Å kaste ungenes ting...

[Anonym bruker]

6 åringen min er en skikkelig skrotnisse, som aldri kaster noe som helst. Har prøvd gjentatte ganger å forklare at alt kan vi ikke ta vare på av skrot - men for døve ører.

 

Det ender med overfylt gutterom, som ikke ser ut.

Nå har jeg sendt mann og barn på fjellet, og tatt en skikkelig ryddesjau. Kastet masse (for meg) skrot, men sikkert skatter for han.

 

Det være seg leker fra donald blader ol, macdonaldsleker, ødelagte leker, papirfly, pinner etc etc.

Han har ikke oversikten over hva han har, så jeg tror nok ikke det blir noe stort savn. Nå får han jo også mer plass og system i de tingene som er igjen - hele og fine.

 

Mange vil nok sikkert synes det er slemt, men jeg klarer ikke ha et slikt rotehus.

 

Hvordan løser dere ungenes samlemani ?

[Anonym bruker]

Har nok gjort akkurat det samme som deg oppigjennom årene;)

De siste årene har han måttet vært med selv - fra ca 7-8 år - å fått beskjed hva som er "søppel". Biler med tre hjul osv, McDonalds og Donald-effekter.

Nå i en alder av 11 år er han blitt flink å kaste selv når jeg sier det er på tide med oppryddning.

[Anonym bruker]

Samlemani er i noen tilfeller en sykdom (psykisk) og har faktisk lettere for å oppstå hos barn. Om det er dette som skjer hos dere, kan jeg jo ikke si noe om.

 

Har ei datter på 8 år, hun samlet på ALT! Kunne aldri kaste noe, og noe av "skroetet" var så betydningsfullt for henne, at hun gråt når vi kastet det.

Her ble det satt et system, etter bekreftelse av min mistanke om psykisksykdom. Hun prater med en terapaut om det. Men i hjemmet er det slik: skal hun få ha inn en ny ting, må noe av det andre bort, hun kan ikke samle på mer enn en bestemt mengde ting, går det over styr, så må mesteparten kastes, og vi leter opp en ny strattegi.

[Anonym bruker]

Jeg passer alltid på å rydde opp i sønnens saker når han ikke er hjemme. Kaster da ødelagte ting, sånne små ting som bare ligger å slenger og annet viss vass. Ikke fått noen spm om hvor er ditt og datt heller:-D Så de glemmer vel fort da...i alle fall sønnen min. Leker han ikke har lekt m på evigheter som er like hele settes i kjelleren. Men man må j ev bare snakke m dem å si at essverre så kan man ikke ta vare på alt og man må rydde vekk andre ting for å få plass til nye leker og for store gutter. Det har også funka om han er hjemme og det må ryddes unna. Kan jo være stas å bli med på ryddinga å diskutere hva man har blitt for stor for. Kanskje lage en skattekiste å sette i kjelleren m "rusk"???

[Tokatter_USA]

Når jeg tar en skikkelig ryddesjau hvor ting skal kastes (evt. gis bort til bruktbutikk), putter jeg lekene i en stor søppelsekk og setter den i kjelleren på ubestemt tid. Hvis noe av det blir savnet, kan det letes frem igjen. Hvis ikke, kan jeg trygt kvitte meg med den.

Noen ganger hender det at hun ser en "forsvunnet" leke på et gammelt bilde - da må jeg finne en pen måte å forklare hvorfor vi ikke har den mer.

[Anonym bruker]

Jeg gjør akkurat som deg,7 åringen min er også en skrotnisse med samlemani.

Hun merker ikke at jeg fjerner ting fra rommet hennes.

[Anonym bruker]

Jeg har fremdeles leker og ting fra min barndom, og elsker å sitte og titte gjennom dem fra tid til annen. Har også sagt fra til min far at om han skal kaste noe i barndomsheimen må han si fra til meg først.

 

Hva med å velge ut enkelte ting og putte det i en minnekiste? Skader ikke å ha en sånn på loftet som han kan velge å pælme selv når han blir eldre. Men det er ord fra en samler... :-)

[Anonym bruker]

takkars unge, tenk når han kommer hjem å ser at en av hans skatter er kastet fordi mor synes det er rot!

 

dette er rett å slett dårlig gjort, går ann å inngå et kompromi når han er så stor.

 

håper du har dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

HI her. Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet.

 

Vi snakker med han stadig vekk,og sier at den der skal vi ikke ha inn i huset, eller den og den leken er ødelagt etc.

 

Det han er redd for har han fått beskjed om å legge i skrivebordskuffen sin, og jeg har ikke kastet noe der selvfølgelig.

 

Men når rommet flyter, og han ikke fikser å få orden - da må jeg trå til. Han ser potensiale i alt, og vokser ikke fra noe. Til og med babyleker kan han velge å ha på rommet sitt, ofr det kan jo komme en dag vi får besøk av en baby...

 

Vi har esker på loftet med minner i massevis. Det er hele, pene leker som har vært elsket og lekt med. Men som jeg har sneket ut fordi de ikke er i bruk lenger. De skal vi selvfølgelig ta vare på.

 

Det som nå er kastet (setter sekken i garasjen) er etter min mening ditt. Ødelagte ting, papirfly og Mcdonaldsleker etc. Bestemoren til guttene er bladansvarlig i butikk, og kommer stadig drasende med fjas som hun har tatt ut fra bladene. Stas der og da, men de lekene varer jo ikke to timer engang.

Da MÅ jeg rydde opp i det rett og slett.

 

Han kaster ikke noe av egen fri vilje, har prøvd...

 

 

[Anonym bruker]

Meg og min mann har en ukes sommerferie hvert år som vi bruker til å rydde og kaste slike ting. Da er ungene på ferie hos sine andre foreldre. Ungene har igrunn ikke merket det noe serlig, bare hun eldste men hun tok hintet litt også. På det rommet var det masse som forsvant pga mye rot, søppel, tyggis hist og her på alle ting. Det rommet så ikke ut for å si det mildt.

 

Men ungene har blitt flinkere, de har begynt å kaste ting selv også når jeg er sammen med de å rydder av og til.