Er det noen her som er uføretrygdet?

[snutemamma]

....Hvor gammel er du og hvorfor?

 

Jeg spør fordi det ser ut som det går den veien med meg på sikt.....noe som jeg føler som et stort nederlag:(

 

Derfor ville jeg bare høre om det var mangei samme båt. Hvordan opplever du det?

 

Jeg er bare 31 år, og hadde aldri trodd at jeg skulle bli uføre så tidlig!

[marinas skatt]

Ja jeg er dessverre uføretrygdet.

Pga 3 ryggprolapser , fibromyalgi , astma , kronisk hodepine og migrene. Er under utredning for lupus ( sle ). Har hud lupus.

 

Ikke akkurat noen drømmesituasjon , men det er bare sånn det er.

Jeg er ikke lønnsom arbeidskraft.

 

Jeg hadde absolutt foretrukket og jobbe , men måtte kaste inn håndkle for flere år siden. Er 39 år gammel og har gått gjennom hele regla med medisinsk atføring , yrkesrettet attføring , arbeids utprøving , midlertidig uføre og nå fra 2008 varig uføre...

 

Man opplever vel og få uføre på forskjellige måter.

-For meg var det både en lettelse og en sorg....

Trøster meg med at jeg kan forsøke og jobbe igjen senere om jeg blir bedre.....

 

 

[lille sprelle]

delvis - ble det i 30-årsalderen pga bilulykke

[lille sprelle]

er ikke så lett å akseptere at man fra å være et overskuddsmenneske av dimensjoner og ja-til alt osv og så ha begrenset dagskapasitet.

 

Det viktigste er at man vet med seg selv at man har gjort alt - absolutt alt for å bli så bra som man kan være, selv om et koster år med trening og stadig kjedelig trening for å holde stand.

[snutemamma]

Nei det skjønner jeg!

 

Jeg synes det er vanskelig å finne overskudd til å ta seg av barna, og det er jo helt forferdelig. Av og til tenker jeg at jeg bare er hypokonder og at jeg umulig kan ha de smertene jeg har.....men jeg vet jo at det ikke er sånn...........!

[Gjest vinterbrud]

Hei, jeg er midlertidig ufør ,men jeg håper jeg blir varig ufør tilslutt.Jeg er snart 39 og hos meg er det medfødt.

I mars ble jeg ung ufør.Jeg oppfatter det som en lettelse å bli tidsbegrenset ufør.Nå kan jeg styre dagene mine selv etter dagsformen.

Lykke til med søknaden! klem fra meg.

[snutemamma]

Tusen takk for det! Jeg gruer meg litt til å gå igjennom alt med nav. Jeg vet at det ikke alltid er så enkelt med dem. Det er tøft noksom det er, og det blir tøffere dersom de ikke er litt hjelpsom og forståelsesfull!

[tannpuss]

jeg forstår deg så godt. Jeg går fortiden på 50% rehabilitering. Klamrer meg fast til jobben så godt jeg kan. Har veldig lite lyst å bli 100% uføretrygdet. Er masse frustrert fordi jeg føler at jeg noen ganger er "for sliten for barna". Spesialister sier at jeg ikke kommer til å bli bedre så målet mitt er å klare å jobbe 50%. Lykke til

[lille sprelle]

Hvis du har mulighet til det - la en person du stoler på følge deg gjennom møter osv i nav! Ikke gjør det alene!

 

Lykke til!

[Tante Blås Squaw]

Jeg er snart 32, og havnet på midlertidig ufør da jeg var 29. Da hadde jeg allerede vært på rehabiliteringspenger og attføring og masse annet, helt siden jeg var 19. Jeg jobber fortsatt MYE med å akseptere hvordan situasjonen min er økonomisk og sosialt - og i førsten følte jeg at det var et grusomt nederlag.

 

Kort fortalt har en traumatisk barndom gitt meg posttraumatisk stressyndrom, noe som ble verre da jeg hadde kreft for noen år siden. Jeg jobber med saken ;o) Men foreløpig er det umulig for meg å gå ut i jobb.

 

Jeg prøver å fokusere på hvor heldig jeg er som er i live fortsatt, og som kan tilbringe langt mer tid med ungene mine enn om jeg hadde jobbet. Jeg sørger for å ha noe å gjøre så ikke depresjon og elendig selvfølelse skal "ta" meg. Iblant er livet veldig godt, andreperioder skammer jeg meg for at jeg ikke er frisk og i arbeid.