Gjest thricane Skrevet 5. september 2010 #1 Skrevet 5. september 2010 http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10036000 hva mener de med lek? har alltid sett på det å spille spill, dra på telttur, mate fuglene, lage pannekaker osv er å tilbringe kvalitetstid med barna.... noe vi også prioriterer og setter stor pris på. for meg virker det helt sprøtt at man skal sitte på gulvet i timesvis og leke mammaku og pappaokse (et eks), men ser jeg på leserinnleggene, så virker det som om man er en elendig mor hvis man ikke finner dette fantastisk spennende....? rollelek er vel noe de fleste barn leker seg i mellom, ikke med voksne, kan ikke huske jeg noengang lekte slik med mine foreldre heller. er det virkelig normalt og naturlig at foreldrene skal "delta" i lek som om de selv var barn?
BettyBoob Skrevet 5. september 2010 #2 Skrevet 5. september 2010 jeg klarer ikke sitte sånn og leke iallfall! (sånn som du gir et eksempel på med ku) Jeg kan heller ikke huske at mamma eller pappa lekte sånn med oss. Det gjorde jo vi barna sammen. Trille ball, kaste, sykkeltur osv osv er aktiviteter jeg ser på som lek med mitt barn.
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 5. september 2010 #3 Skrevet 5. september 2010 Jeg er enig at man kan sette av litt tid til å finne på noe med barna, men ikke nødvendigvis hver dag. Men å leke på gulvet med leker eller hva de mener er virkelig ikke gøy. Jeg kan godt leke på gulvet med dattera mi og bygge litt med klosser, men jeg syns jo ikke at det er gøy og stimulerende. Skjønner ikke hva som er så trist med at voksne syns det er kjedelig å leke med barna. Barna bør jo helst leke på egenhånd eller med jevnaldrende Men det kommer jo selvsagt an på,som du sier thricane, hva menes med lek? Og det er greit at voksne viser interesser for leken, men syns ikke det skal være slik at det feil hvis voksne ikke leker med barna sine. Jeg tror barn trives godt med å leke alene, men at det sitter voksne i nærheten. Men at voksne er med innimellom og går på tur, er med på lekeplassen, spiller fotball og spiller spill det tror jeg har stor betydning. Men ikke hver dag. Det er mye annet som kan styrke samholdet til en familie eller forholdet mellom foreldre og barn som ikke er direkte lek. Eksempler kan være matlaging, baking eller la barna hjelpe til med husarbeid på en uhøytidelig måte etc. Håper ikke det blir sånn at voksne skal få dårlig samvittighet for at man ikke har det gøy når man leker med barna sine. Man kan virkelig ikke forvente at voksne syns det er kjempeartig å leke katt og hund på gulvet. Men vi gjør det likevel om det gleder barna våre
Gjest thricane Skrevet 5. september 2010 #4 Skrevet 5. september 2010 jeg er så enig med deg, så bra skrevet. det skaper jo bare enda mer dårlig samvittighet i et samfunn hvor vi allerede har for få timer i døgnet.
MathildeC Skrevet 5. september 2010 #5 Skrevet 5. september 2010 Huff, jeg er en slik person som liker bedre å leke på gulvet (puslespill, lego, togbane, dokker) og da spesielt å lese bøker eller høre musikk sammen, men som sjelden tar barna med på lekeplassen for det synes jeg er vanvittig kjedelig.. heldigvis er mannen min flinkere der + de har barnehagen. Så noe har man vel alltid dårlig samvittighet for.
TøffiTrynet☠ Skrevet 5. september 2010 #6 Skrevet 5. september 2010 Jeg digger å bygge lego sammen med gutta mine... Men rollelek er virkelig ikke min greie... Vi leser masse bøker, synger, går turer og baker sammen. Og når gutta begynner å leke Star Wars, hemmelige agenter, Spiderman eller andre ting, trekker hu mor seg rolig tilbake. Uten dårlig samvittighet.
