Please: syns dere jeg overdriver???

[hamila]

Lille poden på 11 måneder skulle starte på barnhage denne uken. Vi hadde en dag med tilvenning og skulle egentlig dra tilbake dagen etter. Men da jeg kom hjem begynte jeg bare å grine ved tanken på at min lille skulle tilbringe så mye tid med fremmede mennesker. Jeg taklet det ikke, det var for mye for mitt lille mammahjerte og jeg og min mann bestemte oss for å vente til han ble større.

 

Jeg er student og har et par eksamner til jul, min manns permisjon har tatt slutt... Jeg prøver å få det til på en eller annen måte, få noen til å passe på ham når jeg har forelesninger. Ellers jobber ikke faren hver dag, så da kan han passe på den lille innimellom. Men jeg tenker på om jeg vanskerligjor det hele siden vi har muligheten til å sende ham på barnehage. Men om det ikke kjennes riktig for meg(og faren) bør vi vel lytte til våre hjerter???

 

 

 

[Gjest]

Kjennes det riktig ut å vente så gjør dere det siden dere har mulighet til det

[hit og dit]

Om du ikke vil ha han i barnehagen så finnes det alltid andre alternativer. Kan du ha korte dager, tre dager i uken? Alternativer om du ikke finner pass.

 

Vi hadde jenta vår i barnehage når hun var 15 mnd, og jeg studerte. Den barnehagen var veldig fleksibel på levering og henting, så hun hadde veldig korte dager, mye fri og men innimellom litt lengre dager når jeg måtte lese. Dette var i utlandet, og jeg opplevde dem mer fleksible enn jeg opplever norske barnehager. (Ulik struktur på dagene her og der, så jeg forstår jo at de norske må ha litt strengere regler).

[hamila]

Takk for svar!!

 

Nei,jeg er generelt litt skeptisk til barnehager,men hvis man ikke har noe valg må man jo.

 

Dessuten så var de ikke så veldig fleksible. Jeg sa klart ifra at det ville bli veldig korte dager,og at fri 3 dager i uken,Men de sa han burde komme hver dag!Også mente avdelingslederen at jeg burde slutte å amme....det er vel ikke hennes sak??!!!

 

Det vil bli vanskelig fremover,men vi må få det til på et vis. Jeg reagerer bare på det som jeg opplever som barnehagepress,det virker jo ikke som om det er sosialt akseptert å velge å holde ungen hjemme.Det er da ikke så gale?

 

Når syns dere det er en passende alder for barn å begynne i barnehage??Supertakknemlig for svar

[Gjest]

Her ventet vi til lille var 1,5 før han begynte i bhg. Synes det var passe alder. Vi hadde også muligheten til dette økonomisk. Må man så man. Jeg vet at lille hadde hatt det fint der hvis han var 12 mnd også. Veldig fornøyd med barnehagen.

GrunneN til at de sier han burde være der oftere er vel at mange barn bruker laang tid på å bli trygge når de ikke er der hver dag. En i bhg til lille var kun 3 ganger i uken, og ble vel ikke varm i trøyen før han nesten hadde gått der ett år..

 

 

[lille sprelle]

Jeg tenker at egentlig har ikke så små barn noe å gjøre i barnehagen - ihvertfall ikke full tid!

 

Dere har plassen, bruk den som dere lyster!

 

Tiden med spedbarn og småbarn kommer ikke i reprise!

[Gjest]

Merkelig utsagn at du burde slutte å amme! Det har hun ingenting med!!

 

Selv liker jeg å være hjemme med mine lengre utover det vanlige året. Planlegger det godt slik at det går økonomisk. Noen forsakelser har vi gjort, men vi lider ingen økonomisk nød.

 

Mine har begynt og begynner når de er mellom 1,5 og 2,5 år. For oss er det riktig

[Piipii]

Jeg tror de fleste foreldrene syns dette med bhg start er litt vanskelig, men som regel går det jo veldig bra.

 

Syns barnet ditt det var ok å være der da?

Tror barn generelt har det bra i bhg, de lærer mye og får mange nye venner. Barnet trenger litt tid uten mamma og pappa også.

 

Skjønner godt at bhg reagerer på at barnet kun skal være to ganger i uken, det blir jo vanskelig både for barnet og de ansatt å forholde seg til. I hvert fall i starten. Hva med heller å ha kortere dager?

 

Når det er passende for barnet å begynne er jo veldig forskjellig da. Mine begynte når de var 12 og 15 mnd og det har gått supert fra dag 1. Og både barna og vi har følt oss veldig bekvemme med det.

 

Så jeg ser omtrent bare positive ting med at de går i bhg.

 

Det med at du må slutte å amme har vel ikke de akkurat noe med. Ammer du han på dagen også? For skjønner det kan være vanskleig hvis du skulle kommet innom bhg hver dag for å amme.

