ååå lille..

[Anonym bruker]

 

hei.. jente 25 her, å full av mamma hormoner..

 

er spreng klar for å få en liten en i livet mitt.. men samboeren sier "ikkeeNnå"

 

tanken om å "glemme" pilla, har streifet meg en del ganger, men jeg vil jo vente på han å..

det plopper jo opp barn i alle kanter rundt oss...

 

hva synes dere.. skal jeg vente på han, eller har dere råd i ventetida????

 

håper på mange gode svar..

[Anonym bruker]

Ja jeg har et råd i ventetida, vent ) Vent til mannen er klar. For å glemme pilla er bare dårlig gjort! Bruk heller tid på å prat om det, hver sammen med venner med barn osv så han blir vant med tanken, og det å være sammen med unger. Så kommer det seg nok etterhvert! Du får glede deg på venninnenes vegne og kose deg som "tante" og barnevakt så lenge!

Du er ung og har god tid

[Anonym bruker]

Du ville nok ikke vært første dama som "glemte" pilla, men det er jo mye mer moro å planlegge sammen. Jeg tenker at det må være litt ille å skulle fortelle en mann som ikke er klar for barn at du er gravid til tross for at han trodde du tok pilla, i forhold til å sammen kjøpe graviditetstestene, vente forventningsfullt sammen og JUBLE når den er positiv i stedet for å snike.

 

Er dere enige om at dere skal ha barn en gang? Har han sagt det eller sier han bare nei? Kanskje det hjelper om dere avtaler noe konkret?

Som at når du har fast jobb og ikke er i prøvetiden, når han er ferdig med utdannelsen, dere har x antall kroner på sparekonto eller hva det nå er som gjør at det ikke passer å få barn nå...

 

 

[Anonym bruker]

Sett dere ned sammen og lag en for og imot liste ;-) det gjorde vi da jeg var klar og han ville vente, og lista ble full av for argumenter, så da ble det småtroll! Det viste seg også at vi måtte prøve nesten et år før det klaffet, så jeg er glad vi ikke ventet lenger. Var like gammel som deg da vi startet prøvingen ;-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg syns 25 er en perfekt alder å få barn i, jeg var selv 22 da jeg fikk mine.

Lurer du han kommer det bare til å falle tilbake på deg senere, ikke en lur avgjørelse..snakk om hvor lang tid han tenker dere må vente og prøv å inngå et kompromiss. Hva er grunnen(e) til at han vil vente?

Økonomi, utdannelse etc, eller er han bare ikke klar?

 

Jeg må si noe som kanskje ikke virker så hyggelig...men ut fra måten du formulerer deg og skriver på, virker du som en veldig ung og kanskje ikke så moden 25-åring..