Blir gal...tror jeg

[Anonym bruker]

Jeg mann. Gift, flere barn med samme dame. Når det gjelder sex er vi såååååååå laaaaaaangt fra hverandre. Hun tar så å si aldri initiativ, de gangene hun gjør det er det på en sånn "klumsete" måte at jeg blir nesten flau. Når jeg tar initiativ passer det stort sett ikke, eller begynner snakke om andre ting. Turn off!

 

Jeg er leken, liker variasjon, litt trøkk. Hun, soft. Jeg klarer ikke å få henne til å bli mer leken og vill. Jeg syns det begynner å bli veldig kjedelig, og vi kommer på en måte litt i faresonen. Jeg kjenner at jeg begynner å bli sånn passe fokusert på en ting, og det gjør jo ikke saken særlig mye bedre. Snakke om det er egentlig bortkastet. Liker man det ikke, så liker man det ikke...

 

Er det rart at vi menn begynner å tenke på elskerinner å sånt. Det er jo såklart begges ansvar, men når det er kollisjonskurs delux, hva gjør man da?

 

 

Alle gode konstruktive innspill hilses velkommen. Tulleinnspill signert gjengmedlem(Ottar) kan egentlig bare holde seg unna. Blir for dumt syns nå jeg.

 

Hei så lenge!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din!!!! jeg er dame, men med et stort behov for sex, og heldigvis har jeg en mann på samme nivå. men jeg ser at det hadde blitt vanskelig for meg m en partner som aldri gadd å fokusere på sexen!!

 

Men på et punkt tar du himmelropende feil: du sier "snakke om det er egentlig bortkastet."... Ehemm hvordan i alle dager skal du få fortalt henne hvor viktig dette er for deg uten å snakke? og hvordan i all verden skal hun få forklart hvordan hun ser på dette hvis man bare tier??

 

Snakking er nøkkelen.. Du sier hun er "klumsete" når hun tar initiativet.. det kan jo rett og slett hende at hun egentlig vil, men at hun er sjenert og føler seg teit- at hun rett og slett ikke vet hvordan hun skal gripe saken an? Men når du sier at hun finner på unnskyldninger når du tar initiativet så virker det jo som hun har litt mindre sexlyst enn deg, ja,,

 

Leste en gang at det beste tipset en mann kan få mht forspill er husarbeid, og dte er egentlig sant! det er undervurdert mht forspill å bidra i huset.. Jeg aner jo ikke hva slags fordeling dere har hjemme, mht husarbeid osv, men jeg har merket på meg selv noen ganger at hvis hovedtyngden av stell m barn og husarbeid faller på meg fordi han ikke gidder å ta i et tak, så gjør jo ikke det akkurat at jeg får lyst til å rive av ham klærne og kaste meg over ham! Rett og slett fordi jeg blir sur, føler meg litt utnytta. Barn og hus er jo begges ansvar så lenge begge r i jobb. Og det er faktisk en ting å vurdere- vær litt "på"- ta initiativ i huset, vask opp, og vær oppmerksom mot henne- masser nakken hennes og si pene ting til henne. jeg blir alltid mye gladere om mannen min på eget initiativ gjør husarbeid (dvs jeg slipper å delegere), for det viser at han ser at husarbeid ikke er min jobb alene. OG at han gir meg positiv oppmerksomhet. Nå er ikke dette innlegget ment å handle om husarbeid, men jeg er overbevist om at mange damer som har lav sexlyst egentlig er utslitt, stuptrøtte og sure fordi de må gjøre "alt" hjemme. Selv har jeg en mann som er flink å hjelpe til, og oppmerksom, det hjelper!!! Vi har sex hver eller annenhver dag! men i perioder hvor jeg merker at mye faller på meg, så daler lysten litt for meg også, fordi jeg er så sliten

 

Men når det er sagt, så mener jeg virkelig at flere damer skulle prøve å være litt rausere i senga! INGEN er tjent m at man er knipen på sex- ved sex så kommer man nærmere hverandre, får tosomhetsfølelsen, bekreftelsen, blir mer fornøyd, det er godt for begge... ingen bakdeler m å ha sex.. Det hender jeg ikke er supertent, men jeg er likevel innstilt på å ha sex ofte, fordi jeg vet jeg blir sur om jeg går for mange dager uten..

