Dere med to barn...

[Siamese Hellhound]

- hvordan klarer dere det? Jeg har en liten gutt på 2 mnd, og jeg er av og til så sliten at jeg bare gråter, enda jeg har en mann som hjelper meg og allting. Ikke har vi noen kolikk-unge heller, og han sover greit på natta, selv om han våkner for å spise et par-tre ganger. På dagen sover han en lang lur på 2,5 timer hvis jeg triller ham, og ellers noen timeslurer i meitaien.

 

Jeg føler jeg aldri får tid til å hente meg inn, bortsett fra et par timer hver helg, da er nemlig pappaen ute og triller.

 

Jeg skriver ikke dette for å få noe sympati, for jeg vet at jeg er priviligert, med "snill" unge og hjelpsom mann, men vi har alltid tenkt at vi ønsker oss to barn, og akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke det...

[*Rutletutt*]

Sånn tenkte jeg også da førstemann var baby;-) Det går seg til - man får etterhvert rutiner og kommer "inn" i livet som mamma, og da går det mye lettere - syns jeg i hvertfall. Vi hadde en kolikk-unge med nr to, og jeg var ekstremt utslitt i en lang periode, men likevel gikk det greiere å få nr to enn jeg hadde sett for meg;-) Man blir mer trygg på seg selv og situasjonen, så da går alt mye lettere. Jeg tenker det samme om de som har tre som jeg tenkte om de som hadde to, før jeg fikk nr to - hvordan klarer de det? he, he - alt går;-) Lykke til, skal love deg at det blir bedre og lettere etterhvert.

[Galskapens overhode]

 

Kanskje det har blitt litt overveldende for deg å bli mamma? JEg følte at den første tiden med første barnet var mye stress. Husker jeg brukte 1,5 timer på å ordne alt klart før jeg skulle ut døren med henne første gang.

 

Gi alt litt tid. Du har bare vært mamma i 2 mndr.. før hadde du all tid til deg selv.

 

Om et par år vil alt føles mye mer naturlig og som en del av hverdagen.. Man får goide rutiner som fungerer godt for hele familien.

 

Hva bruker du egentiden til når pappa e rute på trilletur?

Gjør du noe FOR deg selv? Eller venter du bare på at de snart skal være tilbake?

 

Her venter vi nr 3.. og på de dagene der lillegutt på 2,5 trasser som verst.. da gruer jeg meg litt.. Men de største blir eldre og mer selvstendige og kan faktisk være med å hjelpe til litt..

 

Her kan storesøster på straks 7 fint settes til å leke og følge med lillebror litt så jeg kan få tid til å lage middag eller ta en dusj..

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Slik var det for meg også de første månedene. Men det gikk seg til etterhvert. Nå er hun 11 mnd og jeg venter barn nr. 2. Det blir nok veldig hektisk, men det er null problem å ha ett barn nå selv om det ikke føltes slik for noen måneder siden.

Det vil nok bli bedre for deg også etterhvert, det er jeg helt sikker på

[♡ A & E ♡]

Man legger sine krav og mål lavt, sover når man kan og benytter nettverket sitt når man trenger det. Man tar en dag av gangen og prøver å se gleden i de små tingene.

Så vil du se at etterhvert tar det seg opp

De første månedene som tobarnsmor var en berg og dalbane her og selv med en "snill" baby. Alt av rutiner skal falle på plass og store og små finne sin nye rolle i familien

Skulle det vise seg at du likevel føler at du møter veggen må du ikke være redd for å be om råd og hjelp fra helsestasjon ellerlignende.

Lykke til og gratulerer som tobarnsmor

 

 

[Fire småtroll]

Det er en stor omstilling å bli mamma, det er det ingen tvil om. Du er ikke alene om å føle deg sliten som nybakt mor!

 

Men det går seg til.

 

Prøv å ta en dag av gangen, hvil når du kan, kos deg med de små tingene og ikke stress. Det kan selvfølgelig føles overveldende, men etterhvert blir det helt naturlig for deg, dette er livet ditt nå og du venner deg til det. Etterhvert blir du sikrere på deg selv, får bedre rutiner osv.

 

Jeg har fire barn, og kan garantere deg at om det hadde fortsatt å være like slitsomt som de første 3 mnd med førstemann hadde jeg ikke hatt så mange

[Siamese Hellhound]

Å, så mange fine svar! Nå triller tårene igjen :-) , jeg ble litt rørt. Men nå har jeg tatt på vannfast maskara, så nå er jeg forberedt på det meste! ;-)

 

"Egentiden" bruker jeg til å spise en litt lengre frokost enn jeg pleier mens jeg diller litt på nettet, ta en dusj, og så (og dette burde jeg vel bare la ligge), setter jeg på vask, tørker over benker, rydder litt... Burde vel egentlig bare gjøre egenting, ja!

 

Er det de tre første månedene som er verst? Eller når blir det bedre, synes dere?

[kitty08]

blir bare bedre og bedre, men gode og mindre gode faser hele tiden. Barseltiden er uansett ikke tiden for å tenke på nr to. Om et par år har du et helt annet liv, og da kan du begynne å tenke på en ny baby

[*Rutletutt*]

Ja, jeg syns de tre første mnd var tyngst. Husker at jeg tenkte, da gutten min var rundt 3 mnd, at jeg koste meg glugg i hel med å være mamma. da var mange rutiner kommet på plass, og jeg følte meg tryggere og mer vant til den nye livssituasjonen. Det er en voldsom omveltning å bli mamma for første gang, så man trenger litt tid på å omstille seg og bli vant til det.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det kom veldig gradvis. Men fra 4-6 mnd alder syns jeg det ble bedre. mulig fordi hun begynte med grøt da og at det derfor ble mye mindre amming. Hun ble flinkere til å sove på dagtid også etterhvert som hun ble større. Hun sov nesten aldri på dagtid de første månedene.

