førstegang87 Skrevet 5. september 2010 #1 Skrevet 5. september 2010 åååh jeg blir såå sinna når folk sier det til meg..!!! Har spydd i 4 måneder og er uvell.sliten og hormonell. fikk høre i dag a svigers : at ja det er hva man gjør det til selv da. det er ikke noen sykdom å være gravid da . de fleste føler seg faktisk bedre en vanlig. syntes du overdriver.! samme sier bestefar ...det er ikke noe sykdom å være gravid!!! takk for medfølsen liksom !!! skulle ønske folk som sa det kunne bytte kropp med meg for en dag !!!
mamma til lillingen Skrevet 5. september 2010 #2 Skrevet 5. september 2010 Blir så sint når folk sier sånn. Eller "da jeg var gravid var jeg i super form" osv. Ja, og så da? Det har jo ingenting å si det, alle er forskjellige og alle opplever en graviditet på forskjellige måter. Man kan ha akkurat de samme plagene også, bekkenløsning, halsbrann eller hva det måtte være, men man har forskjellige smerteterskler og alle opplever smerte og ubehag på forskjellige vis. Men på en annen måte, følte jeg at jeg ble behandla som om jeg skulle være syk, på jobb da jeg først fortalte at jeg var gravid. Var enda i god form, men fikk ikke lov til å gjøre noe, bortsett fra å sitte i kassa i butikken,
ei lita tulle født 31.01.11 Skrevet 5. september 2010 #3 Skrevet 5. september 2010 Åh, all sympati til deg! Eg skjønar deg SÅ godt. Ingen har sagt dette til meg-men eg føler vel at mange gløymer at svangerskap er veldig forskjellig! Det er jammen meg ikkje mange menn som hadde orka å gå på jobb dag ut og dag inn og kasta opp!Eller vore "fyllasjuke" (eg sammanliknar kvalmen litt med det-for det forstår dei fleste) i 4 mnd. uten å føle seg, ja, direkte sjuk. Nei du, det er mange som er raske med å påpeike at det er berre naturleg å vere gravid, og at ein ikkje er sjuk! Om eg er kvalm og kaster opp fordi eg har omgangsjuka eller fordi eg er gravid-så er det revnande likgyldig egentleg. Eg er IKKJE i form, og er gjerne til og med for dårleg til å gå på jobb. Mannen min klager ikkje på at formen min er dårleg-men eg skulle likavel ønska at han kunne fått prøvd korleis det er å vere gravid berre EIT heilt døgn...
Spybøttå Skrevet 5. september 2010 #4 Skrevet 5. september 2010 Argh!!! For nokon så blir faktisk det å vera gravid ein sjukdom, alle som er i same båt som oss og spyr seint og tidlig får faktisk ein diagnose som heite Hyperemesis gravidarum. Men, eg kan skjønna utsagnet til ein viss grad generelt, fordi mange bruker ein graviditet til å få seg nåken ekstra friveker heima. Men då pleier ein velga ein aen tilstand enn den med å spy heila døgnet.
Gjest babyfabrikken1979 Skrevet 5. september 2010 #5 Skrevet 5. september 2010 Det er jo så moro når det kommer fra en mann.. Som om han vet hva han snakker om.. hehe.. Jeg var i kjempefin form i første svangerskap, men har hatt det ene svangerskapet værre enn det andre. Mer plager og vondter for hver gang. Derfor blir jeg så grinete når andre sammenligner sitt svangerskap med mitt, ingen er jo like.. Nei, en graviditet er ikke en sykdom i seg selv, men det fører ofte med seg så mye plager for den gravide!
førstegang87 Skrevet 5. september 2010 Forfatter #6 Skrevet 5. september 2010 ja man kan faktisk være syk på mange områder og føle seg bedre enn nå man har gaviditets symptomer. Det kan være ille og vare over lengre tid . Det føles noen ganger som å ha omgansjuke og influensa eller migrene ...! Men siden man" BARE " er gravid så er man ikke rett til å si man er sjuk !!? folk opplever det forsjellig. alt fra og ikke merke noen ting til å være innlagt pÅ sykeus i 9 måeder for å få næring. ¨ syntes folk bør hvise respekt og forstå aqt man fakisk kan bli ganske dårlIg og at i en hOrmonell tilstander det ganske sårende og irriterendeå høre..... graviditet er jo ingen sykdom ,!!