 

Det du sier om elskerinne er bare dumt. Er du utro, så ødelegger du så utrolig mye. Enten må du jobbe for å beholde ekteskapet ditt- og det inkluderer mye prat med dama!! ikke gå i strupen på henne- da blir hun nok enda mer knipen, men forklar henne i detalj, rolig, at det ikke er holdbart for deg å leve m så lite sex. At hun må prøve å strekke seg litt for din del, om hun elsker deg! det synes nemlig jeg man bør.. Eller- så må du gå fra henne, om du finner ut at det virkelig ikke funker. mellomløsninger m utroskap osv funker ikke og er bare en dårlig ide,, Om du skulle være utro, og det blir oppdaget (hvilket det ofte blir)- så ødelegger du ikke bare forholdet, men også livet til ungene dine, da de ville måtte leve med foreldre som skilles som bitre fiender. Fortjener barna dine det... bare for at du skal få sex?

 

Prøver bare å sette ting i perspektiv. Virker som du og dama kanskje er glidd litt unna hverandre.. Unger, hverdag og jobber gjør jo sitt til at ting blir litt platt etter hvert, men jeg tror at om du kommuniserer dine behov til henne på riktig måte, vil hun skjønne deg, og bidra litt.. MEN- det forutsetter altså at du prøver å se hennes situasjon også, og bidrar med oppgaver hjemme som kanskje gjør henne sliten og lei.. det er dødstungt å ha barn, og spesielt om du føler du har mesteparten av ansvaret alene..

 

Så: en omsorgsfull/hjelpsom mann gir en glad og fornøyd kone.. Noe som borger for kos!! det er ihvertfall min erfaring. I tillegg er det selvsagt forskjell på sexlysten. noen har mye, noe har mindre. Men det finnes det jo også piller for i dag...

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Kan ikke forandre andre uten å forande deg selv, har jeg hør noen si. Det jeg skrev om elskerinne er noe som kommer til å skje, men i le av frustrasjon så kommer tankene. Et forhold på si vil aldri gjøre det forholdet en er noe bedre.

 

Klart jeg tar feil når jeg sier at å snakke om det er bortkastet. Men det er bare det at jeg har jo prøvd. Men det er liksom et ikketema. Hun liker i å snakke om det. Føler at det blir kritikk, men det er jo ikke det. Vil bare "løfte" det litt frem, snakke om det, bli litt mer åpne om det.

 

Blir jo ikke så åpen og ærlig selv heller, når man ikke har en god samtalepartner.

 

Nå det blir rutine og forutsigbarhet, da forsvinner samtidig noe av interessen. Er jo ikke spesielt spennende å vite hva man skal gjøre, fordi man vet hva som er akseptert og innenfor det som er greit å gjøre. Noe av det morsomme er jo å utforske, eller?

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg var på samme nivå som dere for et par tre år siden. Da hadde det vært rutinepreget og kjedelig i flere år. Mannen min kunne tenke seg sex hver dag...jeg var fornøyd med max en gang i uken.

Jeg tok aldri initiativ og vi hadde samme sex hver gang. De samme stillingene og det var kjedelig.

Vi snakket om dette...jeg forklarte med at det var ikke sex som interesserte meg når jeg hadde små barn.

I tillegg klarte jeg ikke å slippe alle hemninger... var ikke fornøyd med kroppen min (selv om mannen min syntes jeg hadde/har den flotteste kroppen i verden) osv. Har fått endret tankene mine om den etterhvert...

men jeg skjønte mannen min var oppriktig frustrert og jeg skjønte vel etterhvert at jeg kom til å miste mannen om jeg ikke gjorde noe.

Vi begynte å snakke litt om fantasier og leke litt med tanken om partnerbytte og swinging. Kanskje ha en annen jente med ol.

Da endret ting seg for meg. Vi opprettet en profil på et sexnettverk og jeg var inne og tittet der til stadighet...det pirret og jeg fikk større interesse for sex.

Vi har vel sex 3-4 ganger i uken nå. Har hatt et partnerbytte bak oss og et par besøk på swingersklubber. Jeg har blitt mer frigjort og gjør det meste i senga Jeg koser meg med sexen og vi har det gøy Vi utforsker og oppdager stadig noe nytt.

 

Konklusjonen min er vel egentlig: Snakk sammen og utforsk sammen. Prøv å finne på nytt sammen. Kikk på nettet SAMMEN og se om det er noen nye stillinger dere prøve. Ikke ta alt på en gang men utforsk litt innimellom. Spør henne om hvordan hun f.eks liker å bli slikket. La henne kanskje lære deg noen nye metoder som hun syntes er bedre. La henne vise deg hennes erogene soner . Bruk dem. Ikke bare konsentrer om underlivet. Jeg følte nemlig at mannen bare så på underlivet mitt og glemte resten av meg.

 

Ønsker dere lykke til med sexlivet. det er håp

[Anonym bruker]

Hei!

 

Forsåt deg godt, mannen min er vel lik deg.....he he:) Han kan ha sex flere ganger til dagen og tilfreds stille seg selv flere ganger! Han ble kjempe sint på meg når vi ikke hadde hatt sex på 2 dager!!!!! Jeg har slitt med å være utmattet og han forstod ikke meg at etter jobb, husarbeid og barn så ønsker jeg å sove når klokken var 12 og ikke være en sexy kåt kvinne. Det at han sa at han jobbet og derfor ikke kunne gjøre noe annet enn å lage middag, da hadde han gjort sitt ødela ganske mye for meg og det at han ble irritert hvis han ikke fikk noe hver dag ødela lysten enda mer for meg.

 

Nå er det bedre, han hjelper mer til hjemme, jeg er sykemeldt og har overskudd til min familie. Han blir ikke lengre irritert hvis vi ikke har sex en dag og det synes jeg er deilig. Jeg kan godt ha sex en dag i uka eller syv, men det skal være respekt for min og hans avgjørelse. Noen ganger kan en ha sex for å tilfredstille sin partner selv om en ikke er veldig lysten selv. Vi har masse leketøy, uniformer og bruker porno som piff i sex livet vårt i og med at vi har store forskjellige ønsker. Han synes det er trist at jeg ikke vil ha sex med andre, men der går min grense.

 

Finn ut hva hun liker, tenner på, dere kan kose mer sammen på kvelden uten at det skal føre til sex, da kanskje blir hun mer gira på deg siden du ikke gir henne noe;)

 

Masse lykke til og husk at selv om hun ikke ønsker seg like ofte som deg, trenger ikke bety at hun ikke ønsker deg!!! Jeg vil ha mannen min selv om jeg ikke orker å ha like mye sex som han:)

[Anonym bruker]

Hei

Ser jo at det finnes solskinnshistorier, men tror aldri vi kommer så langt at det blir masse "tjo og hei" i senga. Hun er ikke motakelig for det i det hele tatt. Sier jeg noe så er jeg aldri fornøyd. Har kommet inn i en tralt som er skikkelig vanskelig å snu. Alt er blitt så kjedelig, samme greia om igjen hvis en er riktig så heldig å slippe til. Jeg er jo en stor del av problemet jeg også, for jeg mister totalt lysten og gidder ikke å ta initiativ. Det blir jo ikke ålreit. Blitt så foregrepen at det er vondt. Jeg vet, at så lenge jeg ikke tar initiativ, så har jeg heller ikke lyst. Når jeg ikke har lyst, så blir jeg heller i skuffa. Men faktum er at det har blitt et så stort problem, at man etterhvert snart mister følelser. Får håpe vi klarer å jobbe oss ut av dette, gi det litt tid. Men det viktigste er å få snakket om det, så får sex være sex, man klarer seg uten i perioder.

