20 år og alene-tobarnsmor? (deres tanker om det)

[Anonym bruker]

hva er deres syn på det?

 

når dere ser ei ung jente komme drassende på en unge i værste trassalder, og sammtidig er høygravid.. hva er det første dere tenker da?

[Anonym bruker]

Må man tenke så mye da? Ser jeg ei jente som er ca 20 år og har to unger på slep, tenker jeg ikke automatisk at hun er alenemor. Kanskje hun levna mannen hjemme. Uansett er det ikke opp til meg å dømme.

 

Men jeg kunne aldri tenke meg det selv (er 20 år og alene med én).

[Anonym bruker]

Ja, hva i alle dager tenker vi om dette? Dømmer hu, og er sååå sikker på at ungene utsettes for omsorgssvikt!! Stakkars unger som må vokse opp, og ha ei såååå ung mor!!!

[Lille-Pernille]

Dersom noen er alenemor til to i en alder av 20 så tenker jeg følgende;

 

- STAKKARS deg, du må ha det tøft!

- Heldige deg som har to barn (selv om jeg synes det er i tidligste laget)

- Håper du finner en fin mann som kan være en god kjæreste og som bryr seg om barna dine

- Håper du er en ressursperson, og at du har en sterk familie i ryggen

 

Eller er tanken at jeg bør dømme vedkommende nedenom og til en tilværelse basert på trygd?

[Anonym bruker]

tenker egentlig ikke så mye, om jeg hadde sett en på den alderen med unge i værste trassalder og høygravid hadde jeg ikke tenkt automatisk at hun var alenemor hvertfall. har selv gått rundt høgravid med en datter på nesten 3 år og selv er jeg bare 19år(snart 20) håper da inderlig ikke at alle som har sett meg har tenkt hun er alenemor, for det er jeg nemmelig ikke.

[Anonym bruker]

Tenker stakkars, glad det ikke er meg.

[Anonym bruker]

Dersom jeg var sikker på at hun var alenemor, ville jeg nok tenkt noe àla: "Uff stakkars jente, håper hun får litt avlastning i blant." Men det ville jeg nok tenkt om situasjonen gjaldt ei på 30 også.

Godt mulig jeg hadde tenkt samme tanke dersom hun ikke var alenemor også.

 

Er selv alenemor, dog ikke fullt så ung, har ei lita ei på to som til tider sliter meg fullstendig ut. Kan ikke å forestille meg hvor sliten jeg hadde vært hadde jeg vært høygravid i tillegg..

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med en mens jeg var 22. Det var tøft synes jeg. Men så spørs det jo hva du har å sammenligne med. Ei venninne av meg (også i 20-årene) er alene med 2. Men har det veldig bra. Mye bedre nå enn da hu var sammen med barnefaren som behandla henne dårlig pga han hadde ett rusproblem. Så det kan slå begge veier. Kanskje har du/hun det kjempeflott som alenemor og kan styret livet ditt/deres helt selv? Jeg ser veldig opp til hun venninnen min, og andre alenemødre. De/dere er hverdagshelter i mine øyne! <3 stå på <3

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke.. er selv aleine med 2 barn under 2 år.. er 21 år.

 

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor til to da jeg var 20. Hadde akkurat fylt år da yngste ble født. Er nå 21 og har ei på et og ei på tre. Synes ikke folk skal tenke så mye, det er mitt valg og min situasjon. Jeg blir gørrsliten av og til, men det går rundt og jeg kunne aldri vært jentene mine foruten. Det verste er vel egentlig at jeg savner en kjæreste, men det hadde jeg nok gjort om jeg var alene også:S

[Anonym bruker]

Det første jeg vil tenke.

Tror det vil være stakkars.

Ikke fordi hun er ung, men fordi jeg vet hvor slitsomt det er å være høygravid, og jeg vet hvor slitsomt det kan være med et barn o trassalderen.

Alderen på moren er jeg ikke sikker på om jeg ville lagt merke til en gang.

[Anonym bruker]

Helt ærlig? Jeg tenker stakkars, hun vet ikke hva hun går glipp av. Veldig fint å få unger når man har levd noen år som voksen selv og er etablert. Pluss man må ikke glemme at man kun er gang er ung og vill og kan være ansvarsløs og fri, får man barn i ung alder blir det aldri det samme, type "jeg kan reise når barna er store, da er jeg fremdeles ung". Det er ikke det samme.

[Anonym bruker]

Ville ikke tenkt noen verdens ting jeg:)

Jeg har selv vært alenemor i snart 3år (er 23år). Det er slitsomt noen dager, men jeg sliter meg heller gjenom amming, nattevårk, bæsjebleier og nå-trassalder, fremfor å dra ut på byn i helgene, drikke meg full og henge over toalettskålen dagen derpå.

Ser ikke helt at den totale umodene oppførselen skal være "å leve livet?!

[Anonym bruker]

Dere snakker om å gå glipp av ting fordi man får barn tidlig? Eksakt hva?

Jeg har utdannelse, jeg har jobb, jeg eier bil, jeg eier bolig.

Reise har jeg aldri brydd meg om, liker meg best på en strand i Spania. Jeg kan dra på cafe med venninner, jeg kan dra en tur på byn om jeg vil det. Klarer ikke helt å se hva jeg går glipp av? Og hvordan i all verden folk kan mene at de heller vil leve livet fremfor å være med barna?

Jeg var 20 da jeg fikk datteren min- ung ja, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg for ung:)

[Anonym bruker]

Jeg tviler på at du noen gang har opplevd den totale frihetsfølelsen når du backpacker gjennom Australia som 22åring. Selvfølgelig savner du ikke det da du aldri har opplevd det, men jeg ville ikke være uten slike erfaringer (godt og vondt).

 

Er det noe spesielt med at du har utdannelse, jobb, bil og bolig? Jeg er rett over 30 og ingen ville nevnt det. Kanskje fordi du er unntaket til den gjennomsnitts-20-åring alenemor?

[Anonym bruker]

Skulle man miste overlevelse innstinktet fordi man er alenemor?

[Anonym bruker]

Helt ærlig tenker jeg at hun nok ikke er den skarpeste kniven i skuffen.