Anonym bruker]

Vi har stam økonomi, men jeg syns ikke vi har det så ille. Vi har begge valgt å ikke jobbe fulltid slik at vi har mer tid til barna. Ungene klager ikke på at vi ikke kan dra til syden og andre slike ting. Vi har ikke ett hjem som er fancy og flott, men vi har ett hus som vi alle trives i.

Vi kunne fint kjøpt oss ny bil, altså ta opp lån til det men vi velger å utsette det. Vi vil helst ikke ha så mye lån, og bilen vår duger godt. Alle syns det er så rart at vi bare har en bil, men vi trenger ikke mer og vi sparer masse på å bare ha en bil. Sykler er noen gine ting, som tar oss de fleste steder, ungene har gått av å ikke bli kjørt hele tiden.

 

Jeg er vokst opp i en familie som hadde god økonomi frem til jeg begynte på skolen. Da min mor skiftet jobb og inntekten sank med over 300 000 i året ble det en stram økonomi. Jeg har igrunn aldri tenkt på at det var så stramt som det var, vi prioriterte andre ting enn fancy bil og hus. Feriene var kun på hytta, noe vi alle ville og var fornøyde med. Det var bare mine venner som syns det var rart at jeg ikke ville til syden, ligge på hotell og den slags.

 

Vi får masse igjen for å ikke jobbe fulltid. Vi har unger som er veldig glade for at vi er mer sammen med de enn andre foreldre rundt her. Vi har tid til å være sammen med ungene og dems venner. Døra vår står åpen for de som vil komme, og det er mange som kommer. Det hører til sjeldenhetene at det ikke er besøk av nabounger her. Når mine barn sier til vennene sine at de kan snakke med meg om det er noe gir mye, jeg vet jeg har gjort ett riktig valg. Når vennene av ungene kommer til meg for å snakke om dere bekjymring for at foreldrene skal skilles, besteforeldre har dødd og de trenger noen å snakke med om livets små og store ting.

Jeg mener at jeg gir ungene viktigere ting enn hva penger kan gi dem. Sefølgelig hadde det vært godt med mer penger, slik at vi ikke måtte snu på så mange kroner men jeg tror ikke vi hadde blitt noe lykkeligere. Gjort ting enklere hadde det gjort, men for å tjene mer penger så mister vi mer tid med ungene noe vi ikke vil. Det er nå ungene er små og det er nå det er viktig å være her for de syns jeg.

 

Min mor stusser over matsmaken min, for maten jeg syns var best som hun laget er maten hun laget når hun var blakk. Billig mat av varer som alltid fant seg i skap og kjøleskap. Så for meg så betyr ikke det å være blakk at man skal spise dårlig. Vi har alltid mat i skap og kjøleskap, alltid ett lite reservelager.

[Anonym bruker]

Da vil jeg si at du hadde en bra oppvekst, om du ikke hadde verre problemer enn at dere hadde dårlig råd.

[Anonym bruker]

Vi har det stramt, men tror ikke ungene lider noen nød. Vi har tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen. Vi har bil som vi kommer oss rundt med.

Men sydenturer og den slags er det lite av. Tror ikke ungene merker noe særlig til lite penger, annet enn at vi ikke dro noen steder i sommer. Ellers mangler de ingenting.

 

Men da jeg var liten, så var vi rett og slett fattige! Tv hadde vi ikke, for lisensen var for dyr (og innkjøpet av tv'en var også altfor dyrt). Klærne mine ble enten arvet eller fra loppis. Jeg hadde EN barbiedukke. Vi bodde på loftet hos besteforeldrene mine, leien var at moren min gjorde alt husarbeid og andre ærend for dem.

Bil hadde vi ikke, og som oftest måtte vi gå fordi at bussen var for dyr. Leker fikk jeg kun til jul og bursdag og bursdagsbesøk til de i klassen var nok til å ruinere ukas middager.

En gang husker jeg at vi skrapte sammen alle småpengene vi kunne finne for å kjøpe mat til katten. Den fikk en boks leverpostei, for det var billigere enn kattemat.

 

Så nei, jeg tror ikke at ungene mine lider noen nød for at vi lever på budsjett mens jeg studerer. De har mye, mye mer enn det jeg hadde i min barndom.