RødRev Skrevet 5. september 2010 #7 Skrevet 5. september 2010 "Voksne som har mobillyden på mens de er med barna, har ikke skjønt oppdraget sitt som foreldre." Den synes jeg var litt drøy! Men nei; jeg tenker at det å ha kvalitetstid sammen innebærer lekeplass, litt generell tull & tøys hjemme, mate fugler i parken, ta bybanen, besøke noen venner med barn i samme alder, osv.. Jeg går ikke av veien for å leke hest en liten stund, men det må jo komme naturlig også! Dr. Phil sier mye teit, men én ting han har sagt, er jeg veldig enig i: "children don't need martyrs, they need mothers". Jeg tenker at det er best å finne et slags felles kompromiss; noe alle synes er EKTE gøy, også går man ikke bare og venter på leggetiden, for DA skal jeg virkelig kose meg. Skjønner..?
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 5. september 2010 #8 Skrevet 5. september 2010 Man kan bli litt matt av slike artikler. Noen tror visst at det er enten eller, og at det ikke finnes en mellomting eller foreldre som har sunn fornuft. Selv om man har lyden på mobilen og snakker i den, så betyr det vel ikke at man gjør det hele tiden. Det er forskjell på å prate i timesvis hver ettermiddag, kontra å ta en kort samtale i ny og ne.
Mom2Two Skrevet 5. september 2010 #9 Skrevet 5. september 2010 Hoho jeg gidder i hvert fall ikke være mammaku eller leke "mor-far-og-barn".. Jeg synes ikke det er helt naturlig at voksne skal leke som om de selv er barn til enhver tid. Selvsagt en gang i blant, men mitt birdrag består mer i å lese bøker, synge sanger, lage mat sammen, brette tøy, spille spill (som jeg også har glede av til en viss grad), dra på tur, ake, gå på ski og bla bla bla.. Men jeg orker altså ikke å ligge halve dagen på alle fire på gulvet for å være mammaku. Etter min mening synes jeg noen foreldre går altfor langt i å være oppofrende for ungene.
Piken på landet Skrevet 5. september 2010 #10 Skrevet 5. september 2010 Oisann, jeg tror aldri jeg har vært mammaku.... Jeg kan veldig godt være med å bygge en togbane, kle på dukkene og være med å gå tur med dukkevogna, hoppe på trampolinen, leke gjemsel eller sykle på tur. Men dette gjør jeg heller ikke i timesvis, og telefonen er definitivt ikke avskrudd. Mor, far barn eller andre rolleleker tar de seg av selv. Jeg er heller ikke med i sandkassen og lager "sjokoladekake". Jeg kan godt være med å sette leken litt i gang, men jeg trodde faktisk det å leke selv eller med andre barn var viktig både for å bli selvstendige og for å lære å omgås og samarbeide med andre.
lille sprelle Skrevet 5. september 2010 #11 Skrevet 5. september 2010 Synes det som regel er ganske gøy å sitte å bygge duplo osv sammen med datteren min jeg! Vi bytter litt på å finne opp hva det er vi bygger og finner på ulike måter vi kan bruke ting på osv. Hun har en fantasi som gjør det ganske morsomt ofte. Ligger jo ikke på gulvet å bygger hele dagen selvsagt. For min del går jeg ofte litt til og fra for å gjøre andre ting. Vi leker også sisten og gjemsel osv. - hun er enebarn og har derfor ikke andre å leke med hjemme foreløpig - ingen barn på samme alder i nabolaget) Ettersom hun ikke kan lese enda, så bruker vi jo en del tid på å synge og lese også (er jo bare 2,5 år). Jeg forlanger kun at vi ikke skal lese samme boka to ganger etter hverandre.... hehe
Sistah*G07*J09* Skrevet 5. september 2010 #12 Skrevet 5. september 2010 Her har vi det kjempe gøy de gangene vi leker sammen, men det skjer ikke hver dag. Men kanskje 2-3ganger i uka kanskje. Å da ser jeg bort i fra aktiviteter vi gjør med ungene, som f.eks. å dra på lekeplassen, gå ut å sykle osv. Vi leke med lego, bygger hytte av sofaputer, ulltepper o.l., leker butikk, leker mor og far og unge (da jeg som regel er baby, storebror er pappa og lillesøster er hund) Tror unger har godt av at foreldrene kan være litt barnslige inni mellom og joine leken. Men at de også kan godta at foreldrene sitter på sofaen og at ungene kan leke alene. En fin mellomting tror jeg er løsningen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå