Fødselsdepresjon

[Anonym bruker]

Skriver for min kjære venninne som jeg er veldig bekymret for.

 

Hun har et barn på 4 mnd. og mannen hennes er borte halve året. Hun lider av fødselsdepresjon og nå er det _nesten_ rabla for henne.

JEG synes hun er verdens beste mamma, selv når barnet hadde kolikk beholdt hun roen, men nå ser jeg hun begynner å bli ustabil:(

Både hun og barnet har vært inn og ut av sykehus pga diverse ting (jeg ikke ser nødvendig å legge ut her.)Så de har hatt en veldig tøff start på småbarnslivet!

 

Her om dagen kunne hun fortelle meg at hun ble så sint på barnet(det gråt)at hun kastet en tannkremtube etter henne.Hun er nesten sikker på at hun IKKE traff henne, men nå sitter hun med verdens sorteste samvittighet...hun har ringt meg flere ganger og grått..(og jeg har henta barnet slik at hun får seg fri) men hun er så redd hun skal ha truffet henne i HODET med tuben(noe jeg egentlig ikke tror hun gjorde)og vil ha scannet barnet sitt hode...jeg synes barnet virker ok. Ingen blåmerker eller kul eller noe forandring, men jeg har sett at barnet er mere nedenfor(hun er et krevsomt barn)men det er akkrat som om hun føler moren sin smerte:(

Hvor mye skal til for at barnevernet blir koblet inn?Hun er livredd for at hun skal bli tatt ifra henne og bare gråter...

Jeg sa hun burde nevne dette til helsesøster på mandag, men da tror hun de tar barnet ifra henne:(

 

Hva kan jeg/hun gjøre?Jeg har et lite barn selv og ta vare på+2 stebarn...

 

[Anonym bruker]

Hun burde søke hjelp snarest:(

[Anonym bruker]

Hun må ha hjelp.. Har du snakket med mannen hennes? Kanskje du kan være med henne på helsestasjonen? Lite sannsynlig at bv tar fra henne ungen, dersom det er en depresjon/reaksjon etter fødsel og krevende småbarnsperiode er jo dette noe man blir frisk av om man får hjelp, og ikke noe som det tar årevis å komme seg til hektene etter. Han mannen hennes må på banen hvertfall!

[Anonym bruker]

Takk for svar=)

men mannen hennes jobber på oljeplattform og kan ikke ta fri sier hun..

Jeg har snakket med mannen henns litt bare og han sier det samme, men han sliter når han vet kona sliter hjemme:( stakkars mann...

 

Jeg vet ikke heller hvordan BV reagerer og når de blir dratt inn i saker..vet også hun har tatt barnet hardt opp når det har liggi på gulvet og grått...men ikke skadet barnet(selv om hun tror det selv...)

[Anonym bruker]

Her det viktig at du ser hva du som venn er nødt til å gjøre!

 

Barnet vil mest sansynlig ikke bli tatt fra henne, da dette er et klassisk tilfelle av fødselsdepresjon, men om det eskalerer kan det gå ille!

 

Bli med henne til helsesøster, forklar situasjonen DU, for det er ikke sikkert din venninne vet hvordan hun skal formulere følelsene sine. Det er vondt og gjerne fylt av skam å være der hun er, så her kommer det inn at du må være en god venninne å ta tak i det som er best for ALLE, ikke bare sy puter under armene på henne og bare være der for henne.

Det at du tar barnet noen timer, hjelper ikke, for problemene hennes vil være der fordet. Sannsynligvis vil det gi henne enda mer dårlig samvittighet og følelsen av å være en dårlig mor.

 

Dette er nok de frykteligste plassen ei nybakt mor kan være! Til slutt ser man ingen lyspunkt. Det er SUPER-viktig at du hjelper henne opp av dette gjørmehullet hun har gravd seg ned i og at hhun får hjelp!

Du må bare berolige henne i at barnevernet tar ikke barn fra mødre i en slik situasjon, det skal mye til å bli fratatt barn og dette kvalifiserer ikke. Men at hun selv har en så svart fremstilling av ting, gjør at faren er der hvis hun lar dette fortsette. DET kan du skremme henne med, slik at hun kanskje er med på å oppsøke hjelp.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Altså, dette med at pappaene mener de må være på jobb.. Hvis kona hadde brukket begge armene, hadde han fortsatt sagt at han måtte være på jobb? Å være deprimert er nesten som å brekke begge armene (og litt av hue for den delen), en blir handlingslammet og vet ikke hvordan man skal klare seg gjennom dagen. Jeg vet, for jeg har vært der.

[Anonym bruker]

kan ikke barnefar få permisjon og mor bli sykemeldt?Noen som har peiling på slikt?

[Gjest ->>-]

Bli med henne til legen. Hun skal sykmeldes, mannen kan ta over permisjonen. Deretter skal hun i samtaleterapi og eventuelt medisineres.

 

Det er ingen barnevernssak med mindre far viser seg å være en idiot som nekter å trå til.

[Anonym bruker]

Jeg tviler på at barnet ble skadet av tannkremtuben.

 

Men hun har tydeligvis alvorlig grad av fødselsdepresjon og hun trenger strakshjelp. Det skal nok mer til for at barnvernet innblandes, så det skal hun ikke bekymre seg for. Men det er viktig at hun tar tak i det og snakker med helsepersonell før det går for langt. Det har vel egentlig gått for langt allerede.

