Hvilken alder synes dere er "verst" hos barna?

[Anonym bruker]

og hvorfor?

[Anonym bruker]

2 årsalderen er herlig men litt slitsom. Man må passe på hver sekund. Det må man hverken med babyer eller 3-4 åringer.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Syns trassen er verst

[Anonym bruker]

Hvilken av dem, he he

[Anonym bruker]

Fra de begynner å gå til de begynner å forstå og respektere et "la den være", evt, "nei, ikke røre den"

 

 

[Anonym bruker]

de første 3-4 månedene!

[Tante Blås Squaw]

Aner jaggu ikke. Har unger på 12 år, 3 år og 1 mnd. Visst er det utfordende med trass og drama iblant, men syns ikke det er så ille.

[Anonym bruker]

Mellom 1 og 2 år.

Veldig mobile og null vett...

[Ugl@]

Til nå synes jeg den prepubertale alderen har vært verst, alt før det er barnemat i forhold. Joda, på en måte greit at de vokser til, og det er mye å glede seg over, men et hakk større utfordring når barnet blir en diskusjonssparringspartner som mangler erfaring, er sta, påståelig, hormonbefengt og hårsår....gruff...

[Anonym bruker]

Med den personligheten jenta mi har, så kjenner jeg at jeg gleder meg allerede....

[Anonym bruker]

Auda..Kjenner jeg begynner å få grå hår bare ved tanken på tenårene til vesla..tror aldri jeg har møtt et barn som er mer sta og temperamentsfull som henne.. Og hun er bare 2 år ennå..

[Anonym bruker]

Med tre barn i alderen 0 - 8 år, så må jeg si at jeg synes 2-3 år er den verste alderen.

Da er ungene litt for store, litt for små, viljesterke som få, ikke helt språksterke enda og den blandingen er litt av en prøvelse...;-) puh!

 

Gruer meg til min lille baby blir så stor og at vi må gjennom den alderen nok engang! Hehe

 

(Joda, de er superskjønne og sjarmerende også når de er 2-3 år. Men for meg som mamma så synes jeg at den alderen stort sett er slitsom!)

[Gjest Persille☠Kadalma]

Det er noe negativt ved alle årstrinnene, så vanskelig å svare på;-)

 

Heldigvis er det positive ting også da. Meeen, foretrekker der de er nå (blir 4 i oktober) fremfor det første året. Null søvn, spisevegring og flaskenekt hos ene jenta, utredninger, sykehus, operasjoner og generellt en masse dritt.

Trassen har vært slitsom, men på en helt annen måte. Lettere å takle ting når det blir litt mer enn 2 timer søvn om natta!

 

Tenårene bekymrer jeg meg ikke for, mine skal gå rett fra barn til voksne, også hopper vi over den biten. Er planen i hvert fall.

[Anonym bruker]

Med eldste så er det fra rundt 3 til der hun er nå (5), hun er så sta og dramatisk og har veldig selektiv hørsel veldig sutrete også til tider.

Det er en SLITSOM blanding. Heldigvis er hun veldig sjarmerende og god også, hvis ikke så hadde jeg nok måttet flytte ut på ubestemt tid hehe.

Yngste er 2,5 år og med henne så tror jeg faktisk at alderen fra nyfødt og frem til 1,5 kommer til å stå som den mest slitsomme alderen. Da hadde vi veldig problemer med søvnen bandt annet, og den eneste hun godtok var meg.

Hun er ufattelig sta hun også (hmm, lurer på hvem de har det fra), men hun er en helt annen type enn søsteren sin, mye mer avslappet og fornøyd med livet akkurat slik det er she goes with the flow..

 

Så derfor tror jeg det kommer veldig an på personligheten til barnet og ikke nødvendigvis alderen.

[Anonym bruker]

Den verste alderen er mellom 14 og 17 år. Forbanna egoistiske drittunger!

3-4 åringer i trassalderen er egentlig bare søtt i forhold

[Anonym bruker]

Er enig med ugl@. Datteren min er 12år.

[3 nøtter til Askepott]

Fra fødsel til de er 2-3 år. skulle ønske jeg fikk en 2-åring jeg, men det går ikke...Glede meg til babyen kommer, men føler det blir litt mindre stress når ungen kan si fra hva han vil og ikke vil

[Anonym bruker]

Fra 6mnd alder til 2år. Hatt barn som er tidlig ute med å krabbe og gå, så de har vært høyt og lavt fra de var 6mnd. Minsta klattret i hyller når hun var 6mnd. Krabbe kunne hun ikke, men klattre klarte hun med glans.

Stae har de også vært, så før de klarte å prate noe serlig var det masse hyl når de ble fjernet fra bokhyller eller andre ting de ikke fikk lov til.

 

Men skal vel ikke påstå at 6årstrassen var så morsom heller, jeg er veldig glad hu eldste akkurat er ferdig med den. Endelig hører hun etter og gjør ting som hun skal. Hun måtte alltid gjøre stikk motsatt av hva hun skulle i lang tid, skulle hun ta på seg jakka kledde hun av seg, alle klær var feil, for små for store, feil farge og igrunn alt var feil selv om hun selv hadde vært med å kjøpt den dagen føre.

[Anonym bruker]

Det første året er "værst". Da er ungene utrolig kjedelige, de gir minimalt tilbake og krever mye nattevåk. Etter det blir det bare bedre.

[Anonym bruker]

Det skrives klatre

[Anonym bruker]

0-1 år, uten tvil. Så kommer 4 års alderen. Min eldste er 8 år, så lenger har jeg ikke kommet, men vil tro 11-12 års aldere også kan være ganske tøff.

[Anonym bruker]

Helt klart klart fra fødsel - ca 2 år. Har fire barn i alderen 1 til nesten 13. Jenta som snart er tenåring er tidlig ute, så puberteten er langt kommet. Men allikevel er det for meg bare småtteri i forhold til den første tiden.