Hvordan skal jeg prioritere (jobb, skole, mann, barn osv) ?

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50%. Ønsker mer, men er ikke noe ledig. Tar derfor alt av vakter jeg kan få, noe som betyr at jeg ikke aner hvordan jeg får jobbe fra uke til uke, noe som i seg selv er ganske stressende. Neste uke starter jeg på skole deltid (50%). Det er 5 samlinger iløpet av året, alle på en uke hver. I tillegg er det oppgaveskriving imellom. Jeg har mann som jobber ca en helg i mnd og to små barn (1,5år og 4,5år) som jo krever sitt. Dessuten er det jo ting som må gjøres i huset osv. Nå har jeg i tillegg blitt uplanlagt gravid (joda, vi visste jo at det kunne skje), med termin til våren...

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få dette til å gå rundt og i tillegg bevare meg selv oppi dette.... Vet jo av erfaring at jeg har relativt tøffe svangerskap, men denne gangen har vi rett og slett ikke råd til at jeg f.eks sykemelder meg 50%. Det er jo helt idiotisk at det skal være slik, men nå er det slik at vi er avhengig av disse pengene da...

 

Så hvordan gjør man det egentlig? Hva prioriterer man? Alt er jo viktig og jeg vil ikke sluntre unna. Det har bare ballet på seg litt mye akkurat nå

[Anonym bruker]

Jeg ville prioritert mindre jobb hvis jeg skulle studerte ved siden av, selv om det bare var deltidsstudie. jeg syns det er greit å prioritere familie og spesielt barna. Særlig siden småbarnsperioden går fort og man vil aldri få den tilbake. Men dette kommer an på om det går opp økonomisk.

Hvis mannen din bare jobber en helg i mnd, så burde vel han ta seg av det meste som har med husarbeid å gjøre, så slipper du den biten.

[Anonym bruker]

Jo, er på en måte dette som er det "selvsagte". Men så var det disse pengene da... Vi er avhengig av at jeg har mer enn 50% inntekt, sånn er det bare. Og da må vaktene tas når de blir tilbudt, for man vet jo aldri når ett nytt tilbud kommer. Dessuten legger jo disse pengene grunnlag for vår inntekt i permisjonstiden også, så det vil ikke bare være for en kort periode nå.

 

Mannen fortjener forøvrig all ros. Han gjør mye, så har ikke noe å utsette på den biten.. Men det blir jo hektisk for ham også, for jeg må oftest jobbe de fleste helgene han har fri.

 

Jeg ser rett og slett litt svart på hele situasjonen og er ikke veldig glad i å være gravid. Vet jo at det må gå på et vis, jeg ser bare ikke helt hvordan det skal gå...

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat hatt en runde med meg selv jeg også.. Hvordan skal jeg prioritere?

 

Litt annen situasjon en din, jeg er i full jobb, lederstilling med mye ansvar. Jobber nok 120-130% stilling inkludert overtid og hjemmearbeid. Har samtidig fire barn..

 

Akkurat nå er jeg så sliten at jeg har gått med vondt i magen i flere måneder. Føler meg utilstrekkelig, gjør ikke god nok jobb hjemme eller på arbeid, jeg har ikke kapasitet til arbeidsmengden og presset noe sted. Det er mye som skal følges opp på hjemmebane også.

 

Men så trenger man jo pengene da, vi har bolig, bil og levevaner tilpasset inntekten vår.

 

Nå i helga bestemte jeg meg (sammen med mannen) for at jeg skal si fra meg lederstillingen min. Jeg kommer til å jobbe ca 80%, uten ansvar. Dvs at jeg kan jobbe som en helt når jeg er på jobb, men når jeg går hjem fra jobb trenger jeg ikke tenke jobb før jeg er tilbake neste dag. Når jeg er hjemme er jeg 100% tilstede for barna og familien.

I en 80% stilling vil jeg jobbe ca 30 timer i uka, noen uker med kortere dager og andre uker med en fridag. Det gir rom for å følge opp fritidsinteresser, vaske klær, handle osv uten at det blir et evig mas og stress.

 

Vi taper mye penger på det, MYE penger. Men denne tiden kommer aldri tilbake og jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg ikke prioriterer barna nå. Vi setter ned avdragene på lånet så vi betaler nesten bare renter i 5-6 år fremover, vi må bli flinkerere til å handle fornuftig, alt fra mat til klær på tilbud osv. Vi må senke kravene til ferie, julegaver osv.

 

Men jeg er helt overbevist om at det er verdt det. Vi får det trangt om vi skal beholde huset (noe vi skal), men vi får til det aller nødvendigste. Det er bedre å måtte være økonomisk og snu litt på kronene enn at mor havner utbrent på psykiatrisk.

 

Vi lever bare en gang og må gi oss selv muligheten til ro, kos og avslapning også, ærlig talt!

[Anonym bruker]

Kan du ikke jobbe ca. 60% og 50% på skolen da. Bruk tiden flittig. Lever ungen og fokuser på skolen fra 08-16 de dagene du kan. Legg deg ukemål, slik at du i realitetet skal komme deg gjennom pensum + 3-4 dager jobb hver uke. Struktur er alfa omega, da går alt bra. Lykke til

[Anonym bruker]

Ta max studielån! Du får mye stipend om du føder midt i studiene..

 

Vi trenger ikke være gjeldsfrie når vi er 50 år, det er da ungene er store nok til at vi kan jobbe 150% og betjene det som er igjen av gjeld fra småbarnsperioden!

 

Kjøp deg frihet til å være med barna og familien ved å låne penger nå, betal de tilbake når ungene er større. Gjeldfri trenger vi ikke være før vi blir pensjonister..

