Sterilisering i en alder av 26...Noen?

[Anonym bruker]

Fyller snart 26 år og vurderer og sterilisere meg.

 

Har ei jente på 6, en gutt på 2 og er samboer og forlovet med barnefar.

 

Har etter begge fødslene blitt svært psykisk syk, med innleggelse på psyk. (ble psykotisk, trolig at jeg ikke tåler hormonutslippet). Har alltid ellers vært psykisk frisk.

 

Får av og til tanker om å ville ha ett barn til, men fornuften sier noe helt annet enn lysten. Med å få ett barn til kan jeg risikere å bli kjempesyk, kanskje ikke bli god igjen noensinne. 2 år siden siste fødsel og jeg har det greit, men sliter enda i perioder.

 

Ved en evt ny graviditet har legen lovet meg antipsykotiske medisiner fra fødsel av, slik at det hindrer utløsning av psykose. Men det er nok en risiko uansett..

 

Tenker å sterilisere meg....Men syns det er skummelt og litt ekkelt å tenke på at da er toger kjørt-forever!!

 

bruker p-piller, funker fint, men er redd for å bli gravid. Har ikke blitt uønsket gravid før altså.

spiral osv funker ikke på meg...kondom uaktuelt..

 

Inspill??

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt og konsentrert meg om de to barna jeg hadde. Og ikke utsatt de for eventuelle problemer som en graviditet gir deg. Nå er du jo ganske sikker på at det skyldes dette. Så jeg ville ikke tatt sjansen på dette bare for å få et tredje barn.

 

Toget er jo kjørt for ever en eller annen gang uansett. Når vil man være ferdig med å få barn? De fleste klarer ikke å se for seg det.

 

Jeg hadde vært fornøyd med de to barna jeg hadde.

[Anonym bruker]

Takk for svar...Logikken i meg sier det samme..

Men sterilisering er litt skummelt og...permanent...Og så er jeg jo nokså ung..

 

Blir takknemlig for flere svar..

[Anonym bruker]

Kjenner mye på at jeg er bitter...Bitter for at "alle andre" rundt meg kan ploppe ut så mange barn de ønsker, mens jeg som også eeegentlig kan få barn, ikke kan likevel:( Det er så sårt:(( Og så drit at en sånn ting skal styre meg...! Klarer ikke legge ifra meg den bitterheten...! Og sårheten i tankene om at jeg mistet de to første månedene av babytiden med begge barna mine:(

 

(vær så snill og ikke kom med formaninger om at jeg burde holde kjeft som har fått to barn, de er jeg evig takknemlig for, og jeg er klar over at noen ikke kan få barn i d hele tatt og det må være gruuusomt, jeg vet det)

 

Tror at inni meg kjenner jeg at jeg vil ha ett barn til for å få oppleve babytiden skikkelig!!! Bevise for meg selv at "jeg kan også, som alle andre". Med de to andre ble jeg psykotisk noen uker etter fødsel. Ved medisinering straks ungen er ute, vil jeg mest sannsynlig holde meg frisk...

 

Men vet ikke om jeg greier å stole på det...Vil ikke risikere familien min for noe:(

[Anonym bruker]

Jeg steriliserte meg i en alder av 26 år etter å ha fått 1 barn. Vi valgte å sterilisere meg pga helsen min, da slapp jeg å bekymre meg konstant for å bli gravid. Vi har nå 3 barn, hvorav kun det ene er biologisk vårt.

[Anonym bruker]

Å ville ha et barn til for å få oppleve babytiden skikkelig og for å bevise for deg selv at du kan også som alle andre er jo ingen god grunn for å få et tredje barn. Det er jo det du skriver i innlegget ditt Jeg ville prøvd å tenke grundig gjennom hvorfor jeg vil ha et barn til. Det burde være noen bedre grunner enn du skisserer her.

 

Du vet jo at du risikerer å ikke holde deg frisk i babytiden denne gangen heller, og du vet at du risikerer å bli syk veldig lenge. Er dette akseptable risikoer for deg?

 

Hva sier mannen din? Jeg har vært fryktelig syk (ikke psykisk, men ille for psyken likevel) i mine to svangerskap og mannen sier aldri mer. Det må man akseptere, man er tross alt to om valget.

 

Jeg forstår bitterheten din med tanke på at du har mistet tid med begge to i babytiden. Det ville jeg forsøkt å bearbeide på en eller annen måte, kanskje sammen med en profesjonell, men ikke ved å få et tredje barn. Jeg er sår for mine to forferdelige svangerskap, med nr 2 "mistet" jeg flere måneder av hverdagslivet til førstemann. Det er ikke lett å akseptere, men jeg har tatt meg selv i nakken og ja, minnet meg selv om hvor heldig jeg er med de to herlige ungene mine!

 

Lykke til med beslutningen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode, fine og støttende svar!

 

Jeg er ei smart jente og jeg prøver å tenke så fornuftig jeg kan oppi dette, men er ikke helt enkelt. Skulle nesten trodd det når jeg har to nydelige friske barn, en av hver attpåtil:)

 

Skal prøve å la fornuften i meg seire...Men tror jeg venter 4 år med en evt sterilisering...Da er jeg 30 og skal ikke ha flere unger uuuansett. Ikke for JEG er for gammel, men da er eldse 10 år, og jeg vil ikke ha mer forskjell enn det mellom eldste og yngste.. Tror og jeg takler det enklere psykisk når jeg er 30, fremfor nå..

 

Så får vi håpe p-pillene gjør jobben sin i 4 år til:-)

 

Takk for masse fine svar, godt med respons til sine personlige tanker

[Anonym bruker]

Jeg som er i en helt annen situasjon tenkte først og fremst på at toget er ikke kjørt om du steriliserer deg.

Men, skulle du senere da ønske et barn til må dere igang med ivf.

[Anonym bruker]

00:13 kan du forklare den nærmere? hehe..

[Anonym bruker]

Skjønte du den ikke?

Ved sterilisering kutter en jo egglederene, men du trenger ikke de ved ivf (prøverør).

Jeg trengte ikke eggstokker heller, godt det er mange måter å bli gravid på...

[Anonym bruker]

Kan jeg svare selv om jeg var 28 år når jeg steriliserte meg?

 

Angrer ikke i det hele tatt, og må si det er deilig å slutte å tenke på prevansjon, og jeg er 100 % sikker på at jeg skal ikke igjennom svangerskap og fødsler igjen. Har 2 barn og det er mer enn nok for meg

 

Jeg gjorde det i forbindelse med et ks, billig og greit For ellers er det dyrt i forhold til når en mann skal gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sterilisert meg, men jeg hadde planer om å bestille time til dette så fort jeg rundtet 25år. Legen min prøvde å overtale meg til å ikke gjøre det, for det kunne jo hende jeg fikk lyst på flere. Men før det ble aktuelt traff jeg en mann som allerede hadde tatt det steget, så jeg har ikke gjort det.

 

Men hadde jeg ikke hatt en mann som var sterilisert så hadde jeg vært det for mange år siden nå.

Jeg er helt sikker på at jeg ikke skal ha flere barn, det er også min mann. Vi har ingen felles barn, vi har aldri hatt ett ønske om det så det er ikke noe å savne eller angre på. Vi har nok med de barna vi tilsammen har.

Nå går tiden min til barna vi har, og tantebarn som kommer til.

 

Syns dere sammen bør bli enige om hva dere vil gjøre. Det er enklere om din mann steriliserer seg, men det må han nesten føle på selv. Som min mann sier så angrer han ikke ett sekund. Jeg er nok veldig sikker på at jeg ikke hadde angret selv.

Jeg får nok operert vekk eggstokker om ikke så lenge, pga cyster. Det gjør meg vel mer eller mindre sterilisert det også, skal ikke si det er noe leit.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det dersom jeg var usikker på om jeg ville ha flere barn. Du kan jo se det an noen år ? Har du tenkt på adopsjon? Kanskje det hadde vært noe for dere. Lykke til.

[Lissi♥♥♥♥]

Jeg vil bare slutte meg til det 00:13 skriver:

 

Selv om du steriliseres ved å kutte egglederne, kan du fortsatt bli gravid med prøverørsmetoden, og bære fram barnet ditt siden du har livmor og eggstokker intakt.

 

Mannen min steriliserte seg som 33-åring, noe vi angret på i etterkant. Likevel klarte han å bli pappa til våre to siste barn også vha prøverørsmetoden. De (klinikklegen) gikk bare inn med nåler i hans testikler og høstet sædceller som de befruktet mine egg med. Derettet bar jeg fram en søt gutt i 2007 og en i 2009.

 

I etterpåklokskapens lys skulle vi ikke foretatt steriliseringen, men hva som føles mest riktig for dere kan du bare avgjøre selv sammen med din mann.