Jeg er 21 år og gravid med mitt tredje barn... Abort?

[Anonym bruker]

For en uke side tok jeg en graviditetstest som sjokket meg. Den var positiv, noe som har satt meg i en forferdelig situasjon.

 

Jeg har store planer om å begynne å studere til neste år. Har tilrettelagt dette året for å komme inn på drømmestudiet. Men nå er alt forandret. Vil jeg klare dette mens jeg går gravid og har to barn fra før av?

 

Er det noen som kan si meg hvordan overgangen fra to til tre barn er? Jeg er livredd for å ikke få nok kontakt, eller tid med barna som jeg allerede har om jeg får et barn til.

 

Jeg har for all del ikke lyst til å ta abort. Tanken gir meg en klump i halsen. Samtitig har jeg ikke lyst til å beholde det fordi jeg er så ung, dårlig økonomi, har ikke masse plass (får jeg et tredje barn, vil det etterhvert dele soverom med sine to storesøsken) og pga studiene.

 

Teit spørsmål antar jeg, men er det noen som har råd til en rådløs jente??

[Anonym bruker]

Ei venninne sa hun visste jo hvordan hun ble gravid, er en med på leken må en tåle steken.

[Anonym bruker]

Beholdt det, man angrer aldri på ett barn, og ja du har nok tid og kjærlighet til alle tre. Har du samboer?har alle barna samme far? dette klarer du fint=)

[Anonym bruker]

Jeg vet godt at det er min egen feil at jeg er gravid. Det var ikke derfor jeg skrev innlegget.

[Anonym bruker]

Ja alle barna har samme far. Når sant skal sies, har meg og han jeg bor sammen meg hatt problemer i det siste, men siden han jobber såpass mye, vil nok mesteparten ligge på meg uansett..

[Anonym bruker]

Jeg ser stadig vekk her inne at folk skriver at ingen angrer på ett barn.

 

Det er da rart at jeg har møtt flere som angrer.

 

 

 

HI¨Hvorfor bruker du ikke beskyttelse?

 

Og ikke kom her og si at du både brukte pille og kondom. Det er det ingen som tror på lengere.

[Anonym bruker]

Jeg skrev virkelig ikke dette innlegget fordi jeg ville få kjennepreken om hvorfor jeg ikke har vært forsiktig nok!

 

Jeg har brukt kondom (nei den sprakk ikke). Han var inni meg to ganger (som i to rykk) før han tok på kondomen. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville bli gravid av det, men nå har det skjedd. Du kan tro hva du vil om hva jeg har brukt av beskyttelse eller ikke. Noen kvinner blir ekstremt lett gravid og det ser ut til at jeg er en av dem. Jeg fraskriver meg ingen skyld, jeg vet godt at det er min feil og at jeg burde være mer forsiktig. Men jeg hadde ingen intensjoner om at dette skulle skje.

[Gjest]

Har du mulighet til å vente et år med drømmestudiet?

Det er aldri forsent å studere...

 

Jeg hadde nok ikke tatt abort i din situasjon selv om økonomien er trang og forholdet må jobbes med.

 

Søsken har ikke vondt av å dele rom, tvert imot, det er bare koselig.

Og siden dere allerede har to trenger dere kankje ikke så mye nytt. Bare seng kanskje?

 

Er du i tvil kan du ta kontakt med Amathea

[Anonym bruker]

Takk for et fint svar! Vi har masse utstyr. Jeg er bare så redd for at det skal bli for mye med tre... Vet at folk kommer til å besvime når jeg sier at jeg er gravid med tredjemann. På en måte vil jeg egentlig bare ha en bekreftelse på at det komme til å gå bra, for jeg er så bekymret. Har tenkt å ringe amathea på mandag.

[Gjest]

Jeg glemte å svare på hvordan det er med 3 barn (senil).

 

Som 2-barnsmor er du temmelig erfaren så jeg tror ikke det vil by på store problemer for deg. Du er ung og forhåpentligvis sprek så du klarer fint å ta deg av en til. Man må fordele seg så godt man kan mellom alle barna, men som regel går det ganske fint. Og kjærlighet nok har man til alle! Det kommer som regel av seg selv

[Anonym bruker]

Sier som❤ ❤ ❤ ❤ : Kontakt Amathea. Du vil få bedre og mer konstruktive råd der.

