"Det hadde aldri du gjort!"

[Stemor til 3]

Bursdager er ikke alltid enkelt... Min samboer og jeg inviterte hele klassen til poden med i lekeland, en ganske dyr affære (ca 3000 kr) + at han fikk presanger for ca 600 kr. I tillegg bakte vi kaker og invitert familien i bursdag en annen dag... I helgen har han vært hos sin mor og fått en presang som kostet 1000 kr - og han var helt over seg av glede - og sier til meg når jeg responderer at det var jo snilt av mamma: "Tenk at mamma er så snill og gir meg en sånn dyr presang - det hadde aldri du gjort!!!!"

 

Burde sikkert ikke bry meg men jeg ble så lei meg - jeg som stemor bruker all min tid og mesteparten av mine penger på ham og de andre stebarna. Gjør alt jeg kan for at de skal ha det greit, kjører og henter og styrer på - mens mamman har dem annenhver helg...og betaler minimalt med bidrag fordi hun har liten inntekt...

Synes det er en ekstremt utakknemmelig oppgave akkurat nå... :-(. Noen som har noen trøstens ord???

[Gjest marie-s]

Slår meg at han kanskje har hørt dette et sted. Når det er sagt så ville jeg ha svart: Men av meg kan du få en god klem ;-).

 

Jeg er kun alenemor da, men får jo høre litt slikt her også av og til, så jeg har ofte tatt diskusjonen om at penger og dyrer gaver ikke er alt her i livet. De ser ut som en 8-åring i hvertfall trenger å høre det noen ganger før det trenger inn.

 

Jeg synes nå det høres ut som du gjør en flott jobb uansett hva de sier.

[Anonym bruker]

Jeg mener du har lov å si noe til barnet. Han har sikkert hørt det fra mora, men jeg mener du absolut har lov å si noe til barnet. Det hadde jeg gjort om det var mitt barn. De skal da lære seg empati.

 

Når du sier sånt blir jeg lei meg. Jeg har minnet gutten min på mange ganger alle tingene vi faktisk har gjort og han faktisk har fått, når han til stadighet vil ha noe nytt eller noe annet.

 

Gutten min er fem år, og har ingen problemer med å forstå slike ting. Vi har ikke nevneverdige problemer med det. Men det har da hent seg at han sier han aldri får noe eller at vi aldri gjør noe gøy.

[junijente fikk julijente]

Nei, du hadde kanskje ikke gjort det, fordi du prioriterer å bruke pengene og tida på å gi barna opplevelser som varer lenger enn en leke eller hva han nå hadde fått av mora...

Det er faktisk et argument vi har måttet bruke en del ganger overfor stesønnen min, og han har godtatt det hver gang. Vi har forklart for ham at vi har faktisk ikke ubegrenset med penger, men at vi heller vil bruke pengene på å gjøre noe morsomt sammen med ham enn å kjøpe playstationspill, dvd'er eller andre ting som han raskt finner ut at ikke er så morsomt likevel. En bursdagsfeiring eller tur til Tusenfryd varer heller ikke evig, men den gir gode minner og en følelse av å være med på noe, og en opplevelse man kan dele med andre og prate om lenge etterpå.

I ditt tilfelle synes jeg også det er tillatt å si til gutten at feiringen hans kostet faktisk også en del, uten at man trenger gå nærmere inn på priser verken på feiringen eller gaver (enten de er fra dere eller mora).

Nå vet jeg ikke hvor gammel stesønnen din er, men det kan jo også være at han vil teste deg litt, eller trenger en bekreftelse på at mora også er glad i ham - kanskje på akkurat den måten vi som stemødre ikke helt strekker til.

Jeg tillater meg også å legge til at da stesønnen min ble konfirmert i vår var presangen fra oss (faren og meg) at han kunne velge mellom 1500 kr eller en tur til London med oss. Mora var sikker på at han kom til å velge pengene, men han har nok lært seg at opplevelser er vel så viktige, for i november drar vi til London :-) De lærer etterhvert at det ikke bare er penger og ting som betyr noe :-)

[-Hengebuksvinet-]

Selv har jeg tatt meg av all oppfølging av eldstesønnen min, mens faren kan finne på å være fraværende i månedsvis. (Har ikke fast samvær). Likevel er det faren som er verdens snilleste, han husker så utrolig godt alle de bittesmå tingene faren gjør.

 

Jeg velger å la gutten forbli i sin overbevisning. Hva har jeg vel å vinne på at gutten skal innse at faren er en stor egoist? Blir trist den dagen gutten innser at pappaen ikke er så mye å stole på...

[Stemor til 3]

Takk for fine svar, innser jo at jeg bør sette meg selv litt til side og være glad for at han synes moren er superduper....men jeg har jo lyst til å være det jeg og. Noe som ikke så lett når vi har den daglige omsorgen og skal være de som setter grenser og står for oppdragelsen.

 

Hos henne får de også masse godteri og synes mamma er såååå snill! Sukk - er ikke lett alltid... Men jeg har nå sagt til gutten at det koster å ha bursdagselskap og - men det telte ikke, var bare leker som var viktig visst. Men han skjønte at jeg ble lei meg tydeligvis for han har sagt unnskyld og at han synes jeg er veldig snill - og det er jo bra :-)... Tror kanskje det er ekstra stas å få noe fra henne siden hun i perioder ikke har vært tilstede for dem - han tar det kanskje som et tegn på at hun er glad i ham tross alt. Gutten er 8 år forresten...

[-Hengebuksvinet-]

Jeg vet at det er vanskelig å holde kjeft, når man føler at man ikke blir verdsatt for det man gjør. Men i det lange løp vil du vinne på det. Barna innser nok innerst inne at du er den de kan stole på, uansett hva som skjer. Og om du klarer å adlri si noe negativt om mor, er jeg sikker på at du vil få igjen for det.

 

La mor få beholde glorien, barna trenger å tro at hun bryr seg om dem.

[Anonym bruker]

Er det å si noe negativt om mor, om man peker på at man faktisk har brukt 1000,- kroner selv på bursdagen?

Må jo få lov til å si noe når banra sier/gjør uempatiske ting. Det er faktisk del av oppdrgelsen.

Mine unger er små, har daglig den, hvordan hadde du likt det om x gjorde sånn mot deg. Hvordan hadde du likt det om y aldri deler. Jeg gjør ikke sånn mot deg, og jeg liker ikke at du gjør det mot meg. Jeg vet du har lyst på det, men nå har du fått a og b som du også hadde lyst på, prøv å gled deg over det, og ikke bare se det du ikke har fått.

 

 

Er forøvrig enig i at man ikke skal si noe noegativt om mor, eller far for den saks skyld, det straffer seg nok. Men man må jo få si i fra om barnet sårer, kanskje til og med går inn for å såre.

[lillepersille80]

Det er vel ofte slik at den foreldren som ikke har den daglige omsorgen er den som blir glorifisert i barnas øyne =) Gutten er bare 8 år og trenger å vite/tro at mora er kjempeglad i ham, og ved å si dette så prøver han nok å overbevise både seg selv og deg om at mammaen er kjempeglad i ham og verdens beste. Det er en til tider utakknemlig jobb å være primæromsorgsgiver, men en får nok igjen for det senere