gå ifra mannen min..

[Anonym bruker]

har lyst til å gå i fra mannen min, samtidig som jeg ikke vet hvordan jg skal klare dt...flere som har det slik. Er det for at jeg fortsatt innerst inne er glad i han????Han er TROFAST, kjedelig, vi har kjip sex, ikke så veldig flink med ungene, bryr seg veldig om meg, litt sjalu, elsker meg av hele sitt hjerte, flink til å rydde ol, dårlig humor, sitter for mye på pc'n, lite spontan..ja, lista er uendelig..MEN, er jeg fortsatt glad i han? Uff, fantaserer om hvordan det hadde vært å være singel og bodd i et kosleig hus sammen med mine barn. Styrt min egen økonomi. Vært sammen med mannen min i 12,husker nesten ikke hvordan det var å være singel. Føler meg så bortskjemt..gjøre det slutt med mannen sin fordi han er så utrolig kjedelig og sær..ja for han er litt sær..men, snill. Mistet litt a gnisten og hater å være del a skilsmissestatestikken!Faen ta! Har ikke hatt forhold med noen andre før jg traff mannen min..

[Anonym bruker]

Er det mannen min du er gift med ? hehe

 

Kunne skrivd samme innlegget selv, men vi har bare vært sammen i 6 år og har 1 barn + at mannen min er veldig sta .

 

Har dessverre ingen råd, da jeg har det sånn selv ..

[Anonym bruker]

Hva gjør du for å bedre forholdet, da? Kanskje det kan være lurt å gå til familieterapeut FØR du bestemmer deg? Om det er barn involvert, kan det hjo være veldig greit at dere i alle fall forsøkte å finne tilbake til hverandre (i dette tilfelle: at du finner tilbake til han), før et eventuelt brudd.

 

Kanskje familievernkontoret kan hjelpe dere?

 

Tror forøvrig at alle mister gnisten innimellom...

[Anonym bruker]

Høres bare ut som du kjeder deg! Det er ingen skilsmissegrunn!

Du kommer til å komme krypende tilbake med halen mellom bena. Pass deg så du ikke ødelegger livet både for deg selv, ungene og mannen din nå!

Prøv å finne deg noen andre utfordringer i livet, så du ikke kjeder deg sånn!

[Anonym bruker]

Ta med deg noen venninner og dra på venninnetur for ei uke. Alle forhold er kjedelige noen ganger, også over lengre periode, men man jobber seg gjennom dem! Jeg antar at mannen din antakeligvis ikke var så veldig annerledes når du tross alt valgte han som livspartner?