Men etter 6 mnd alder ble det virkelig MYE bedre!! Merkbart bedre! Jeg syns virkelig at de første månedene var TUNGE. Jeg husker jeg sa til meg selv at jeg trodde ikke det ble noen flere barn. hehe, og ikke før jeg hadde sagt det ble jeg gravid på nytt

 

Plutselig oppleves hverdagen med barn mye mer naturlig. I starten er det en stor omveltning. Da har man gått fra full frihet til å bli fullstendig bundet. Det tar litt tid for noen å fordøye dette. Meg inkludert

Etterhvert blir man mer avslappet og det blir mer naturlig med mer egentid når rutinene kommer. Her kom rutinene av seg selv. Vi la ikke noe særlig opp til dem selv.

I starten var jeg helt opphengt i at jeg skulle få gjort så mye når babyen endelig sov. etterhvert ble jeg flinkere til å slappe av og ta en blund. Å få søvn gjør mye med humøret og negative tanker Tiden for husarbeid og egentid den kommer tilbake igjen. Nå skal du bare vie all din tid til babyen og sørge for å hvile når du kan, med GOD samvittighet.

[Gjest]

Jeg lurer på hvorfor dere venner ham til å sove når dere triller? Det er vel ris til egen bak? Du trenger jo tydeligvis å sove litt mer og da ville vel de 2,5 timene være kjærkomne skulle jeg tro.

 

 

Så til spørsmålet ditt. Det går seg til. Innen dere er klar for en til (det tok 4 år for oss) så har du fått en selvsikkerhet som mamma og lært mange av triksene og, ja, roet ned litt.

"Ingen" triller barn nr 2 i søvn, der har vi lært. ;-)

Lykke til.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

hehe, hvis ingenting annet funker og jeg er sliten så blir jeg å trille nr. 2 to i søvn også. Jeg syns det var en god løsning da tydeligvis ingenting annet funket. Var ikke noe problem å få henne til å sove i egen seng etterhvert heller. Så det som ikke funker for noen, kan funke fint for andre

 

Og til deg HI: Hvis du har avlastningsmuligheter, som f.eks et familiemedlem som kan trille en tur med babyen eller passe babyen hjemme hos dere mens du sover en dupp, så kan det gjøre mye for en sliten mamma

[meg & to små vampyrer]

kakemonstermosedamen: vi er tydeligvis de som er ingen da.. he he.

 

Førstemann sovnet så bra overalt av seg selv, men andre brukte vi et års tid på å å få til å sovne uten trilling. Mye styr med søvn. Hun kunne bare skrike lenge hun da. Jeg prøvde hele tiden å få henne til å sovne av seg selv, men når man når en viss grense ifht hvor sliten man er, så¨trenger både mor og barn den søvnperioden, selv om det innebærer 5 minutters trilling f.eks.

[Gjest yrild]

He he søte søte nina1976 :-)

 

Fy søren som jeg husker den følelsen!!! men... nå er lillemann 21 måneder og jeg ser at det kan la seg gjøre med to.

 

De første 6 mnd var utrolig slitsomme (vi var helt pumpa både min mann og jeg!), men når barnet spiser mer enn bare pupp, sover lengere strekk av gangen og du ikke er så overhormontroll (he he) blir livet straks meget enklere.

 

 

Du har full sympati :-) Og det blir enklere :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Vel, jeg har 4 barn og er kommet dit nå at jeg ikke skjønner at de med bare ett barn blir sliten. Ett barn er jo rene ferien det for oss ;-) Men joda, jeg husker faktisk at jeg ofte var sliten med førstemann.

 

Tror grunnen er at man går fra en ganske egosentrisk tilværelse hvor man er vandt til å kun måtte ta hensyn til seg selv (og litt til evt samboer/mann). Er man sliten en dag etter jobb/studier, så kan man slenge seg litt på sofaen. Det går an å si til venninner, trening osv at man ikke orker og så bare ta det med ro. Man er ikke vant til å få søvnen sin avbrutt. Så plutselig må en sette seg selv helt til side. Man er våken en del om natten, kan absolutt ikke hvile når man vil og føler for det, man har fått et enormt ansvar, og dette kan føles både tyngende og skremmende i starten.

 

Dette går seg til det. Du blir mer vant etterhvert, babyen din blir større, ting enklere. Mammarollen tar gjerne litt tid å voksne inn i for mange. Jeg var en av dem som brukte 8-9 mnd før jeg var helt fortrolig med situasjonen. Men blir vant til å sove dårlig, man blir vant til å knapt få pauser, og man blir vant til å hele tiden skulle gi mye. Det første året er mest slitsomt (synes jeg), deretter blir det enklere, og med nr 2, 3 osv så er man mer erfaren. Man VET det blir enklere, man VET det bare er en fase osv. Du vet jo dette du også nå, men det er vanskelig å forestille seg et liv fremover hvor ting er lettere og anderledes, når du har vært igjennom det vet du det på en annen måte. En erfart måte. Bare ta tiden til hjelp du. Ikke bestem deg for noe nå :-)

[thricane]

jeg synes omstillingen fra 0 til 1 var MYE større en fra 1-2. var mer sliten og langt mer opptatt av hvor mange timer søvn jeg fikk (eller ikke fikk) med nr 1 enn med nr 2. tross jeg får langt mindre søvn nå enn med første.

 

alt er en vanesak, før så var det utenkelig for meg å stå opp før kl 12 på søndag. nå er det luksus om jeg får sove til 07. og kroppen, den har mer eller mindre vennet seg til det.