 

God helg alle sammen!

 

HI

[.Ann.]

hei!

ser ut som dere har kommet inn i et vanskelig spor. forstår godt at du er frustrert. kanskje hun er det også?

 

syns du har fått noen gode råd her. kommer vel ikke utenom snakkinga.

men- for å se det positive. om en kan kalle det det- i denne situasjonen; så det at dere har hatt en periode der dere har vært litt langt fra hverandre seksuelt ( og kanskje også emosjonelt?) betyr jo at det faktisk MÅ finnes ting å utforske, og nye sider ved dere selv, og hverandre å bli kjent med?

 

jeg tror jeg først og fremst ville prøve å se tingene fra ulike vinkler, prøvd å forstå partneren. men det ser ut som, som du selv er inne på, at det kan være lurt å gå veldig forsiktig fram. det du forteller om at hun skjelden tar initiativ og du føler hun er "klumsete" kan jo tyde på at hun egentlig er veldig usikker på seg selv seksuelt? at hun har vanskelig for å slappe av og la ting gå naturlig?

 

først og fremst så tror jeg kanskje det kunne være en ide å snakke om hvordan dere ønsker å ha det seksuelt, altså hva vil du? hva vil hun? og se om dere kan finne en middelvei som begge syns er ålreit.

jeg forstår at du har prøvd, og det jeg sier her blir jo egentlig ren gjettning siden jeg kun vet der jeg har lest her.

men du vet- vi jenter har antenner, og om vi føler vi blir sett på som klumsete er det ikke akkurat noen turn on, da er det lett å trekke seg lenger tilbake, og gi opp.

kanskje må du akseptere å legge lista på et nivå som hun er komfortabel med, og heller ta deg en joggetur om det blir for ille. eller noe slikt. ( for en periode i alle fall)

kanskje klarer dere å finne en ny fortrolighet etter hvert om du gjør en skikkelig innsats for å få henne til å føle seg trygg seksuelt?

 

det er jo selvsagt ikke bare "din feil" at det har blitt slik, det er ikke det jeg mener. en er jo to om det. men når du tar det opp her, og så får jeg jo inntrykk av at du virkelig ønsker endring, å få et bedre forhold for begge. ja, jeg fikk bare lyst til å dele de tankene jeg fikk når jeg leste.

 

mja. i alle fall. lykke til.

 

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg tar det opp her er mest fordi jeg ønsker innspill fra andre. Jeg vet at jeg ikke er feilfri, og er mer villig til å ta min del for at vi har kommet litt feil ut. Det jeg ønsker mest av alt er sexuell kommunikasjon, at det går an å snakke sammen om problemet. Jeg forstår at dersom en dame ikke ønsker å ha sex, aller helst over en kortere periode pga. at hodet ikke er helt på plass. Med det så mener jeg at følelser styrer kanskje mer hos kvinner enn menn? Jeg er litt sånn i tankegangen, at dersom partneren min elsker at jeg leker med puppene hennes, slikker, biter, suger osv. så vil hun kanskje bli litt misfornøyd når jeg aldri gjør det! Til og med når hun vet at jeg vet at det er det beste hun vet. Gjøre litt for hverandre. Men vi er forkjellige, respekterer det altså.

 

Når sex blir et tema, og tatt opp, så blir det mottatt med misnøye. Hun sier noe slikt som at alltid skal det tas opp, ikke fornøyd, gjør alltid noe galt osv.

 

Det er slitsomt når det blir sånn, ikke konstruktivt, og jeg tar det bare opp noen få ganger før jeg går lei og ikke gidder mer. Det går over til irritasjon istedenfor. Så tar jeg det opp ved en senere anledning, bare enda mer irritert.

