Hvordan ha kontakt med eks-samboers barn?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart ett år, og vi venter barn sammen i mars. Jeg har ingen barn fra før, men han har fortsatt kontakt med gutten til ex-samboer. Nå som jeg er gravid har jeg mange tanker rundt hvordan vi skal forholde oss som en ny familie, og jeg har behov for noen avklaringer.

 

Han bodde sammen med gutten og hans mor i ca tre år, fra gutten var 1,5 til 4,5. Da forholdet tok slutt ønsket han å opprettholde kontakten med gutten. Gutten kaller ham pappa, og han sier at han er like glad i gutten som om det skulle være hans biologiske sønn. Gutten har ikke kontakt med biofar, men han vet at ’pappa’ ikke er hans biologiske far. Kjæresten min har et godt forhold til biomor. Hun vil at han skal være guttens far, og ønsker forutsigbarhet og stabilitet i forholdet mellom han og gutten. Han har hatt ansvaret for gutten annenhver helg siden forholdet tok slutt.

 

Jeg respekterer valget han gjorde for tre år siden, og vet hvor glad han er i gutten. Jeg ønsker ikke å ødelegge noe for dem, samtidig føler jeg at vi nå er i en ny situasjon. Jeg vet at jeg må tilpasse meg hans liv og forpliktelser, men jeg synes også det er naturlig å samarbeide om avgjørelser som berører oss begge. I den siste tiden føles det som om jeg har mistet innflytelse på mye av vår fritid, og at jeg sitter barnevakt annenhver helg.

 

Jeg synes det er vanskelig å finne min rolle i forholdet til gutten. Til nå har jeg holdt meg litt i bakgrunnen, og vært forsiktig med å ha meninger eller si ja/nei når gutten spør om lov til forskjellige ting. Litt fordi jeg har tenkt at dette er hans sin tid med gutten som jeg ikke vil forstyrre, og litt fordi jeg ikke har villet risikere å gjøre noe ’feil’ ifht hvordan han og biomor tenker om barneoppdragelse. Dette har gjort at jeg har satt meg selv litt på sidelinjen, og sett på gutten som noe mellom han og biomor. Jeg ser nå at det ikke er spesielt sunt. Det gjorde at jeg begynte å holde en slags avstand til gutten, fordi jeg forbandt ham med kjærestens tidligere forhold. Da ble samværshelgene ganske tunge for meg.

 

Men, jeg vet ikke helt hva slags forhold jeg ønsker å ha til gutten heller, eller hvordan jeg ser han i forhold til familien vi nå holder på å forme. Jeg stoler på kjæresten min og vet at han kommer til å gjøre alt han kan for både meg og barnet vårt når det kommer, men jeg er redd for at det skal bli for mye å balansere i spedbarnperioden, enten ved at han går med dårlig samvittighet for gutten dersom det blir mindre samvær, eller for meg og barnet dersom gutten er hos oss annenhver helg eller mer. Kanskje jeg tar problemene på forskudd, men jeg forestiller meg at jeg kommer til å ha et stort behov for ro, og at det blir mye spedbarnsstell og lite søvn i ganske mange måneder.

 

Jeg ser at kjæresten min sliter med å finne ut hvordan han skal forholde seg til dette uten å skuffe noen. Han er veldig opptatt av å gjøre det han synes er riktig, og å holde det han har lovet. I perioden etter bruddet var han opptatt av at gutten ikke skulle være skadelidende, og ettersom biomor har hatt en ustabil oppvekst så tror jeg at trygghet og stabilitet for gutten var en viktig faktor. Samtidig vet jeg at han er åpen for å gjøre endringer, og at han har tenkt på dette før vi møttes, bl.a. om han skal ha mer hverdagskontakt i stedet for å være bare helgepappa. Han sier at han ikke føler behov for mer kontakt, men bare på en annen måte.

 

Hvis jeg skal være dønn ærlig så tenker jeg at det naturlige for en farsperson er å ha delt omsorg, dvs annenhver uke. Men det valgte han ikke da forholdet tok slutt. Han er glad i gutten, ønsker å ha kontakt, være en rollefigur og gi han muligheter han ellers ikke ville hatt. Sånn som det er nå føler jeg at han er en stabil mannsperson i guttens liv, men mer en kontaktperson/avlastningshjem enn en far. Annenhver helg gjør de ting som å gå på ski eller gå i skogen, svømme, gå på kino osv, og har det hyggelig sammen. Helgesamvær blir veldig preget av å være en slags ferie, hvor det meste dreier seg om hva gutten kan være med på. Jeg synes det er tendenser til at gutten blir bortskjemt ifht oppmerksomhet, og tror ikke at dette kan fortsette når det kommer en liten en til. I tillegg kan jeg ikke la være å tenke - hva er egentlig dette forholdet? Er dette et far-sønn forhold, eller er det et fint forhold mellom en voksen og et barn som er glad i hverandre? Hvordan blir dette om noen år når gutten blir mer selvstendig og kanskje velger andre aktiviteter enn det han synes er spennende og gøy å følge opp?

 

Biomor uttrykte usikkerhet og liten vilje til å tenke på endringer da han sa at han gjerne ville diskutere samværsordningene. Vi har snakket om at det kanskje kunne være en ide om han har gutten noen ukedager, og tredjehver helg. Men, det synes ikke biomor noe om. Jeg tror hun mente at det ble for oppstykket. Hun vil gjerne at han skal ha gutten mer, dvs. noen ukedager i tillegg til annenhver helg. Men jeg kan ikke helt se for meg mer samvær enn det som er nå. Jeg skulle nok heller sett at det etter hvert ble noe mindre.

 

Jeg håper at dette kommer til å gå seg til bare man tar tiden til hjelp, men akkurat nå så tenker jeg mye på dette. Jeg ønsker å være forsiktig med å ha for mange meninger som kan skape konflikter, men jeg er heller ikke fornøyd med status quo. Skulle ønske jeg bare kunne skru på en knapp som ga meg ubegrenset med kjærlighet og tålmodighet til å se muligheter i stedet for utfordringer, men har ikke funnet den enda. Hvordan bør jeg opptre for å både respektere kjæresten min sitt valg, men samtidig få til en åpen diskusjon om nye løsninger?

 

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg noen mann men synes du burde være uhyre stolt av samboeren din. Når deres felles barn kommer inn i bilde vil ikke den kjærligheten kunne sammenlignes med hverandre. Har alltid sagt at jeg elsker mitt bonus barn som mitt eget men den dagen jeg kjente det første sparke i magen min opdaget jeg en kjærlighet som overgikk alt.

at han stiller opp for gutten er beundrings verdig. han er sammen med DEG han skal ha barn med DEG så ikke tenk på biomor til gutten det virker litt for meg at hun er mer ute etter og ha barnefri oftere enn at hun ønsker det er stabilt for gutten. barn forstår mye mer og han trenger bare prate me gutten om du ikke er i form til helge overnatting av han det må bare din samboer respektere men prat sammen om dette det handler om deg,din samboer barnet dere venter og gutten han stiller opp for. det dere velger skal ikke biomor tenke så mye på syns hun bare skal vise takknemlighet ovenfor din samboer som har stilt opp. at du trekker deg unna er ikke helt bra. det er deres hjem og du har rett til og ha regler i deres hjem som han skal følge. om du bare trekker deg unna ender det opp med at han ikke respekterer deg. men at barne kommer på besøk et par dager i uken og kansje har en overnatting en lørdag innimellom om biomor vil en tur ut hørs bare koselig ut tenk på gutten som vil ha de gode minnen dere gir ham:) det er ikke noen lett situasjon du er i men føl deg frem å prat med samboeren din kansje vil det gå av seg selv når barne er født? det kunne kansje ikke ha noe med hans egen barndom å gjøre da? hadde din samboer en far som var der?? når en av dere har med seg ekstra last inn i forholde er det noe man må respektere elr man kan velge å ikke innvolvere seg i personen om man ikke liker det. se på det positive tenk for en flott far du har til barne dere vente å engasjemange du vil ha fra han gjennom livet til det barne vær stolt av ham og vis d. kansje vil gutten gi deg noen store gleder i livet å?? er jeg nedfor er det ingen som kan få meg til å smile som min bonus"datter"

 

lykke til:)