Anonym bruker Skrevet 11. september 2010 #1 Skrevet 11. september 2010 Hva ville du gjort om dette var deg: Jeg og mannen min har samme arbeidsplass. Mannen min tok arbeidsgiveren vår sin side da jeg ble nektet opprykk pga graviditet. Arbeidsgiveren vår sa rett ut at det var kun pga graviditeten, det sa han til oss begge og selv om mannen min sa til meg at han mente at det var "litt dårlig gjort" ville han ikke gå inn til sjefen og protestere, ville ikke undertegne eposten hvor jeg protesterte mot behandlingen og påpekte at dette var ulovlig og generelt vært veldig kald mot meg angående dette. Jeg ble innkalt til samtale med sjefene etter at jeg hadde protestert på dette. De nektet plutselig for at det var derfor og de LØY som drittunger og fikk det til å høres ut som jeg var helt gal som anklagde de for dette.. Det føltes som et stort svik at mannen min oppi dette ikke gjorde noe som helst. Jeg hadde forventet at han som liksom skal dele livet med meg var på min side. Det hører med til historien at jeg mistet og etter dette fikk mannen min en høyere stilling i firmaet. Jeg ble presset til å si opp. Mannen min jobber fortsatt der og er gode venner med lederene som gjorde dette. Det er lenge siden nå. Men jeg føler meg så sviktet. Han var mer lojal mot jobben enn mot meg. Nå har han jobb, mens jeg er desperat jobbsøkende. Bittert. For all del, jeg er jo glad vi har noen inntekt, men skulle heller hatt en mann som var på min side...
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 11. september 2010 #2 Skrevet 11. september 2010 Jeg hadde blitt steik forbannade hvis det hadde vært min mann. Sjefene dine har faktisk gjort noe ulovlig, og at mannen din bare sitter passivt på siden og ser på er gale. Skjønner godt at du føler deg sviktet av din mann.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2010 #5 Skrevet 11. september 2010 oi, jeg hadde klart blitt fly forbannet og jeg tror jeg hadde vurdert langt og lenge hvorvidt jeg noen gang hadde kunnet tilgi min mann etter dette. Dersom svaret er nei, så hadde jeg nok gått fra han. Maken til mangel på respekt for sin kone. Dersom situasjonen hadde vært omvendt, så hadde han nok ikke blitt lenge.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2010 #6 Skrevet 4. oktober 2010 Jeg tok mot til meg i dag og fortalte ham hvor mye dette plager meg og at jeg ikke stoler på ham mer. Han lo det bort. Jeg lurer på å se meg om etter et eget sted å bo. Blir vel ikke mer enn et bøttekott eller litt stor pappeske, men det er bedre enn å føle seg verdiløs. Skulle så inderlig ønske at det var annerledes. Da jeg, som liten pike, drømte om min fremtidige familie og mann stod vi sammen i motgang, støttet hverandre og satte familien først. Er jeg en håpløs, urealistisk romantiker eller er det oppnåelig i det virkelige liv...
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2010 #8 Skrevet 5. oktober 2010 Det er sååå mange eksempler på hvordan kvinner behandles som mindre viktige enn menn. Menn står sammen, mot kvinner, selv om de ofte ikke er klar over det selv. Det bare er noe som gjennomsyrer hele samfunnet. Men det er helt klart oppnåelig i det virkelige liv å finne en mann som står sammen med deg og støtter deg. Du får tenke gjennom hva du liker/elsker ved ham, og hvordan dere ellers har det før du bestemmer deg for dra fra ham. men hvis dere fortsatt ikke har barn, og du er så mye tvil som det virker her, synes jeg du skal vurdere sterkt å dra nå.
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2010 #9 Skrevet 5. oktober 2010 Herregud, så du mener at han også skulle mistet jobben da? Da hadde dere nok hatt det fint...Du kan jo ikke forvente at han skal risikere jobben bare for at du ikke ble forfremmet.
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2010 #10 Skrevet 5. oktober 2010 Mannen din burde ikke ledd av deg. Men burde ikke du heller gått til en fagforening, eller arbeidsretten? Det er ikke greit for andre ansatte å føre kampen for deg.
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2010 #11 Skrevet 6. oktober 2010 Jeg tipper mannen din løy da han sa at sjefen hadde sagt at det var grunnet svangerskap. Da du gikk videre med det fikk mannen din panikk og i redsel for å miste jobben støttet han sjefene.
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2010 #12 Skrevet 6. oktober 2010 Fy faen dere er latterlige. Dumpe mannen pga dette lille tullet? Et svik som aldri glemmes. Fy faen de som holder med HI her må jo være særdeles skadet i hodet ved fødsel. Tenk om du var mannen hennes, med barn, hus, bil og gjeld og din frue begynner å lage kvalm og klaging på en ledelse. Det som hadde skjedd dersom din mann skrev under og var med deg på denne ferden hadde endt opp med 2 stk uten jobb og sosial trygd neste. Så ikke skyld på mannen hennes. Og det er jo vel kjent at graviditet ofte ikke er populært i privat sektor. Det er en pest! Og kun 2 idioter jobber på samme Arb plass. Hvem i helvete vil bo, sove og jobbe sammen? Må jo være noen som vil ha kontroll over mann konstant. Nei jobbe på samme plass er no dritt. Og HI, spørre din mann er egoistisk og dårlig gjort av deg faktisk! Prøve å tvinge han til å være rebell med deg og miste jobben. Du burde gått til en advokat eller tillittsvalgt. Idiot du HI!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå