Føler meg fanget :(

[Anonym bruker]

Er utenlandsk, kommer ikke overens med mannen min lenger egentlig. Har ingen venner, ingen nettverk - familien min bor på andre siden av verden. Sitter fast i et hus ut på landet, har ikke førerkort eller bussforbindelse. Er i permisjon med barn nummer 2.

 

Vil bare hjem. Det er ingen her som bryr seg om meg. Mannen min er norsk og familien hans støtter ham selvfølgelig, men har ikke noe lyst til å hjelpe meg.

 

jeg råtner her og dør litt for hver dag som går. Men jeg får selvfølgelig ikke lov til å flytte tilbake til hjemmelandet mitt med ungene mine og jeg drar aldri fra dem.

 

Jeg er veldig veldig glad i ungene mine og passer godt på dem. Men jeg hater livet mitt og savner familien min. Jeg bare håper at de aldri finner ut hvordan jeg egentlig har det.

 

Beklager utblåsning, har vært en ekstra tung kveld

[Anonym bruker]

Din mann og svigerfamilie høres veldig usympatiske ut.

Hva med å ta deg en lengre ferie sammen med dine barn til ditt hjemland nå mens du er i permisjon? Din side av familien ønsker sikkert også å bli kjent med sine barnebarn osv, og det kan være godt for deg å få komme deg litt bort å være en plass hvor du er lykkelig.

Kanskje du da kan komme hjem med friskt mot, og litt mer klarhet i hva du ønsker for familien din.

Om du er ulykkelig alene på landet, så kanskje dere kunnet flyttet nærmere byen?

 

Hvor er du fra da?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er det som er største problemet. Har ikke vært hjem i mange år, har ikke råd til det. Billetene er svindyre. Har faktisk ikke gyldig pass lenger en gang.

 

Vi prøver å finne noe nærmere byen, men får ikke lån i banken pga mangel på egenkapital - leter febrilsk etter en ny leilighet å leie, men det er alt for mye konkurranse på leiemarkedet. Har søkt i 8 måneder nå uten at vi blir valgt ut.

 

Får bare kommet meg ut av huset på lørdager for a handle. Helt utrolig teit situasjon, det vet jeg, men er fortsatt lei meg for det. Har ikke sett familien min i over 8 år. De har ikke sett barna mine engang.

 

Mannen min er helt grei, vi bare krangel om alt mulig rart, særlig dårlig økonomi. Men han har venner, jobb og familie og skjønner ikke hvordan det er for meg.

[Gjest]

Situasjonen høres ikke bra ut. Er det noe du kan gjøre for å få det bedre tror du?

 

Hvorfor kommer du deg bare ut på lørdager? Det hadde gjort meg sprø på null komma niks og det at du kommer deg ut er viktig for at du skal få deg venner og impulser som gjør hverdagen vakker.

[Anonym bruker]

Hvor bor du?

 

Ser ofte at folk her inne på bim/dib søker venner og nettverk. Kanskje du kan bli kjent med noe her?