Utroskap...

[Anonym bruker]

Gift i 7 år,jeg utenlandsk, han norsk. mannen jobber turnus på sjøen, 4 ukers turnus, vi har et barn på snart 5 og han har et barn fra før. De siste månedene har vært ganske slitsomme, vi sliter med dårlig kommunikasjon, er ikke så mye sammen når han er hjemme, delvis pga. han og hans interesser - hobbier, og delvis pga utdanningen min krever mye. Har aldri vært interessert i andre menn eller flørting. Våres sexliv eksisterer nesten ikke, han er alltid sliten, legger seg sent og er uinteressert. Vi har faktisk snakket om skilsmisse, men vi bestemte oss for å gi hverandre en til sjanse. Har vært ute en kveld i midten av juni måned, på et utested, feiret bursdagen min, så slutten av kvelden danset jeg med en mann. Det var sent, det var kun 2 dans, men rytmen passet jo perfekt med hverandre...han gikk ut, jeg skulle hjem med venninnene mine....løpet jeg etter han, og ga mobilnummeret mitt. En time senere fikk jeg første meldingen fra han, vi har skrevet sms til hverandre i over 2 måneder, hver dag...han og jobber turnus, på sjøen, så ringte han meg fra jobben, hver dag, endte opp med telefonsex......jeg som visste ikke hva det hva for noe, før dette. Jeg begynte på skole, han begynte på kurs, samme by, vi begynte å treffes etter skoletiden. 2 uker siden fikk jeg første kysset, det var perfekt. Han var perfekt, klemmene var perfekte, alt. Dette har vi gjort i 2 uker nå, nå reiste han på jobb. Det er mye følelser involvert...han og er gift, for 2.gang, de har vært sammen i 13 år, han har et barn fra før, kona hans har 2 fra før, og har et barn sammen.4 unger til sammen. Han sier han har det veldig bra.Må nevne at han sender melding hver eneste dag og ringer meg hver kveld når han er på jobb, og chatter vi i tillegg mye. Jeg prøver å forstå hva er det som skjer med meg. Jeg har ikke fortalt dette til noen, ikke til bestevenninna mi en gang. Er 30 år, voksen kvinne, med høy utdanning, og føler meg så dumm...Jeg er så tiltrukket av denne mannen, at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det verste er at han koser med meg lenge, han prøver å bli kjent med meg, holder hendene mine, stryker meg, kysser hodet, virker som han bryr seg.Vi har ikke hatt sex.Bare sitte på benken og kose. Men er dette lurt? Jeg er redd å få følelser for han, og kanskje han og, tross at han sier han har det bra hjemme. Det er magisk når vi er sammen. Jeg savner han. Jeg syns ikke noe særlig om utroskap, det er så stygt det vi gjør, men vi klarer ikke å la det være. Det er godt å få dette ut. Jeg tror ikke det finns noen som kan forstå meg, jeg har bare lyst å grine. Istedenfor smiler jeg, av glede, pga de få timer jeg har opplevd de siste 2 ukene. Skal også nevne at ingen av oss har vært utro før. Hva ville dere ha gjort?

[Gjest Antarctica]

Ville ha avsluttet det; dessverre. I min erfaring er slike forhold mer et resultat av egne ønskedrømmer enn av virkelig samhold og sjelevennskap. Men jeg kan jo ta feil,

[mummamø]

Jeg ville ha prøvd ut dette "forholdet", gjerne i skjul om jeg hadde vært deg. Kanskje er denne mannen og du perfekte for hverandre? Da ville det være dumt å ikke tillate deg selv (og han) den intense lykken man kan ha sammen. At dere har barn/ektefelle/ekser etc gjør jo det hele mye mer komplisert, og derfor kan det være lurt å holde det hemmelig til dere er blitt HELT sikre på at forholdet har livets rett. For hvis ikke dette er DEN STORE KJÆRLIGHETEN, men bare en sommerflørt som kjølner når det er gått en tid så er det enklere å avslutte og "gå tilbake" til det vanlige livet uten at noen er blitt såret.

 

Vær egoistisk, men kun til et visst punkt.

 

[Anonym bruker]

Jo jeg forstår deg veldig godt! Vet akkurat hvordan du har det,og dessuten er det nok flere enn vi tror som gjør det på den måten. Fordi det er jo hemmelig... Det ene leder til det andre, og så blir det nærhet. Det du beskriver er vakkert og jeg har lyst å gjøre det samme. Har en snill og trygg mann og vi er gode venner, men null sex og han er lite pratsom om annet enn praktiske ting....Dette tærer på meg, og jeg savner virkelig en mann som jeg kan utvikle meg sammen med, både fysisk og psykisk.

 

Man vet aldri hva livet bringer, så man må bare følge både hodet og hjertet, vi har ingen garantier, det er det som er selve livet.

 

Men hvis samvittigheten ødelegger, så er det kanskje ikke verdt det?

Bare du vet svaret, innerst inne. Ingen har rett til å dømme deg , ikke du selv engang. Vi alle er mennesker med drømmer, behov, lengsel.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!!! Jeg forventet kanskje at dere kommer til å får kjefte - svar:). Man kan ikke kontrollere alt. Jeg vet ikke hvordan det blir videre. Et liv med nulle sex, elelr hvor jeg må ta alt initiativ, lite pratsom, ikke noe fristende for meg. Da lurer man på hvorfor er vi gift? jeg venter at ting skal bli bedre, venter og venter, i hvertfall for ungen sin skyld...han skjønne mannen skriver fremdeles til meg, hver morgen, hver dag, ikke mye, men sånn at jeg vet at han er der..han skriver ikke romantiske ting, men småtteri:). Kommer til å møte han neste uke. Jeg er ikke desperat. Men når vi kysser og holder hverandre i hendene, får jeg roen tilbake i kroppen min. Skal oppdatere dere:)

 

Takk for gode råd!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

B.