typen på guttetur, jeg hjemme alene. Igjen...

[Anonym bruker]

Har en type som reiser masse i jobben, har vel ca 60 reisedøgn i året, i tillegg til mye ut og spise med kunder etc. I tillegg til å være mye borte i jobben er han på 2 -3 gutteturer hvert år, nå er han borte en uke og neste gang er det en langweekend.

 

Jeg mener at man skal være raus mot hverandre og jeg liker selv å reise bort med venninnene mine, men hvor går grensen for hvor raus man skal være? syns jo det er ganske slitsomt å ha tre små alene så mye samt full jobb...

[Anonym bruker]

Det hadde ikke vært meg som satt hjemme alene så mye nei. Jeg har hatt min del av en slik mann som alltid syns det var morsommere å være med gutta enn hjemme med meg og familien. Og aldri mer. Nå har jeg en som hater å være borte fra meg og gjør det bare når han må pga jobb. Og nå er jeg lykkelig.

 

Skulle tro at siden han reiser såpass mye i jobben sin, så ville han prioritert deg og familien så mye som mulig. Jeg mener at hyppige gutteturer er noe som hører til før man får familie.

 

Har du snakket med han om at du syns det begynner å slite på deg at han er så mye borte? Jeg skjønner at jobben krever reising, men de gutteturene burde han virkelig kutte ned på. Har man familie så har man familie. Da reker man ikke rundt hele tiden.

[Anonym bruker]

en ting er at han ikke prioriterer deg, men jeg kunne ALDRI vært sammen med en mann som bryr seg så lite om ungene sine at han reiser fra dem hele tiden!

[Anonym bruker]

hmm ja jeg har nok en samboer som er litt over snittet opptatt av sine behov. på den annen side unner jeg han en pause, for han har en heltisk jobb og alt er hektisk her hjemme, men.. litt vel mye på meg. Barna er han veldig tilstede med når han er hjemme, så virker ikke som om de tar skade av det. Men må innrømme at jeg savner et litt mer a4 liv hvor familien er i høysetet.

[Anonym bruker]

Men det er jo tydelig at han ikke evner å prioritere familien, og at han ikke er så veldig interessert i å tilbringe særlig mye tid med barna sine.

 

Jeg hadde aldri i verden akseptert noe slikt.

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor en mann som reiser så mye i jobben sin og må være så mye bor fra familien sin pga av jobb, frivill reiser bort fra dere pga av fylleturer med kompisene? Hvor gammel er han egentlig?

 

Syns at det er helt greit med en helg innimellom...Men og reise på gutteturer i ei uke er vel en tanke drøyt. Ivertfall når dere har 3 barn og du er i full jobb i tillegg...

[Anonym bruker]

han er 40, så ingen ung-fole lenger. Ja enig, en uke er for mye. Det er slitsomt. Og ja, jeg lurer jo også på prioriteringene innimellom. Men what to do? Kan liksom ikke fortelle en voksen mann at han ikke får lov til å gjøre ting, det må han liksom skjønne selv tenker jeg. men når han ikke gjør det... hmm...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på?

 

Det som er riktig for noen, er ikke nødvendigvis riktig for andre. JEG hadde ikke akseptert en slik livsstil fordi jeg er veldig familiær av meg. Men det betyr jo ikke at det er noe galt med deres livsvalg!

 

Dersom du imidlertid ikke er fornøyd slik ting er nå, er det vel bare å snakke med mannen din og finne løsninger som også du er fornøyd med!?

[Anonym bruker]

jøjje meg. eg ska aldri klaga mær øve ann mannen min e mye vekke itte at eg leste detta! Ta det opp!

[Anonym bruker]

Sett dere ned en kveld etter at ungene har lagt deg og si hvordan du ahr det ig hvordan du føler det. Si bla at det er tøfft for deg og være i jobb 24/7 siden du må ta deg av ungeene i tillegg til og være på jobb 100%.

 

Hvis han ikke skjønner den så må du sette han inn i sivasjonen: Hva om de var motsatt? At du reiste på jenteturer når det passte deg i ei uke her og der i tillegg til utvalgte helger. Hva hadde han tenkt om det? Hvis han ikke skjønner deg da heller så hadde jeg bestillt ei uke til syden med ei venninne bare på pur faen!

 

Men nei ikke talom om jeg hadde funnet meg i det.

[Anonym bruker]

Mannen min er borte over halve året på jobb, og ingenting kan få ham til å reise bort fra oss om han ikke MÅ(kurs o.l. i forbindelse med jobb som må taes på friturene).. Han var tre dager på fisketur i fjor sammen med en kompis, noe jeg unte ham etter en hektisk vinter og vår med oppussing av hus når han var hjemme.. Men han savnet oss så fælt at han ikke greide å ha det så morsomt som han trodde det skulle være.. Veldig glad for at han er sånn!

 

Hvis mannen din er førti nå, så blir han neppe å forandre seg heller.. Men det må vel være mulig for deg å si at "Nei, jeg syns det blir for lenge med en uke, og en guttetur i halvåret får være maks, så mye som du er borte pga jobb!".. Ha litt bein i nesa, jente!