Fikk plutselig litt panikk her, venter nr 2..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har planlagt å få to tette, det vil være ca 2 år mellom våre når minstemann blir født. Er nå ca 6 mnd på vei, og plutselig kjente jeg at panikken grep meg..

Vet egentlig ikke helt hva det er jeg har sånn panikk for.. men det gikk liksom plutselig opp for meg at om ikke så lenge så vil det være en bitteliten baby i hus samtidig som største på 2 år.. Har ikke barnehageplass til største av div årsaker, så kommer til å ha begge to hjemme! Er bare så redd for at jeg ikke skal klare det likevel:(

Har bare tenkt på dette som kos, og virkelig gledet meg og sett frem til å få en til, men nå går jeg mest å grubler og er litt engstelig igrunn =/

Enn hvis det bare blir så mye "pes" at det ikke blir en koselig barseltid sånn som med førstemann?

 

Noen med erfaring som kan fortelle om hvordan det er å ha to så tette? Hvordan er hverdagen deres nå, både før og etter permisjon?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad jeg hadde bhg til eldste da nr.2 kom.

 

Det går som du vet veldig mye tid til en nyfødt og da blir det slik at eldste må vente hele tiden.

[Anonym bruker]

HI her

 

Mente å skrive: "hvordan hverdagen deres var før,under og etter permisjon?"

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 17 mnder og ei datter på 3 mnder. Begge er hjemme hos meg. Var aldri aktuelt for meg å sette et så lite barn i barnehage da jeg alikevel er hjemme. "Alle" advarte meg, og foreslo barnehageplass til eldste. Jeg lurte "hva har skjedd med verden?" Skal jeg ikke takle å passe på mine egne barn?? Joda, det går veldig fint. Vi koser oss sammen alle tre, men jeg har det travelt. Sitter ikke mye i ro i løpet av en dag. Den ene avløser den andre hele tiden. Jeg forstår at de med begrenset arbeidskapasitet vil ha eldste i barnehagen. Du er nødt til å være innstilt på en hektisk hverdag. Du kan langt i fra belage deg på "en koselig barseltid sånn som med førstemann." Førstemann her ble dullet med hele dagen og lå mye i ammeputa på fanget og sov. Denne gangen har jeg ikke brukt ammepute en eneste gang. Jeg ammer på huska på lekeplassen, mens jeg sitter på gulvet og leker, mens jeg hjelper eldste med å spise, mens jeg rugger eldste i vogna i søvn, mens jeg bader eldste osv.. Og noen ganger må eldste vente, men det hadde han måtte gjort i barnehagen også. Det har han heller ikke vondt av. For hver dag som går koser eldste mer og mer med babyen, og det er helt fantastisk å se på. Jeg vil heller sitte på gamlehjemmet og minnes det, enn at eldste var i barnehagen mens jeg koste meg hjemme med den "nye" babyen. Jeg stiller meg selv i andre rekke for tiden, jeg rekker f eks ikke sminke meg eller vaske håret hver dag, men jeg tenker at det går greit for en kort periode av livet. Du må virkelig gå inn i morsrollen 100%. Med den instillingen kommer det til å gå over all forventning! Et råd er at man passer på å gjøre ammingen til noe positivt for alle tre, særlig i starten når det er en del amming. Se en film sammen, syng, les en bok, gi eldste noe h*n liker å spise eller noe annet eldste liker å gjøre som kan kombineres med amming. Det er viktig at eldste føler seg inkludert.

[Anonym bruker]

samme situasjon her..flere med erfaringer?