 

Når du har lyst til å være åpen og ærlig, så blir man stoppet, enkelt og greit. Når man aldri kan fortelle eller snakke om interesser, så blir man lei seg og lufta går ut. For sex er jo en interesse jeg har lyst til å dyrke, være litt gæern, utforske, leke, le sammen...

 

Det med å legge lista litt lavere og ta seg en joggetur er vel og bra, men over lang, lang tid er ikke det noen løsning - ikke for meg iallefall.

 

Jeg prøver alltid å ikke fremheve at sexpartner er klumsete, jeg finner meg i masse. Men noen ganger er det så ille at man bare må rettlede litt - er du riktig heldig så er det galt også.

 

Jeg har jo engang bestemt meg for at jeg skal leve sammen med denne kvinnen, men tar det for mye krefter og energi så er det veldig slitsomt. Er det verdt det?

 

Livet er ikke lett...

 

HI

[Anonym bruker]

har du prøvd å gi henne masse ros og koplimanger?

 

jeg syns det høres ut som hun trenger det.

 

altså ikke ta opp sex som et tema om hun bare feier deg av. men neste gang dere har sex så sier du masse fint til henne. som at hun er så sexy, at hun tenner deg og at hun gjør deg så godt. også holder du rundt henne og tar på henne og viser "takknemlighet"

 

selv om det sikkert er litt rart og unaturlig når alt er litt sånn dødt mellom dere, så tror jeg det kan få henne til å våkne og få mer lyst....

[Anonym bruker]

Sjelden jeg er inne på dette forumet, men fikk plutselig øye på denne tråden. En interessant problematikk som legges frem. Når partneren ikke vil snakke om skoen som trykker, hva gjør man da? Hvor mye skal man akseptere av hverandre, hva gjør man når man føler seg "inneklemt"?

 

Jeg synes situasjonen virker vanskelig og nærmest uholdbar for dere begge. Sex er viktig i et forhold. Selv om en må godta at det svinger, er det ikke noe særlig for noen av partene når det har gått så langt som det beskrives over her.

 

Det kan ikke være artig for dama heller? Hva er det som gjør at hun er så tilbakeholden og "klumsete"? Hvorfor har hun blitt så usikker? Hvordan var hun i starten av forholdet? Hadde dere det fint sammen da? Tilfredsstilte dere hverandre på en god måte eller ble det fort rutine? Når snudde det i såfall?

 

Er det noe du som mann kan gjøre for å gi henne bedre selvtillit? Det med komplimenter og mye positive tilbakemeldinger som en nevner over her høres ikke så dumt ut. Det å være tilstede for hverandre i hverdagen, gi oppmerksomhet, blikk, små kjærtegn som på en måte løsner opp stemningen. Sende ut signaler om kjærlighet og begjær, ikke skuffelse, surmuling og håpløshet. Da ser jeg for meg at partneren blir enda mer innesluttet og at sexlytsten nærmest blir fraværende. Vi kvinner tenker jo (altfor) mye og er var for sinnstemninger, tilbakemeldinger, blikk, ja, alt egentlig ). Det å virkelig se og sette pris på sin partner i hverdagen legger mye av grunnlaget for et godt sexliv.

 

Samtidig skjønner jeg veldig godt frustrasjonen til hovedinnlegger. Hva om alt dette er prøvd? Hvor mye skal du gi av deg selv og streve for at dere begge skal bli fornøyd? Kommunikasjon mellom dere om dette er nok alfa omega for å komme dere et skritt videre, er det noen måter å gjøre dette på uten å starte med "nå skal vi snakke om sex!!" (satt litt på spissen..) Det å nærme seg hverandre gradvis, nevnt over her, gå litt rundt grøten, flørte, ha det gøy, finne på noe artig sammen, noe sprøtt dere likte "i gamle dager" som ikke handler om sex, men om å finne tilbake til hverandre... Prøve å finne en felles gnist, et lite felles håp :-)

 

Masse lykke til, håper det ordner seg for dere!