Dere som mister venninnene deres i forbindelse med graviditet...

[Anonym bruker]

eller etter fødsel e.l

Hvor gode venninner var dere og hvor lenge hadde dere kjent hverandre?

[Anonym bruker]

Merkelig spm....

 

Mister man venner over noe slikt, så tør jeg påstå at det IKKE har vært ekte, gode venner !!

 

Til nød kan man "miste" noen "halvvenner", men da vil jeg heller si at man vokser i hver sin retning; en fortsetter livet med barn og den andre fortsetter livet uten. Men dette vil da være mer bekjente, enn GODE venner, og dermed ikke noe stort tap.

[Anonym bruker]

vi gikk på samme ungdomskole og videregående og var bestevenner gjennom de seks årene. Da vi begynte å studere ble det sjeldent at vi så hverandre. Da jeg var ferdig med studiene og jeg fikk barn ble det enda sjeldere. Nå tar hun aldri kontakt annet enn å si hei på facebookchatten. Hun kommer ikke på veninnekvelder som vi arrangerer sammen med mange andre felles venner, heller. Hun har isteden funnet seg fjortisvenner som fortsatt er interessert i å feste sammen med henne hver helg. Hver sin lyst ;-)

[Anonym bruker]

Mistet en del venner i sv skapet, folk som jeg hadde hatt et fint forhold til siden barneåra, sånt skjer. Så selvfølgelig, jeg har innsett at de kanskje ikke var så gode venner som jeg trodde..

[Anonym bruker]

Mister vel ikke ekte venner! Men når en er gravid eller nybakt mamma og den andre flyr på byen tre ganger i uken, har man litt mindre å snakke om en periode... Finner sammen igjen når den andre får barn, eller når barna til den første er så store at livet er litt "vanligere" igjen.

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg nesten ønsker å kutte ut noen selv. Etter at jeg ble mor så merker jeg at det er så vanskelig å være sammen med venner uten barn! Det er kjempe deilig å komme seg ut og ha en frikveld, men i min situasjon så sitter ungen ganske påklistra på meg, så er mest sammen med folk hvor jeg føler at jeg kan slappe av skikkelig med.

[Anonym bruker]

Jeg mistet min bestevenninne...Eller hun jeg trodde var min bestevenninne igjennom 10 år. Det er det mest sårende jeg har vært med på, men samtidig er jeg glad det viste seg nå og ikke om 10 år til. Hun er ikke barneklar, kjæresteklar, og fester egentlig ikke så mye heller. Men hun likte å være på farten med meg når jeg var barnløs. Når jeg ble gravid, var hun den første vi fortalte det til, og hun tok det ikke bra. Spurte om jeg ikke skulle ta abort, og ble mer og mer fraværende. Tilslutt fant jeg ut at hun flyttet fra byen, og siden har jeg ikke sett henne, eller snakket med henne. Hun skuffet meg veldig!!! Litt av ei venninne..... Har heeeeldigvis 4 andre nære venninner som jeg stoler 110% på, ved å bevise at jeg ikke blir bortprioritert bare fordi jeg har barn, og ikke de. De er verdens beste.

 

Mitt tips...Luk ut ugresset, så de ordentlige blomstene kan få blomstre

 

(ikke bruk tid på ubruklige venner, når du har andre du kan bruke tiden din på)

[Anonym bruker]

Jeg fikk tidlig barn og enda er det kun en annen jeg kjenner som har fått barn etter meg.

Venninne mine (som jeg har kjent siden skolealder) syntes det var vanskelig å forholde seg til meg som ikke lenger orket å sitte på cafe i ubehagelige stoler til langt på kveld med dem som røyka rundt meg og drakk vin og kosa seg hver ukedag, og da jeg fikk barn forsvant de bare.

Prøvde ofte å invitere dem hjem til meg, med på tur, shopping eller andre ting, men det var vel ikke så stas med en baby på slep tenker jeg.

 

Nå ahr jeg fått mange nye venner som jeg er utrolig glad i og som er glad i meg og datteren min og forstår at selv om jeg ikke kan være med på alt vil jeg gjerne være med på NOE ;o)

[Anonym bruker]

Vi var bestevenninner, og hadde vært det i 9 år... Jeg har hjulpet henne igjennom mange kriser i hennes liv, men da jeg trengte henne stakk hun... møkkakjærring!!

[Anonym bruker]

Hun fortalte athun ikke ville ha mer med meg å gjøre pr tekstmelding.. så korrigerer meg selv i innlegget over.. hun jeg trodde var bestevenninne. Vi hadde ei god felles venninne, som etterhvert sendte meg ei svært ufin melding på fb, der hun fortelte at hun ikke ville ha mer med meg å gjøre. Begge har blokkert meg på fb, og gjør alt de kan for å ikke treffe meg. Vet egentlig ikke hva som var grunnen til dette heller..

[Anonym bruker]

Jeg mistet en veldig god venninne da hun ble gravid. Jeg gjennomgikk den største krisen i mitt liv, og selv om hun de første dagene var veldig støttende så tror jeg ikke hun kunne forstå hvor vondt det faktisk var, og selv når det største sjokket la seg så var smerten uutholdelig for meg. Så en morgen midt oppi dette ringte hun å vekket meg for å fortelle meg at hun var gravid.

Jeg taklet det veldig dårlig at hun forventet at jeg skulle glede meg over det, samtidig som jeg gjennomgikk mitt livs krise, selv om jeg forstår veldig godt at jeg var den hun ønsket å fortelle det til. Det var også veldig vondt da det at hun også skulle få barn betydde at jeg ble den eneste barnløse igjen av vår omgangskrets, og mitt ønske om barn var også veldig stort.

Hun forsto ikke min reaksjon, og reagerte med å bli sinna og sur istedet for å utvise litt forståelse. Jeg kunne nok også reagert annerledes, men jeg hadde ikke foutsetninger for det på daværende tidspunkt. Det hadde gjerne ikke hun heller.

Det endte med at vi hadde en voldsom krangel over at ingen av oss forsto den andre sine følelser og behov, og kontakten ble kuttet. Hun flyttet til en annen by, og det var det.

 

Vi hadde forøvrig visst hvem hverandre var fra barneskolen av, ble venner på ungdomskolen, og var stort sett uadskillelige fra vidergående og frem til det tidspunkt.

Trist, men slik er nå livet... Så man kan ha vært veldig gode venner og fortsatt miste venner i forbindelse med graviditet. Selv om det i mitt tilfelle også var flere ting som spilte inn, og en graviditet alene ville ikke hatt et slikt utfall.