Fint at du tar henne på alvor og ikke dømmer henne for å være en dårlig mor. Noen evner ikke å forstå at noen faktisk ikke takler babytilværelsen og hevder at de må være elendige mødre. De som blir mest utslitt er som regel de som står på mest og gjør det beste de kan. Men du forstår heldigvis. Jeg tror det er viktig at du er der og støtter henne, slik at hun blir motivert til å søke hjelp.

[Anonym bruker]

og hvis barnefaren er en ordentlig mann så tar han permisjon eller ferie. Hva som helst for at mor og barn skal ha det bra. Dette henger ikke på greip.

[Anonym bruker]

Legg merke til at HI skriver at det med at pappa'n ikke har mulighet til å dra fra jobben er noe venninnen sier, Det er ikke sikkert det er tilfelle, men at han ikke vet hva som foregår er vel mer sannsynlig!

 

Som venninne bør du også snakke med far om hva som skjer og få han til å forstå alvoret av dette.

 

Hilsen Annie lenger over

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!

 

Hvordan er det om hun blir sykemeldt og han får permisjonen...hvordan blir det med lønn da?får han det beløpet som han skulle hatt om han hadde jobbet?

[Gjest ->>-]

Han får det samme som han vil få når han tar ut fedrekvoten. Altså 80 eller 100% av full lønn (alt etter hva de har valgt i papirene de sendte inn da mor begynte permisjon) begrenset opp til 6G.

 

Hun får sykepenger.

[Anonym bruker]

okei:)

 

Nå ringte jeg venninna mi og sa jeg blir med a til helsesøster imorgen. Det syntes hun var supert:)

 

MEN hun klarer ikke slå fra seg den episoden med barnet(hvor hun kastet tannkremtuben og ikke VET om hu traff engang...eller hvor hardt..)hun gråt i tlf til meg...hva skal til for at hun kan få skannet hodet til barnet?Hun er HELT nedenfor stakkars:(

[Anonym bruker]

Så bra du ringte! Kan hun ikke få helsesøster, evne lege på Helsest til å se på henne..? For noen med fødselsdepresjon kan det være sånn at de tror de skader barnet ved å å feks kle på det (noen ganger må man jo ta litt i for å få på klærne, og disse mammaene klarer ikke vite forskjell på hva som er å ta bestemt i en arm og hva som kan brekke den. Irrasjonelt, men helt reelt for dem. Eller hun er så skremt av det hun gjorde, at det har gått litt i ball for henne.. Hun hadde nok ikke sett for seg at hun skulle kaste en tannkremtube etter babyen sin, da hun ønsket seg barn..

[Anonym bruker]

ja må hjelp henne, hun er som en søster for meg:)

 

kan helsesøster se på henne?er det nok tro?

 

Jeg spurte a om hu va sikker på om hu hadde kasta tannkremtuben etter henne og det var hun 100% sikker på...men usikker på hvor hun traff:( synes så synd på henne...hun ER en god mor:)

[Anonym bruker]

det med tannkremtuben kan dere fortelle helsesøster også kan hun henvise til scanning hvis hun mener det er nødvendig. jeg tviler på at den tuben har gjort noen skade da.

[Anonym bruker]

tror heller ikke det, men bare for å roe henne...hun sier hun tenker på det 24 timer i døgnet, har til og med hatt mareritt om det... men hun synes det er så flaut å fortelle helsesøster...(liten plass, alle kjenner alle)

[Anonym bruker]

Jeg slet med fødseldepresjon etter å ha fått førstemann.

 

Første steget mitt var å snakke med helsesøster om det.

Hun tok meg inn til samtaler en gang i uken, samtidig som hun henviste meg videre til en psykolog på dette området.

Fastlegen min ble også koblet inn.

 

Det var endel andre ting som skjedde samtidig, dødsfall i nær familie mm så til slutt var jeg redd for å knekke helt sammen.

 

Da ble jeg sykemeldt og mannen min overtok permisjonen.

 

De tar ikke barnet fra henne så lenge de ser at hun prøver å få hjelp.

Verre er det hvis hun lar ting skure og gå og folk ser at det går utover barnet.

 

Få henne til å søke hjelp snarest mulig. Desto raskere hun kommer til behanding, desto fortere kan hun komme seg ut av dette.

 

Du kan ikke klare å rydde opp i hennes problemer, hun må ha hjelp utenifra. Det du kan gjøre er å overbevise henne om å søke hjelp og ta i mot den hjelpen som tilbys.

 

Masse gode tanker til dere begge.

 

[Anonym bruker]

Du er avslørt, HI.

 

Du la inn liknende innlegg for noen dager siden, men da var du mor som hadde mistet kontrollen. Du kastet den ikke på barnet, men på samboeren din som du kranglet med. Du var usikker på om du traff henne (hun var rett ved samboeren din), siden hun allerede sutret før du kastet gjenstanden.

 

Søk hjelp, du er syk i hodet! Dere burde ikke ha barn slik som dere holder på med høylytt og voldelig krangling!

[Anonym bruker]

Og her er innlegget du la inn: http://www.dinbaby.com/forum/thread/142276313

 

Sykt! Søk hjelp!

[Anonym bruker]

Da er det hun som har lagt det ut.

 

Jeg bruker dataen hennes. Har ikke selv profil her. Og det kan da for all del være flere som sliter...

[Anonym bruker]

Pøh! Den må du lengre ut på landet med!

 

Tror du at vi er dumme, eller?

[Anonym bruker]

Syke, syke folk som holder på slik!

[Anonym bruker]

nei.

men hun sier hun ikke har lagt ut noe.