mamseeeen Skrevet 5. september 2010 #7 Skrevet 5. september 2010 Vet akkurat hvordan det er. Fikk en spydig kommentar fra min svigermor: noen ganger lurer på om du later som, husk at du sliter ut sønnen min med dette. Når man snart i 14 uker har stiftet et særdeles godt bekjentskap med toalett fra innsiden, hvor det ene lille måltidet etter det andre blir skjenket byens kloakksystem. Ja da er man syk. Legen sier jeg burde ta tran… Ha ha, he, he! Tanken bak er god, men hvordan få i seg TRAN når vanlig mat og vann er et problem?? Etter 3 innleggelser har man innsett at slik er det bare! Og så leser man da litt itteratur om svangerskap og overalt står det: "den gravide stråler,og føler seg bedre enn noengang. Energien er på topp, og de tidlige plagene med kvalme har sluppet taket" Dette er vell skrevet av de som ikke har opplevd noen problemer i svangerskapet Jeg er syk, synes synd på meg selv og det tærer FRYKTELIG på psyken! Lykke til alle sammen )
Skaubinna Skrevet 5. september 2010 #8 Skrevet 5. september 2010 Her har jeg en tilståelse å komme med..... Jeg var en sånn en...en som kunne sagt sånn og sett litt nedlatende på en gravid som sykemeldte seg og hadde det tungt. Hadde med kosthold og innstilling å gjøre dette her mente jeg...... Jada. Sjarmerende, jeg vet ;-) Og nå, som jeg selv er gravid har jeg da slitt hele svangerskapet.......nesten som en liten straff for hovmodigheten min...hehehe. I min krets har det vært en god del "super-kvinner". Sånne som knapt har gått opp en kilo, som spiser og lever, trener og jobber som normalt. Og slik forventes det liksom at alle skal være. Så kom jeg da. Og jeg har IKKE hatt det slik. Toppet seg på jobben da de kommenterte hvor god og rund jeg hadde blitt og at jeg nå fikk ta meg noen løpeturer i skogen dersom jeg ikke skulle ende opp som en ballong!!!!!!???? Jeg har hatt noe siden uke 6, og det jeg sliter med nå, akutt blodtrykksfall kombinert med kvalme, er ikke noe jeg vil anbefale, og heller ikke noe man klarer å jobbe fulltid med. Så....jeg har fått et helt nytt og ydmykt syn på graviditet og alt det fører med seg. Det er ingen som kan forutsi hvordan ens egen kropp vil reagere på graviditet, og for de av oss som er uheldige og slite og lide seg gjennom hver dag, skal bry oss katta om de uvitende, selvsentrerte menneskene som sitter på sine høye hester og dømmer nord og ned. Hovmod står alltid for fall - noe jeg selv er et godt eksempel på ;-)
pennywise*tobarnsmor<3* Skrevet 5. september 2010 #9 Skrevet 5. september 2010 enig med dere! er så drittlei av tåpelige kommentarer fra ei jeg jobber sammen med. kommentarer som feks: -i min tid gikk vi på jobb til fødselen startet -jeg er så lei av at unge gravide nå til dags bruker det som en unnskyldning for å slippe å jobbe - Selv spydde jeg hele dagen på jobb OSV Jeg var dårlig til jeg var 17 uker på vei (fra uke 5 ca), spydde fra morgen til kveld, og hadde generelt veldig lite energi(har i tillegg til full jobb en toåring hjemme). Gikk likevel på jobb HVER eneste dag, og var ikke borte ett minutt pga dette. Legen min ville gjerne sykemelde meg, men jeg hadde pliktfølelse så det holdt.. Ikke satt jeg på jobb og klagde heller,så når hun satt å jatta om unge gravide nå til dags osv så ANTE hun ikke at jeg nettopp hadde vært å spydd. (er 22 år, så passer inn i de fleste av fordommene til denne dama). Jeg mener, bare fordi man gikk på jobb til fødslen omentrent starta (på 70-tallet da hun fødte), så betyr jo ikke det at det var en sunn og bra praksis. Er jo en grunn til at man er lovpålagt å ta ut tre uker av permisjonen FØR fødsel.... Dessuten, den evige kommentaren "svangerskap er ingen sykdom" er jo sann nok den, men selv om svangerskap i seg selv ikke er noen sykdom, så bringer det jammen med seg mye som er det! dagens utblåsing...
Sannali Skrevet 5. september 2010 #10 Skrevet 5. september 2010 Jeg kunne ikke jobbe etter uke 20 forrige svangerskap pga kraftig bekkenløsning, og har ikke tall på hvor mange "eldre" damer på jobben min som alle hadde jobbet til fødselen startet, og det hardt! Satt noen gang igjen med følelsen av at de også hadde født på gulvet, lagt ungen i papirkurven for så å jobbe videre. - De hadde jo bare tre dager svangerskapspermisjon må vite! Tror det er veldig lett å ikke huske hvordan man selv hadde det som gravid, og kun tar med seg de positive minnene videre, og dessverre da formidler disse og tror alle andre opplever det samme. Kunne feks ikke huske hvor fantastisk jævlig det var å sitte rimelig likblek bak en bil å spy i første svangerskap, før jeg var der igjen... Men det er en positiv ting med det hele: hadde ikke vi damer hatt svært selektiv hukommelse ang graviditet og fødsel hadde det ikke blitt født mange barn på denne jord:)
Løvemor77 Skrevet 5. september 2010 #11 Skrevet 5. september 2010 "Det er hva man gjør det til selv...." Aaah, herlig kommentar. Du har i alle fall min sympati! Nei, det er faktisk ikke alltid hva man gjør det til selv, men hva kroppen din gjør det til. Og det varierer jo sterkt fra person til person og fra svangerskap til svangerskap. Selv merker jeg enorm forskjell på mine to svangerskap. Dette har vært mye tyngre enn det forrige, og jeg klikket på mannen min da han en periode hadde som mantra: "Det er ingen sykdom å være gravid." Og dette var samtidig som jeg fikk beskjed fra lege og jordmor om å ta det mest mulig med ro... Ikke så lett med en 2-åring og en mann som forventer at man stiller opp som før. Nei, det er ingen sykdom å være gravid, men det er heller ingen normaltilstand for kroppen og det skal man ta hensyn til!! Mannen min endret holdning betraktelig da jeg ble en case med ekstra oppfølging pgav økt risiko for komplikasjoner og for tidlig fødsel. Når han nå forsøker å bremse meg i aktiviteter har jeg moro av å minne ham på hans egne ord: "Men det er jo ingen sykdom å være gravid, kjære..." ;p
Junifrue Skrevet 6. september 2010 #12 Skrevet 6. september 2010 Nei, det er ikke en sykdom å være gravid, men det er faktisk en unntakstilstand. Det er mange som har det fint, få plager, kan leve som før under svangerskapet. Noen ligger flat i ni måneder, kvalme, magesmerter, ekstrem trøtthet, bekkenløsning, alle plager som kan følge med graviditet. En kollega av meg var kvalm i 9 mnd under sine svangerskap og gikk ned over 10 kg.... Selv hadde jeg et ganske supert 1. trimester, ingen kvalme, et par uker med ekstrem trøtthet, men ellers i fin form. Bekkenløsningen begynte å melde seg allerede rundt uke 8, men der var ikke så ille at det forhindret meg i noe annet enn at jeg måtte være litt forsiktig med tunge løft på jobben (sykehjem). Nå er jeg i uke 18, bekkenløsningen og plagene det fører med seg blir bare verre og verre, dagene består av jobb og sofaligging. Fysioterapeuten har bedt meg forandre på vaktene mine, dette er vanskelig for jobben (forståelig nok) og jeg er bedt om å søke om svangerskapspenger (blir vel permisjon?) og ta fri de vaktene jeg ikke kan ta.... Så nei, jeg er ikke syk, men kan ikke si jeg føler meg så veldig frisk heller...
Ada81 Skrevet 6. september 2010 #13 Skrevet 6. september 2010 Jeg lo innvendig bare da legen foreslo tran. Men skal nok ta trankapsler når har blitt bra igjen. Det er ille nok å spy om man ikke skal spy opp tran også, æsj og fysjameg. Men herregud for en lattelig kommentar fra svigermor: "..sliter ut sønnen min". Det er da faen med ikke sønnen hennes det er synd på!!!!! Nå vet jeg ikke hvordan hun er ellers men hun høres ut som en usymptatisk megge. Hun skal være glad du gir henne barnebarn. Jeg synes også synd på meg selv, og det har jeg rett til. Heldigvis aner jeg bedring nå som er i uke 14. Men det har vært tøft å ikke fungere og føle seg elendig dag etter dag etter dag .........i mange uker. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå