noen som har gått fra en mann de elsker her ??

[Anonym bruker]

vurderer nettopp det. bf og sambo gjennom maaangen år går hjemme uten jobb(har gjort det lenge) han gjør ingenting for å finne seg jobb, han gjør heller ingenting fornuftig hjemme og finner ikke på ting med sønnen.gidder helst ikke stå opp. jeg jobber tar husarbeid står opp tidli hver dag uansett har fullt opp med ting,er utslitt og gir beskjed så blir det bare krangling. i tillegg dårlig økonomi pga kun 1 inntekt. men jeg elsker han inderst inne, så det er så vanskelig. noen med lignende erfaringer ? hva gjør jeg ? makter ikke mer nå

[Anonym bruker]

han høres ut som om han er deprimert. kan være at hvis han får behandling at han blir bra igjen. hadde gått sammen til fastlegen forklart situasjonen. snakk med mannen din om dette. han har det helt sikkert ikke godt. hvis han ikke skjønner at han trenger hjelp, og at han ikke gjør noe aktivt for å komme seg ut av dette, så hadde jeg også vurdert å gå.

men, han må jo få litt tid når han da evt begynner i behandling. mange som blir helt friske av depresjon hvis det er det han har da. han bør også sjekkes for andre ting, legen vil jo spørre om alt mulig og gi han en grundig sjekk mest sannsynlig. ikke bare gå med på antideppressiva hvis han er deprimert han bør følges opp med samtaleterapi og.

 

gått fra en mann jeg elsker en gang pga andre ting, var det vanskligste og beste jeg noen gang har gjort for meg selv. møtte en helt fantastisk mann etterpå som jeg har det topp med, i det andre forholdet i 13 år slet jeg livet av meg.

[Anonym bruker]

ikke ta et nei for et nei, dere må til legen og få satt opp en evt behandlingsplan. er at deprimert kan det være at han prøver å unngå alt...

[Anonym bruker]

takk,skal prate me han om dette

[Anonym bruker]

Ja, men vi hadde ingen barn sammen heldigvis, men hadde nok forlatt ham uansett.

 

Han var utrolig snill på et vis, kjekk, en fantastisk elsker og forholdet vårt var hett som lava. Det var nok at han kom inn i rommet så slo hjertet raskere og hardere. Når han var borte på jobb savnet jeg ham så jeg nesten ble syk og gjensynsgleden når vi møttet var enorm og lidenskapelig.

Det var kjærlighet, forelskelse og lidenskap som tatt ut av en roman eller film, helt sinnsyk og berusende, han var som heroin for meg rett og slett. Og like skadelig også på en måte. Han var kriminell ved siden av jobben, smuglet, tok narkotika og havna mer og mer utpå.

vi kunne ikke bo sammen med tanke på at jeg hadde et barn, til slutt kunne han ikke engang komme på besøk og jeg måtte kutte ham helt ut.

 

Nå er jeg gift og har fått barn med en snill mann, kjekk, helrig og fantastisk, jeg elsker ham og kunne ikke had det bedre, men det er ikke like hett og berusende, men det er kansje like greit? OK å kunne ha fokus på noe annet også enn mannen :-)

[Anonym bruker]

Første som slo meg også var at han hørtes deprimert ut. Kan være at hvis han får noe hjelp vil hele forholdet forandre seg og du behøver ikke gå i fra han.

 

 

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Var samboer men hadde ikke barn. I mange måneder hadde han virket følelseskald og likegyldig ovenfor meg. Han dro på jobbreise i ei uke og i løpet av den tiden hørte jeg ikke fra ham 1 eneste gang. Jeg sendte mld og fikk ikke noe svar. Dagen før han skulle komme hjem ringte jeg og da sa han at han hadde vært så opptatt...Den kvelden pakket jeg mitt og reiste. Det var vondt, og fortsatte å være vondt en stund. Men så gikk det over og jeg var megaletta over at jeg tok mot til meg og endte det dårlige forholdet.

 

(først 2 måneder etterpå tok han kontakt med meg og ville ha meg til å flytte tilbake, Fikk bekrefta at jeg tok riktig avgjørelse da, ja. Nei jeg gikk selvsagt ikke tilbake til ham)