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å søke om bostøtte ? Nå vet ikke jeg om dere har krav på det, men dere kan jo undersøke det.

[Anonym bruker]

I forhold til opptjening til svangerskapspermisjon ville jeg prioritert jobb. Det vil du få mest igjen for til neste år når du blir mamma.

[Anonym bruker]

1.Studier- jobber du ikke hardt nok er det bortkastet.

 

2 Barn- tiden får du aldri tilbake

 

3 Mann- han forstå, og utdannelse og en tilstede værende mor for barna hans veier opp

 

4 Jobb. Man er ikke superwoman heller;)

[Anonym bruker]

Bostøtte er ikke aktuelt. Vi har jo så vi klarer oss og mer til, men vi har ikke råd til å leve på 50% inntekt.. Jeg jobber i en bransje hvor jeg hjelper folk å søke bostøtte forøvrig.

 

hi

[Anonym bruker]

Skolen er samlingsbasert, dvs 5 uker i året. Må fokusere på skolen på fridagene mine, men vet aldri når de kommer. I uka som var skulle jeg f.eks ha 3 fridager+ fri hele helgen. Nå ble det totalt 2 dager fri, men da med en mann som jobbet hele dagene jeg var hjemme... Prøver å være flittig student når jeg har fri, men ikke lett når man er svangerskapskvalm og trøtt heller (ja, jeg har mange unnskyldninger)...

 

Struktur er nok det jeg savner, synes det er vanskelig nå som jobben er så uforutsigbar....menmen.

 

hi

[Anonym bruker]

Høres ut som om du har gjort et godt valg for deg og dine 12.32! Det er virkelig snakk om prioriteringer og tiden når ungene er små er viktig.

 

Jeg har store planer om å jobbe noe redusert, må bare få unna denne siste ungen først. Må ha noe ulønnet permisjon, så er nødt til å kunne legge oss opp penger til dette og (føder i mars, bhg fra august). Jeg må da jobbe litt helger osv, men det ville jo også vært en fordel å ha opparbeidet seg greit med foreldrepenger....

 

Er hvertfall ikke aktuelt å slite seg ut. Det er ingen som kommer å takker en i etterkant... Jeg må bare bli enig med meg (oss) selv om hvordan vi skal prioritere for å løse dette på best mulig måte.

 

hi

 

 

[Anonym bruker]

Max lån og stipent er innvilget Får derfor stipent i et snaut år også... Uten dette ville det hvertfall ikke gått rundt :S

 

hi

[Anonym bruker]

....men man må jo jobbe for å få penger, det er derfor det er vanskelig å sette på sisteplass..

 

Fordele er jo at jeg går betraktelig opp i lønn etter endt utdannelse!

 

hi

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan klare alt siden dette er for en begrenset periode. Men, og dette er viktig, du MÅ være strukturert!

 

Når du har fri (samme når det er) må du studere flittig. Sett deg mål for hver uke, ikke ta imot vakter om det er mer enn at du får studert to dager i uka eller noe slikt. Akkurat spesifikasjonene i målene dine må jo du sette da.

 

Jeg har selv vært student 100% og jobbet 50% mens jeg var gravid og ekstremt kvalm med mange mange runder oppkast hver dag. Men det gikk det også. Mye lettere fordi jeg visste det ikke skulle være sånn for alltid.

 

Jeg gjorde sånn som dette: de dagene jeg jobbet (2 dager ene uka, 3 dager andre uka, på dagtid) jobbet jeg til 16, pause til 19 med familien, så leste jeg fra 19 til 22. De dagene jeg ikke jobbet gikk jeg på skolen, evt leste frem til 16. Pause med familien frem til 19 og så leste jeg fra 19 til 22. Helgene leste jeg hvertfall 4timer hver dag, gjerne på formiddagen.

[Anonym bruker]

Oj, du høres virkelig ut som en flittig student! Er nok noe slik jeg må gjøre også, for det er jo absolutt ikke for alltid... Eneste "ulempen" er at jeg ikke får dratt på skolen da det ligger over en times kjøring unna, men det skal nok gå greit.

 

hi

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å sjekke ut om far kan søke permisjon på eget grunnlag. Da er det han som får permisjonspenger, han får 100% av sin lønn (intill 6G)

Du må være i aktivitet om han skal ha rett til dette, da kan du jobbe 50% og studere 50% så er du i full aktivitet. Du har jo også rett på amme tid etc. Og da trenger dere ikke være avhengig av at du opptjener foreldrepengegrunnlaget, for han har allerde gjort det.

 

Vi gjorde det sånn, og jeg kjenner til to andre familier som gjorde det sånn, da bringer far babyen til mot for amming. Du må ta 6 uker permisjon selv, det blir dekka av engangsstønad.

 

Se på den løsningen, det er godt mulig det lønner seg, både økonomisk og praktisk, og du trenger ikke utsette studiene så veldig lenge, om ting blir forskøvet et halvt år, så gjør ikke det noe om du tjener det inn ved å være aktiv med å studere når du ellers skulle ha vært i permisjon.

[Anonym bruker]

Takk for fodt tips, men jeg tror dette ville vært mer aktuelt dersom jeg skulle studert fulltid og gått mer enn ett år. Jeg har termin i slutten av mars og har tenkt til å fullføre hele studie ettersom det kun er en samling etter min termin (må jo klare 4 dager med baby på skole)...

 

Far har dessuten en jobb det er vanskelig å ta permisjon fra (typisk menn?), så han ønsker ikke mer enn de 10 ukene han må ta. Han følger forøvrig skoleruta, så har til gjengjeld mye fri ellers i året.

 

hi