Mannen min er "for" positiv!

[Anonym bruker]

Min mann er eks soldat og er trent opp til og se positivt på alt.

Til det daglige er dette supert, og han kan trekke meg opp av søla når som helst. Men nå som jeg er blitt gravid og har fått "diagnosen" fødselsangst, hjelper ikke denne positiviteten meg i det hele tatt.

Han mener at jeg ikke trenger og grue meg til noe som jeg ikke vet hvordan vil bli, og sier alltid "det går nok bra". Han sier at jeg ikke må tenke på det værste som kan skje alltid.Jeg vet at det ikke er noe han kan gjøre og at han egentlig har rett. Men når man er så redd for en ting, så er det ikke lett og tenke positive tanker bestandig! Føler litt at han ikke hører på meg..

Er dere enige med meg, eller er det jeg som er utakknemlig som har en positiv mann?

[Anonym bruker]

snu på flisa og tenk deg at han sier: "ja,fy faen,det kommer til å bli heeeelt jævlig. Du kommer til å revne helt opp i nakken, og aldri i livet at vi kommer til å ha sex igjen etterpå ever. Det kommer til å være hinsides smertefullt, det vondeste du noen ganger kommer til å oppleve, og underveis kommer du til å gi opp og føle at du dør"

 

Vær glad du har en optimist:-)

[Anonym bruker]

Det er sant det.. jeg får vel bare bite i meg tårene og være glad for at jeg har han:)

takk for svar!

 

HI

[Anonym bruker]

men du...Det kommer til å gå bra,altså!! ;-)

[Anonym bruker]

Det gjør nok det:)takk så søt du er:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke om du kommer til å like svaret mitt, men dersom du ikke liker det håper jeg at du legger det i glemmeboka

 

Jeg aner ikke hvordan det er å ha fødselsangst, for jeg har aldri hatt det selv. Helt fra jeg fant ut at jeg var gravid grugledet jeg meg til å føde, selv om jeg visste at det kom til å gjøre veldig vondt. Men hvorfor er vi så ufattelig redd for smerte, egentlig?

 

Jeg er en liten pyse-jente.. Veldig liten og spinkel, og mange trodde sikkert at jeg ikke kunne presse ut et barn fra den lille kroppen, men jammen klarte jeg det! Jeg tok i mot alt av smertestillende som jeg ble tilbydt (epidural,varme risposer, lystgass) og syns det var til stor hjelp. Hver gang jeg hadde en vond ri så tenkte jeg " Dette går bra , for jeg vet det går over veldig snart": Jeg fikk også drypp, da riene dabbet av etterhvert. Hele fødselen var en god opplevelse, og jeg føler meg veldig heldig som fikk lov til å føde. Det hele var over på 8 timer.. Håper med hele meg at du får en fin fødselsopplevelse, uansett om det blir KS eller vaginal.

 

Så må du snakke masse med jordmor / lege om hvordan du føler det!

[Anonym bruker]

Jeg hadde fødselsangst, og skulle mannen min gått i 9 mndr og sagt at det kom til å gå bra, hadde jeg følt meg lite forstått og hadde nok blitt fryktelig lei meg fordi han ikke skjønte meg. Det er forskjell på å støtte noen og å ignorere noens angst! Nok et eksempel på at fødselsangst ikke blir tatt alvorlig av mange.

 

Skaff hjelp hos ditt sykehus angstteam, så tar kanskje mannen din angsten din på alvor.

[Tulla med tre små]

Må innrømme at jeg aldri har hatt fødselsangst... Har født to, venter nr 3 og har gledet meg til hver fødsel...

MEN, mitt beste tips til deg som er redd for å føde: Skaff deg så mye kunnskap om fødsel og det som skjer under en fødsel, som overhodet mulig! Jo mer man kan og vet om fødselsforløpet, jo tryggere blir man, og jo mindre redd! :-)

 

Og du: Det kommer aller mest sannsynlig til å gå bra, så hvorfor bekymre seg unødig? Det er alt som kommer ETTER fødselen som er stress! Lytt til mannen din du! Han høres ut som en flott fyr!

 

 

[Anonym bruker]

Et "problem" kanskje, er at vi positive mennesker vanskelig forstår irrasjonell angst, hvorfor folk tar alle sorger på forskudd, og plager seg med negative tanker, på alle mulige ting som kanskje kan skje etc. Det er ikke det at man ikke vil forstå, men man skjønner det bare ikke?

 

Kan du klare å sette deg ned å tenke litt ordentlig og snakke litt slik, sjekke fakta, lese deg opp:

Hva kan skje?

Hva er det verste som kan skje?

Hvor ofte sjer det egentlig?

Hvorfor skjer det?

Er det noe man kan gjøre for å redusere risikoen?

Er dette noe / ting som kan rettes opp i etterkant?

 

Dersom man karlegger "farene" og lærer dem å kjenne, blir det kanskje også lettere å takle fødselsangsten?

[Anonym bruker]

enig med 14:24

 

Jeg hadde også fødselsangst. Og når man har det så er det stort sett en del av oss som vet at dette bare er tull og at allt helt sikkert kommer til å gå bra men man klarer ikke å stole på den delen det er ikke den som styrer.

 

Det er flott med en mann som er posetiv men det er noe med behovet for å få ens følelser tatt på alvor.

 

Det er en mellomting mellom å ignorere andres følelser og bare si at det går saå bra og det bare er tull å bekymmre seg, og å rive en person ned å si at det går sikkert til helvete.

 

Jeg hadde selv en mann som var flink med å hjelpe meg med mine følelser, han tok det jeg følte på alvor samtidig som han var posetiv og vinklet ting til det posetive. Noe som gjorde at jeg satt igjen med en følelse av å ha en sterk støtte i han og det var uvurdelig i forhold til å komme seg gjennom dette og ikke drukne i følelsene.

 

om mannen din ikke kan være denne hjelpen for deg, (og selv om han klarer å forstå etterhvert ) så er det lurt å skaffe profisjonell hjelp til å komme gjennom det. Kontakt sykehuset og få samtaler der.

[Anonym bruker]

Da jeg ville snakke om min fødselsangst med mannen min sa han at dette klarer jeg aldri, jeg til å revne, kom til å få panikk osv osv.. Jeg turte ikke annet enn å ta keisersnitt. Faktisk ville jeg ombestemme meg når timen kom i posten, men da sa han at jeg var dum om jeg ikke tok imot tilbudet.

Keisersnitt er IKKE en god løsning, jelg hadde vondt i mange uker etterpå. Føler at det ødela barseltiden for meg. Mannen er jeg heller ikke sammen med lenger og må derfor gå en kveld hver uke og annenhver helg uten å få se barnet mitt (jada, han tenker nok det er fælt å ikke få se barnet sitt hver dag han og. Ikke ideelt akkurat, for noen av oss)

1. Jobb deg gjennom denne angsten. Jeg er sikker på at du klarer det hvis du bare innser at visse ting er, og må være, utenfor din kontroll.

2. Vær glad for den positive mannen din. Han forsøker hvertfall ikke å frata deg selvtilliten...Tvert imot er jeg sikker på at han prøver å støtte deg...