 

Ønaker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Ja jeg er heldigvis sprek og ung Hvis jeg beholder det, føler jeg at det blir nesten som å hoppe utfor stupet! Ingen vei tilbake, med en panikk følelse, samtidig som jeg ville følt meg glad og fri fra å ta det utrolig kjipe valget (abort). Huff, jeg er så full av bekymringer. De menneskene jeg har sagt det til (utenom min mann) mener at det beste jeg kan gjøre er å ta abort. Men jeg vet at det vil bli så utrolig vanskelig å gjøre det...

[Anonym bruker]

Gjør det du føler er riktig.

 

Jeg har selv tatt sykepleien som alenemor.

Det gikk bra med barnehage og min mor som stilte opp som barnevakt i praksisperioden jeg jobba kvelden og litt natt.

 

Lykke til!

[Gjest]

Om noen besvimer så legg de i stabilt sideleie

 

Jeg har selv 4 og er så absolutt IKKE overarbeidet.

 

Bearbeid sjokket og ta en god prat med samboeren din.

Utifra det du skriver tror jeg du vil angre om du tar abort (og jeg er ingen abortmotstander bare så det er sagt).

 

Jeg kan ikke gi deg en bekreftelse på at det vil gå bra, men det høres ut som du har gode odds

[Anonym bruker]

En er 1, to er 10.

 

3 er ? vet ikke, men sikkert ikke verre enn to

[Lille-Pernille]

Jeg er i grunn ikke tilhenger av abort, men dersom du føler at du er i en vanskelig livssituasjon og at barnet ikke vil få det bra utifra livssituasjonen du befinner deg i så ja, kanskje det er det beste.

Imidlertid så tenker jeg at dersom du er en god mor til to så tror jeg du blir en desto bedre mor til tre;-)

 

Hva ønsker du å studere?

Så noen nevnte sykepleien over her. Er det veien du vil gå?

[Anonym bruker]

Takk ❤ ❤ ❤ ❤ ! Jeg skal huske på å legge dem i stabilt sideleie

 

Kan jeg bare spørre hvordan du synes overgangen fra 2 til 3 var?

[Anonym bruker]

Vet ikke om 3 er verre enn 2, gikk fra 1 til 3, men herlig med 3.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke skrive det i tilfelle noen begynner å kjenne meg igjen. Det er et seks-års studie. Så det vil ta lang tid før jeg har god økonomi!

[ungmortil3]

Forstår at du er i en vanskelig situasjon, er ikke lenge siden jeg selv satt og vurderte opp og ned og ikke ante hva jeg ville velge til slutt. Jeg er 19 (blir 20 nå i september), har en sønn på 18 mnd og fant ut for ikke lenge siden at jeg var gravid med tvillinger.

 

Jeg er ikke ferdigutdannet, har kun fullført vg1. Jeg hadde fått beskjed om at jeg hadde fått skoleplass og var kjempe motivert til å starte skolen igjen. Å skulle bli gravid igjen var absolutt ikke planlagt.

 

Jeg tenkte også som deg, vil jeg få nok tid på alle barna mine, hvordan skal jeg få plass, har jeg råd osv.. Jeg måtte sett meg inn i så utrolig mye. Finne ut av hva jeg hadde krav på økonomisk, hvilke muligheter jeg hadde til skole osv.

 

Skjønner at det er et utrolig vanskelig valg du må ta nå. Mitt råd til deg er at du bør sette deg ned og finne av økonomi, skole og hvor mye støtte/hjelp du vil fa av familie/venner.

 

(Jeg tar foresten studier over NKI nå, så akkurat det er kanskje en mulighet for deg også?)

 

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg .

[Gjest]

Jeg synes det var helt uproblematisk å gå fra to til tre, men det skyldes nok stor spredning i alder. For meg var den største overgangen fra null til ett barn. Å få barn er som du vet en stor omveltning, men når du først har fått de spiller det ingen rolle hvor mange du har, livet ditt er antagelig lagt til rette for de allerede

 

Mine to eldste var selvstendige og hjelpsomme da nr 3 kom og pga den store aldersforskjellen har jeg sluppet helt unna søskenkrangling også! Bonus!

Nr 3 og 4 er tette i alder og hadde det vært opp til meg hadde jeg fått alle 4 mye tettere.

Og som sagt, kjærlighet har man alltid nok av

[Anonym bruker]

Takk for konstruktive råd. Skal sjekke ut hjemmesiden til nki nå, har faktisk ikke tenkt på det før.

 

Lykke til! Jeg håper du får fullført skolen så fort som mulig og at du får den støtten og hjelpen du trenger

[Anonym bruker]

I en alder av 27 hadde jeg 4 barn, de tre siste kom på under 2,5 år. Ser at de tre minste har utrolig mye glede av hverandre. Selv var jeg hjemme med alle barna til de var 3 år, ser kanskje i ettertid at dersom jeg hadde hatt økonomi til det, hadde det vært greit med litt avlastning, da det å passe på 3 barn i alderen 0-2,5 år gav meg lite frihet til å være alene med minstemann. Skal du gå skole, har du kanskje mulighet for litt avlastning på dagtid for de to eldste?

 

Du er nok en erfaren mor når du allerede har to, så jeg tror ikke det vil by på problemer for deg å få en til. Mitt eldste barn var enebarn i 5 år, og jeg sa da at jeg ikke hadde tid til flere barn, for dette barnet krevde 100%.. Etter å ha fått 3 barn til, ser jeg jo at jeg deler oppmerksomheten mellom dem, så godt jeg kan. Klart jeg ikke klarer å gi hvert enkelt barn like mye som om de var enebarn, men de har jo også flere å få oppmerksomhet fra!

 

Angående å dele rom, her deler de tre eldste et soverom, største synes faktisk det er trygt å sove på samme rom som de minste, og brukte ikke sitt eget rom ( som vi derfor overtok). Personlig tror jeg det er viktigere for barna å ha flere søsken, enn å skulle ha alt det materialistiske til enhver tid.

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Sorry altså men......når du skriver innlegg på et anonymforum om såpass sensitive ting, kan du vel ikke forvente kun dille-tilbakemeldinger?

 

At folk reagerer på din livssituasjon må du nesten akseptere når du deler det slik.

 

Imidlertid kan folk selvfølgelig være konstruktive i sin tilbakemelding til deg.

 

Når det gjelder din situasjon, syns jeg ikke det høres så ideelt ut skal jeg være ærlig. Dårlig økonomi er jo en ting jeg personlig syns er viktig. Syns det er foreldres plikt å ha råd til de barna de skaffer seg, av respekt for barna sine.

Men nå vet jo ikke jeg hva du legger i dårlig økonomi heller.

 

Dersom du har to barn allerede, og er så ung som du er OG har kommet deg på drømmestudiet, kan det kanskje være det smarteste å gjøre og kanskje heller prøve på et tredje barn når studiene dine er ferdig?

Jeg mener ikke på noen måte at man skal se lett på en abort, men i blant kan det likevel være et bedre alternativ i visse situasjoner. Mest for barnet selv.

Du ER jo veldig ung, og har fremdeles tid igjen på å få flere barn. Bedre å kunne ta vare på de du har og mann og hjem og sette i gang med utdannelse mens du har viljen!?

 

At barna deler rom, er det ingen som lider noen nød av, så det hadde jeg ikke tenkt på.

 

Syns du virker som et veldig voksent og fornuftig menneske jeg, og i bunn og grunn kjenner ikke vi andre til deg og ditt liv. Er kun deg selv som vet hva som er best for dere.

 

Klarer du ikke å ta en abort, så ordner det seg som regel for det:). Som en over skrev, er det jo mange nettstudier du kan starte med feks.

 

Det ER mer tid med 3 barn, selv har jeg 4. Men det er absolutt ingen umulighet, og jeg har opplevd at barna har hatt glede av hverandre selv om jeg til tider har hatt dårlig samvittighet pga tid på hver enkelt.

Dessuten er dere jo to om dette og jeg antar samboeren din også kan hjelpe til med barnepass og hus med en baby til. Og barneutstyr har dere jo allerede!

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til med valget du har fremfor deg. Tenk deg godt om uansett valg, og så står du bare for det valget i etterkant når du har bestemt deg uten å angre. Det er bare bortkastet tid.

 

Det ordner seg:)

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er i en ganske så lik situasjon. Jeg skal begynne på studie til høsten, fant ut at jeg var gravid for 1 mnd siden, abort var diskutert, men jeg klarte det ikke. Jeg valgte å beholde. Jeg får barn i januar.

Jeg går nå på skole (og er fast bestemt på å fullføre) og jeg jobber og har 5 barn fra før. Jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare.

Dersom jeg kommer inn skal jeg studere til høsten, men det er bare deltid over 4 år. Jeg skal få det til.

 

Men dette er meg, mitt liv og mitt valg. Du må ta det valget som er rett for deg.

 

(og før noen kommer med et: JA, jeg brukte prevansjon, men ikke alltid det virker.)