[Anonym bruker]

Vi fikk 2 barn under studiene, levde på cirka 20 000 tilsammen hver mnd, inkludert barnetrygd. Valgte likevel å ikke jobbe på si da studiet var krevende og vi ønsket å tilbringe fritiden med ungene og heller ha det trangt økonomisk. Bodde trangt, ungene delte rom og barna arvet så og si alle klær fra søskenbarn. Gikk litt "sport" i å finne gode tilbud og planlegge hvordan vi kunne klare oss med lite. Vi var nesten aldri ute på cafe / byen, men koste oss hjemme med gode venner, var mange pizza-og-filmkvelder i helgene. Kjøpte lite klær til oss selv.

 

Nå er vi begge ferdigutdannet og tjener godt. Vi har riktignok oppgradert utstyr og bolig noe, men livsstilen vår er forbausende lik dengang. Vi var så lykkelige med lite penger, har ikke noe behov for å bruke mer i hverdagen.

 

Men merker at nå som ungene er større, er det mer krav til ferie, fritidsaktiviteter osv. SÅ det er kanskje enklest å leve enkelt med små barn...

[Anonym bruker]

Det er godt å høre, at de fleste ikke vurderer det som krise og dårlig oppvekst om man må ha et bdsjett, og prioritere på utgiftsiden. Jeg snakker egentlig ikke om fattigdom, at man knapt har til maten.

Jeg tenkte egentlig bare på at man ikke har råd til alt mulig, har det litt stramt. Ikke kan reise til syden hvert år, ikke kan gå ut å spise, at man må ha en måneds varsel før man går på teateret. Gjerne har en arvet spisestue, eller sofaen fra svigers.

[Anonym bruker]

Tror det kommer veldig an på hvordan man prioriterer, og hvordan man forholder seg til det i forhold til ungene. Om man hele tiden syter om at nei vi har ikke råd til å dra til syden i år heller, vil selvfølgelig dette påvirke ungene!

 

mamma og pappa hadde det litt stramt når jeg var liten, men det er først nå når jeg har blitt voksen jeg egentlig forstod det.

 

Selv har vi vel egentlig en "sund" økonomi, men vi er begge vokst opp i hjem der vi ikke sløser, og passer likevel på å handle på tilbud, bytter ikke sofa'n bare fordi den er blitt litt stygg etc. Jeg har gått i sikkert et år og hatt lyst på ny pc, jeg veit at jeg kan gå til nærmeste butikk å kjøpe en relativt dyr en uten å måtte snu hver en krone til neste lønning, men jeg har ikke gjort det fordi jeg egentlig ikke trenger det...

 

Har en bekjent som ALLTID er blakk, når vi begge har betalt for hus (for oss også lån på hus) vil jeg tro vi sitter igjen med omtrent det samme. Men de kjøper seg det de har lyst på, går på masse hundekurs, kjøper teknisk utstyr, dyre sportsklær etc som jeg bare kunne drømme om! Så ender de opp med å slite med å kjøpe mat de siste dagene før de får ny lønn. Når hun dukker opp på trening og klager for at hun ikke har spist (ungene får heldigvis mat!), får jeg meg bare ikke til å synes synd på henne! Men det er synd på ungene som må vokse opp slik!

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror absolutt ikke det er ille å ha litt stram økonomi eller kontroll på økonomien og hva utgiftene går til

 

En ovenfor nevnte at de begge har litt mindre stillingsprosent for å ha mer tid til barna og at de derfor har det litt strammere enn de ville hatt det. Det synes jeg er kjempeflott! Hadde selv en barndom der mine foreldre ikke hadde så veldig god råd, mamma jobbet deltid en stund og pappa jobbet hjemme, de hadde alltid tid til meg og søsknene mine. Det setter jeg utrolig stor pris på i dag og jeg har et godt forhold til foreldrene mine og føler fortsatt jeg kan prate med dem om alt.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man har muligheten til å ha romslig økonomi, så gjør jo de fleste det. Og siden det er greit for alle parter, vil man jo gjerne det. Selv om nei, det er ikke ille å ha stram økonomi heller.