Jeg skulle egentlig hatt termin i dag... :(

[lillemirakel2014]

Overskriften sier vel sitt...

Denne dagen er en ekstra vond og tung dag for meg..

Jeg mistet tidlig, i uke 9 i februar, et barn som var veldig ønsket..

Og ikke nok med det så har det også blitt slutt med samboer/forlovede i ettertid;s Så jeg har ikke mistet bare en, men to.. og det føles så ufattelig tungt og tomt..

Og rundt meg blir gamle bekjente, klassevenninner og gode venninner gravide og de strutter av lykke og glede, og alt går bra med dem..

Da er det så alt for lett å tenke: hvorfor meg?

Jeg følte på meg det ville bli en gutt, så navn hadde jeg allerede bestemt meg for, og noen søte små babyting var blitt handlet inn...

Hadde ikke dette skjedd hadde nok storyen vært en helt annen nå..

Og den tanken river meg i fillebiter.. Huff, det gjør så vondt å se alle gravidmager og barnevogner som er rundt meg, er en konstant påminnelse om at det ikke gikk min vei..

 

Hvordan klarer man å legge dette bak seg?

Noen som har noen gode råd?..

 

Måtte bare få delt sorgen med dere her inne, for dere vil nok forstå meg så langt bedre enn de fleste rundt meg..

Håper uansett at dere alle lykkes etterhvert og kan selv holde deres eget lille mirakel: )

For det vil nok ikke skje meg med det første desverre..

 

Har tegnet ei tegning til minne om det barnet jeg aldri fikk, og det kan dere se her:

 

http://www.barnimagen.com/content/view/slideshow_user/583072/offset/0

 

"Stine - 2SA" <3

[Dukkehuset]

Jeg har dessverre ingen gode råd da jeg ikke har opplevd det samme.. Men jeg sender deg en god trøsteklem og håper at smerten avtar etterhvert...

[gulda]

Gjør vondt å høre. Har selv mistet, og man vet hele tiden hvor langt på vei man skulle vært, når ultralyden skulle vært, man rekker å legge så mange planser, og en kommer til å huske fødselsdagen som ikke kom resten av livet. At det i tillegg ble slutt mellom dere to må være forferdelig i tillegg!

 

Har ikke så mange gode råd til hvorda komme bort fra de vonde tankene, for jeg sliter selv. Men tror en må prøve å forkusere på noe annet, på det positive rundt en. Jeg tror kanskje ubevisst at jeg vil holde fast litt på det vonde fordi det er det som er igjen å knytter meg til den lille jeg ikke fikk. Men må nok prøve å gi slipp. Gjøre koselige ting som gir energi.

 

Jeg håper du finner din vei gjennom dette. På den andre siden blir det lysere. Unner deg alt godt! Det er vanskelig å vite hva en skal si, men sender deg en stor klem.

 

Ei sa til meg at jeg skulle få lov til å tenke at også det barnet jeg mistet var mitt. Så du kan få lov til å tenke på deg selv som mor, bare at barnet ditt nå er.. vel, vet ikke hva som gir deg trøst. Jeg tenker at mitt barn har det godt i himmelen ) Dette hjelper iallefall meg, for da får jeg lov til å sørge over et skikkelig tap, og så føler jeg at barnet virkelig tilhørte meg selv og jeg ikke fikk møte det.

 

KLem fra meg.

[gulda]

PS. Wow, for en tegning! Måtte gråte en liten skvett nå..