Jeg har en gammel venn.

[Anonym bruker]

Jeg har en gammel venn som har vært ved min side igjennom de vonde og gode periodene av livet mitt. Mest ved de vonde, da har jeg kjent hans anker, så stødig så fast. Umulig å rokke ved.

Han er der om morgenen bak min dør, han sitter å ser på meg over mitt kjøkkenbord. Han holder meg i hånden på cafèbesøk.

Min gamle venn er alltid ved min side.

 

Når jeg snakker i forsamlinger sitter min gamle venn der, minner meg på ham hele veien.

Min gamle venn, det sitrer i fingre og verker i brystet. Min gamle venn bak iskalde øyne.

 

Han holder meg fast han slipper meg aldri, han gjør meg oppmerksom at han er her for å bli.

Jeg har aldri noe å si, for min gamle venn setter hendene forran leppene.

 

Jeg kjemper om pusten og faller i bakken, han slynger seg om meg som en blekksprut. strammer seg om som en slange, og kveler meg sakte men sikkert.

 

Min gamle venn.

 

I Mørket sniker han seg rundt min seng, jeg rister og gråter han står å følger med.

Våg deg ikke ut av sengen hvisker han, våg deg ikke ut av sengen.

 

Svetten renner og jeg skriker kom deg ut av livet mitt! kom deg vekk!

jeg hikster og saltet treffer min munn.

 

Stille hvisker jeg, min gamle venn angsten står alltid ved min dør.

[Anonym bruker]

Så flott og så trist.