Klukkhøna Skrevet 9. september 2010 #1 Skrevet 9. september 2010 Var ferdig med barn jeg, aleinemor i 3 år.... men nå er situasjonen snudd på hodet:) Ny mann og nytt barn.. håper vi! Er det flere der ute som trodde de var ferdig og plutselig befinner seg på "startstreken" igen?
Not a quitter ♥ mamma til to♥ Skrevet 9. september 2010 #2 Skrevet 9. september 2010 Hadde du spurt meg for 5 år siden hadde jeg svart at jeg var ferdig med barn Nå ser jeg frem til å starte på nytt med ny mann, storebror blir 12 og jeg føler meg helt fersk i faget igjen hehe. Jeg kunne til og med vurdert 2 om de kom veldig tett, men jeg ønsker ikke strekke meg lengre enn 35 pga økende komplikasjonsfare osv.
Not a quitter ♥ mamma til to♥ Skrevet 9. september 2010 #3 Skrevet 9. september 2010 35 år altså hahaha - surrete 33-åring -
Klukkhøna Skrevet 10. september 2010 Forfatter #4 Skrevet 10. september 2010 Rart å føle seg fersk i faget ja:) følte meg mye mer selvsikker når eg var 21 og gravid enn nå når eg er 30 og prøvende. Plutselig er det "på tide" hvis vi har tenkt å få flere... wåw plutselig var vi kommet SÅ langt i livet hehe. Mange tanker som svirrer, noen "forbudte" også...som dette: Om jeg får barn med denne mannen og forholdet ryker så er jeg "av markedet" en gang for alle... mange menn vil tenke seg om gaaanske mange ekstra ganger før en innleder noe med ei som har barn med 2 forskjellige menn! Ikke det, jeg vil ha den mannen jeg har:) men har jo opplevd å bli gått i fra med to barn en gang før og den sitter jo i. Tenk å være så heldig å (kanskje) få oppleve dette igjen!
*Lissi* Skrevet 10. september 2010 #5 Skrevet 10. september 2010 Trodde jeg var helt ferdig etter jeg fikk to barn med min eks. 4 år senere var jeg gravid med min nye samboer. Nå venter vi snart vårt 3. barn sammen:-)
cadence Skrevet 10. september 2010 #6 Skrevet 10. september 2010 Har ei jente født i -00, og ettersom årene gikk ble flere barn mer og mer fjernt. Adopsjon kunne jeg vurdere, men egne? nope... Så ble jeg gravid med ny sambo, og om 52 dager venter jeg min nr 2, og han sin første:) Ting blir ikke alltid slik man hadde ment hehe:)
Klukkhøna Skrevet 21. september 2010 Forfatter #7 Skrevet 21. september 2010 Dytter denne oppover... vil dere dele noen tanker om dette med å ta valget på å satse på barn med ny mann? ble fryktelig såret og fikk noen tøffe år som alenemor og dette sitter i selv om jeg drømmer om barn med min nye mann... egentlig er jeg vel ute etter å høre at andre har tenkt på det samme;)
Magica-von-Tryll Skrevet 21. september 2010 #8 Skrevet 21. september 2010 Har også bestemt meg for å satse på nytt. Min sønn er 12 år, og vi prøver til på en spire til sommeren mest sannsynlig. Trodde lenge at jeg ikke skulle ha flere barn, men nå når jeg kjenner hvor godt det kan være å ha en samboer som stiller opp så vet jeg at det er riktig å få en til. Jeg vet også at min samboer kommer til å bli en fantastisk god far som ikke svikter barnet sitt. Far til min første stilte aldri opp, og jeg har vært alenemor i ordets rette betydning fra han var ett år til jeg møtte sambo for noen år siden. Hadde aldri fått flere barn hvis jeg ikke stolte på at det var en som kunne ta vare på de vi fikk. Hvis man er i tvil på forholdet kjæresten eller hvordan livet blir etterpå så kan man like godt la det være.
Klukkhøna Skrevet 22. september 2010 Forfatter #9 Skrevet 22. september 2010 Godt sagt:) jeg tror jo dette blir fint, men å stole på sine egne følelser etter å ha oppdaget at man har valgt feil en gang før synes jeg allikevel er vanskelig. Må vel bare gi det tid.... Litt sårt for han å høre min forklaring, han skulle nok ønske jeg kunne "kaste all bagasje"
Magica-von-Tryll Skrevet 22. september 2010 #10 Skrevet 22. september 2010 Skjønner jva du mener. Opplevde vel ikke at jeg valgte feil føsrte gang, eller at jeg ble føt bak lyset. Graviditeten var en ikke planlagt en, og jeg var ung. Allikevel va det sårt at barnefaren ikke stilte opp. Skjønner at det er enda mer sårt når man i tillegg har trodd at faren skulle stille opp. Vi kan vel aldri få garantier på at ting blir bra, selv om vi i kjærligheten er sikker. Ting forandrer seg alltid på en eller annen måte. Ønsker dere allikevel lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå