Hva feiler det meg? Jeg er verdens sinteste person..

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaring med sinte mennesker? Hva slags terapi kan man få for dette?

 

Jeg klarer overhodet ikke å beherske meg, og er så redd for at jeg aldri skal klare å forandre meg

 

 

Det hadde vært godt å vite at det fantes noen der ute som har klart å finne ut av seg selv og bli et bedre menneske...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg og. Og ekstremt svingende humør. Mistenker depresjon eller noe på meg selv Slitsomt å ha det sånn.

[Anonym bruker]

Er det verre i enkelte perioder? Jeg mistenker at du har PMS, er ekstremt plaget med det selv. Har vært så sint at jeg har fantasert om å slå ihjel samboer til tider. Et enormt sinne, rett og slett. Hvis humøret ditt svinger mye, så vil jeg tro det er hormonstyrt.

[Anonym bruker]

Ja, det er jo det, jeg har lenge visst at jeg har PMS. Men syns egentlig jeg er mer sint enn ikke sint. Verre i perioder, ja, for "i perioder" er jeg helt brutalt sinna, mens jeg generelt er irritabel.

 

Min far sleit også med en del sinne, jeg vet han hadde økonomiske bekymringer. Der har forsåvidt jeg også, jeg lager meg i hvertfall noen...likevel er det så overveldende det raseriet jeg opplever. Jeg har ikke kontroll over det.

 

Jeg ødelegger livet til mine kjære. Finnes det ikke hjelp?

[Anonym bruker]

Anger-management. Du finner sikkert en psykolog som har hjelp til deg:)

Har vært innom tanken selv, men vet at jeg klarer å skjerpe meg på egen hånd.

[Anonym bruker]

 

Jeg går og venter på innkalling til en psykolog angående dette.

Håper han har noen konkrete råd og teknikker å komme med.

 

Er litt redd for å komme til snakke-terapi-typen, som bare lytter og sier mhmm. Da kan jeg jo likesågodt snakke med en venninne. For å si det sånn, har han ikke noe ordentlig hjelp å tilby så kommer jeg til å bli forbannet! (heh, har ikke mista humoren helt da)

[Anonym bruker]

Hvis det er så ille at du mener det er unormalt ville jeg bedt fastlegen sjekke om du kan ha hormonforstyrrelser av noe slag, eller om det kan være noe nevrologisk. For noen ganger har det en naturlig forklaring.

[Anonym bruker]

jeg skrev innlegg her igår vedr mitt sinne....

og idag var jeg til legen og fortalte om mine problemer.

i det ene når jeg er sint får jeg så dårlig samvitthet etterpå og når jeg har fått det på avstand tenker jeg at det er ikke så gale jeg er normal.

 

men jeg var til legen idag ig skal få innkalling til psykolog (gikk for en liten tid tilbake men sluttet før jeg fikk begynt da jeg fikk ny jobb....

 

 

men gå til legen og oppsøk hjelp, legen din kan hjelpe deg ihverfall hjelpe deg på vei til rett hjelp.

 

 

[Anonym bruker]

Hahaha, no lo jeg så brusen spruta ut nesa!

[Anonym bruker]

Trøst dere med at vi er flere. Jeg har det også sånn...

[Anonym bruker]

En gang møtte jeg på en annen kvinne som tydeligvis har det verre enn meg. Hun rygga i meg på en parkeringsplass. Jeg ble ikke sint, men gikk ut av bilen slik at vi kunne ordne opp. Gjett om jeg ble sjokkert da en rasende tyr kom pesende mot meg og ropte at jeg hadde kræsja inn i bilen hennes!

 

Først ble jeg fullstendig paff og da det løsna prøvde jeg å roe ned situasjonen og påpekte at det vitterlig var hun som hadde rygga inn i meg. WOW! Denne dama var sinna hun! Hun ropte og skreik og kjefta så det blafra rundt øra på meg! Mennesket var fullstendig irrasjonell og hysterisk!

Selvfølgelig klikker det for meg også etter en stund og det ender med at vi står og brøler til hverandre. Det må ha vært sjukt å se på.

Heldigvis kom mannen hennes og fikk sendt henne vekk. Han unnskyldte seg med et diplomatisk "Hun er bare sånn".

 

I ettertid tenker jeg at jeg nå vet hvordan jeg selv må oppleves når det står på som verst.

 

 

[Anonym bruker]

da bør vi ikke slå oss sammen, for jeg er verdens sureste... Jeg er sur og gretten hele tiden, det skal jo ingenting til. Og det er så trist når dagen både starter og sluttermed min kjefting:-( Og så får jeg dårlig samvittighet og blir sur for det igjen...

[Anonym bruker]

Jeg er også sinna som få. Eksploderer hvis jeg mener jeg har rett til det, og jeg har alltid gode grunner (mener jeg selv der og da).. Når jeg ikke var gravid brukte jeg beroligende medikamenter for å roe ned. Nå, når jeg er gravid er det verre..... stakkar sambo:(

[Anonym bruker]

Dette med sur og gretten hørtes ut som meg. Jeg blir ikke sinna, men er konstant kvass i replikken mot min stakkars mann. Er blid og positiv på jobben, men sur og tverr hjemme hos min mann. Er også blid mot barnet mitt. Kommer nok til å miste ham snart.

[Anonym bruker]

Jeg må tipse deg om St. Johns wort eller johannesurt eller hva det heter på norsk. Jeg har et sinne som en lemmen men føler meg faktisk mye bedre etter 1 mnd på denne urten. Den er kjent for å gjøre deg mer balansert og brukes mot mild depresjon.

Les mer om det på nettet. Det er naturlegemiddel og helt klart verdt å prøve..

[Anonym bruker]

Johannesurt skal prøves!

[Anonym bruker]

Joda, det kjenner jeg meg igjen i...det er jo ham det går ut over, for selv om det kanskje er ungen min som gjør meg frustrert så kan jeg jo ikke kjefte på en liten baby. Da blir det gubben som må ta imot.

 

Det går mye i typen "hallo, er du helt idiot"-tonen.

 

Stakkars darlingen min. Det triste er vel egentlig at han aldri kommer til å forlate meg. Det er utrolig hva enkelte makter å finne seg i.

 

[Anonym bruker]

Jeg har også et voldsomt temperament etter å ha stengt inne mye sinne i løpet av mange år sammen med en psykopat. Jeg har svelget så mange kameler og tatt imot så mye drit uten å si eller gjøre noe tilbake at det er skremmende. Nå er det slutt og jeg bearbeider nå alt sinnet.

 

Har du barn så må du jo bare beherske deg, husk at du er et forbilde.

 

Et godt tips som hjelper for å få ut sinne er å rope, skrike og evt banne så høyt du kan og så lenge du orker når du kjører bil. Gjerne når det er mørkt ute og ingen ser det. Det er så utrolig befriende og godt å få ut sinnet på den måten, for da skader man ingen;)

 

En annen ting du kan prøve er tankefeltterapi, det hjelper mot det meste - også sinne.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg som skrev om johannesurt:

Gå inn på linkene også leser du på reviews, hva folk mener om produktet.

Jeg har brukt den link nr 2, Perika.

 

http://www.iherb.com/Abkit-Kira-St-John-s-Wort-45-Tablets/3410?at=0

 

http://www.iherb.com/Nature-s-Way-Perika-60-Tablets/4561?at=0

 

Jeg har også bestilt denne nå:

http://www.iherb.com/Doctor-s-Best-Double-Strength-SAM-e-400-30-Enteric-Coated-Tablets/4732?at=0

 

Den har utrolig mange positive tilbakemeldinger. Håper den funker enda bedre..

[Gjest]

Mange familievernkontor tilbyr kurs i sinnemestring.

[Anonym bruker]

jeg er også blid mot andre, men hjemme er jeg skikkelig heks. Her går det utover både mann og barn:-(

[Anonym bruker]

Hvis dette ikke er et problem du alltid har hatt, men mer i en periode kan det være verdt å sjekke ut jernnivået ditt. Jeg har etter begge de to siste svangerskapene mine hatt en periode med irritabilitet og sinne. Utrolig slitsomt da det gikk ut over samboer og barn, og ga meg mye dårlig samvittighet. Fant ut på nettet at irritabilitet kunne henge sammen med jernmangel. Hadde s-ferritinnivå på 6 første gang og 5 nå. Husker ikke referanseområdet, men dette var i hvert fall lavt nok til at legen ba meg ta jerntilskudd. Etter en kur med jerntabletter har humøret blitt mye mer stabilt igjen. Merket effekten begge gangene.

 

Er det et mer varig problem er vel terapi løsningen.

[Anonym bruker]

Bra at du har innsikt og ønsker å forandre situasjonen.

 

Å overføre sin egen smerte på andre løser ingen problemer.

Selv om det kan føles godt der og da, vil sikkert mange bli redd for deg og evt mislike deg, bli utrygg på deg da du viser enorm ustabilitet. Du klanderer deg selv etterpå med dårlig samvittighet-noe som er bra-hadde du ikke gjort dette kunne du kanskje ha havnet i kategori personlighetsforstyrrelse, du har empati-du ser hva du gjør mot andre og føler anger. Du må ta kontroll over følelsene dine. Når du blir sint må tenke igjennom hva du blir sint for, og hvordan du ønsker å reagere. Følelsene kan kanskje være så sterke at du ikke tror at du har annen mulighet enn i `skrike`dem ut. Disse må du finne. Snakk med andre rundt deg forklar problemet og si at du ønsker å forandre deg eller måten du uttrykker sinnet ditt på. Går an når man bli sint å forholde seg rolig og si til den/de det gjelder; at det du nå gjorde såret meg,,,,,ol. Man kan å si at man har en dårlig dag, at man er frustert. Isteden for å eksplodere gi en forklaring til de rundt deg. Rolig og avbalansert. Sikket ikke så lett i starten. Men, da vil folk ta en seriøst og en får snakket ut om følelsene sine og andre vil forstå deg mest sannsynlig: når du blir så sint for noe så skjønner folk kanskje ingenting. Hvis du da ikke er av den typen som alltid urimelig kontrollerer omgivelsene med sinne for å ha makt. Skremme folk slik at du alltid får viljen din. Men, tydligvis har du empati og ønsker en god samhandling med andre. Kan også være at du har en maskert depresjon. Så noen hadde skrevet om anger managment. kanskje du bare må gå i terapi et par år så blir du kvitt dette problemet, det er jo en bra investering:) masse lykke til! ta noen små steg av gangen