 

Men som sagt du kjenner barnet ditt best selv og hva dere føler. Så dette var bare min mening.

 

[♥Love is in the aiR♥]

Uff, skjønner deg godt!

Jeg valgte å være hjemme utover perisjonstiden. (Heldigvis hadde vi muligheten til det....) Nå er største på 3år begynt, og hun storkoser seg der:) Men jeg er fremdeles hjemme med lille på 20mnd. Hun er nok klar, og kunne sikkert begynt nå i høst hun også, men nå fikk vi selvfølgelig ikke plass;-P Du må gjøre det som føles rett for deg! Og om du vil ha han hjemme litt til og har muligheten til det, så er det jo bare å gjøre det:) Heldigvis var "vår" bhg fleksible på levering/henting.

Hun sa det så fint: " det er din unge som du leverer og henter når DU vil" =) Men har jo hørt at andre bhg er strenge på det med "kjernetid"

 

Lykke til med valget=)

[hamila]

Tuuusen takk,alle!!

 

Han hadde det egentlig ganske greit den ene dagen vi var der.Han liker å være med andre barn..men jeg så for meg at han sitter der og lurer på hvor mamma og pappa er..han har jo vært sammen med oss 24/7 og jeg er litt redd for at det skal være traumatisk for ham

 

Jeg er litt overfølsom,da..vil gjerne ha ham hos meg så jeg vet han er trygg..men jeg tror nok alle mødre har det slik. Dette er søren meg ikke lett...

 

 

Ang. amminga.Jeg ammer ham på dagen også,men hun hadde ingen rett til å be meg slutte å amme,syns jeg.

 

Jeg håper at jeg en dag vil være 100% trygg på å ha ham i barnehage og være bekvem med det..

[*Rutletutt*]

Hvis du har muligheten til å ha han hjemme, og helst føler for det, ville jeg gjort det. han er enda liten. Min erfaring er at mamma (og pappa) har det verre i forbindelse med bhg-start enn barnet;-) Jeg syns de første dagene var tøffe, da jeg skulle overlevere min lille skatt til ukjente voksne vi ikke kjente...men det snudde snart, for jeg så hvor godt han trivdes og ble tatt vare på. Det at en ikke fritt kan levere og hente som en føler for har jo noe med rutinene i bhg å gjøre, at man har måltider og ofte turer eller aktiviteter i kjernetiden. Det å ha ham bare noen dager i bhg hver uke, tror jeg ikke er så lurt. Da kommer han dårligere inn i rutinene i bhg og trenger lenger tid å venne seg til situasjonen. Evt kan du jo ha ham kortere dager, men hver dag.

 

Alle foreldre har det nok litt tøft når førstemann starter i bhg, særlig når de er såpass små. begge mine starter rundt året, og det var kun førstemann jeg syns det var vanskelig med. Han trivdes, som sagt, men var veldig rart for meg å levere ham fra meg. Var da selv student, og følte jeg trengte dagene til lesing. Hadde ikke blitt mye gjort om jeg hadde hatt ham hjemme;-)

 

Da minsta begynte, var det lettere, både fordi jeg kjente bhg og de voksne der, og fordi jeg hadde vært gjennom det en gang før og visste at det nok kom til å gå bra. Hun stortrivdes fra dag èn:-)

[Berta_78]

Jeg kastet opp etter første dagen i barnehagen da babyen var 11,5 måneder - selv om det gikk kjempefint. Det kjennes utrolig unaturlig å si fra seg den daglige omsorgen for et lite barn. Men jeg har jobben min som jeg både trenger og er svært glad i, og jeg tror på barnehage som konsept. Jeg ignorterte følelsene mine, og etter en uke syntes jeg at jeg hadde (har) verdens beste liv med en skjønn gutt som jeg bruker all ledig tid med og som er trygg, sosial, kjapp og kjærlig samtidig som jeg har en utfordrende jobb der jeg får brukt hodet mitt til andre ting enn å være mamma (pluss at jeg tjener veldig godt og vil således aldri oppleve å ikke kunne ta vare på oss uansett hva som skulle skje).

Hvis jeg skulle lytte til hjertet mitt, hadde jeg ikke vært borte fra ham ett eneste sekund. Det hadde nok ikke tjent noen av oss noe særlig i lengden. Jeg har stor tro på fornuftsbaserte avgjørelser. Hvis du får skjøttet studiene dine skikkelig med en ettåring i bena hele dagen, go for it. Men hvis du trenger rolige dager for å komme deg gjennom pensum på en ordentlig måte, la barnet gå i barnehagen. Du er heldig som er student og styrer dagene dine selv, du kan levere sent og/eller hente tidlig, og fortsatt fikse skolen. Det ER smertefullt med barnehageoppstart, og det går veldig bra veldig fort.