Gå til innhold

sjokkerende innlegg på denne dine-mine-våre barn siden....


Anbefalte innlegg

Skrevet

er selv stemor og må helt oppriktig si at jeg blir en smule sjokkert over innleggene på denne siden..

 

Dere var alle klar over at partner hadde barn fra tidligere, men alikevel lar dere dette utvikle seg til et dilemma når dere får felles barn..

Jeg klarer ikke å begripe hvordan det er mulig å være så selvsentrert at det kun er deres særkullsbarn og deres fellsbarn som skal taes hensyn til, og ikke partners!? Dette er etter mitt syn ren egoisme og sjalusi.

 

Og bare for å ha det på det tørre, så sier jeg ikke at ALLE er slik, men mange av innleggene her florerer av dette.

Jeg har lest en god del innlegg nå for å tilfredstille min egen nyskjerrighet og for at jeg trodde dette var et forum for å utveksle erfaringer..

Selvfølgelig blir vi alle frustrert over situasjonen av det å være en "blandet familie", men vi vist alle hva vi ga oss i kast med fra starten av, selv om ting kanskje ikke ble som vi hadde forventet eller håpet.. men slik er det med alt.. man kan ikke forhandsbestemme utfallet eller resultatet.. Er det dermed ikke bedre å ta opp disse problemene og frustrasjonene med de innvolverte partene istede for på et åpent forum på nett?

 

 

*undrende stemor*

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er faktisk ikke slik at vi alle visste hva vi gikk til. Noen av oss, som meg selv, har blitt utsatt for grusomheter jeg aldri kunne ha forestilt meg. Noen av oss har menn som danser etter biomors pipe uansett hvor mye vi snakker med dem om det. Noen av oss har faktisk morsfølelse nok til både egne og andre sine barn, uten at dilemmaet blir mindre av den grunn.

 

Men du er heldig du som har følelsene under kontroll. Good for you. Men la oss andre som sliter få være i fred for sånne generelle karakteristikker som at vi er egoister og sjalue.

Skrevet

poenget er at dette er neppe et problem som dukket opp ETTER at felles barn va kommet til, eller ETTER et samboerskap er festet... dermed, så vet vi hva vi går til i større eller mindre grad.. hvor overveide valg man gjorde den gang da, er jo det som da må stilles spørsmål til... eller om kjærlighet gjorde blind og klokskapen om realitetens harde virkelighet kom etterpå..

 

Er ikke snakk om følelser og om å ha de under kontroll.. som sagt.. vi blir vel alle frustrerte fra tid til annen uavhengig av om man har kun egene barn, særkullsbarn eller om man er dine-mine-våre... poenget er at disse følelsene er et resultat av våre egene valg, og at de best utspiller seg med partner eller nære venner, ikke som skrekk og advarsel på nett forum...

 

HI

Skrevet

Vi hoppet inn i giftermål, forpliktet oss for livet. Jeg synest ikke det er skilsmissegrunn at vi ikke er enige om oppdragelsen av hans unger.

Skrevet

Jeg har aldri sett et innlegg her som sier at det BARE er stemor sine barn det skal tas hensyn til. Men har sett innlegg der stemor OGSÅ ønsker at det skal tas hensyn til sine barn. Men mulig det kan bli oppfattet dithen?

Problemet til mange stemødre er jo at de opplever en ubalanse i hvem det blir tatt hensy til, at de selv føler seg og sine nedprioritert. Jeg opplever for eksempel at når stebarna ikke er her, er jeg sjefen i eget hjem, sammen med min mann selvfølgelig, men jeg føler meg helt likestillt.

Når stebarna er her føles det som han og stebarna er sjefen i hjemmet, og jeg er en vertinne som skal muliggjøre deres ønsker.

Skrevet

Joda, jeg ser forsåvidt poenget ditt med at man ikke bør føde barn inn i en situasjon som man sliter med før fellesen kommer, at man heller bør avslutte det og få barn med noen andre. Men så er det det med å bli glad i en fyr vettu... og må også si jeg har forståelse for at det må være bittert å gi opp et ekte kjærlighetsforhold fordi eksen ødelegger - at en sjalu kvinne som ikke engang vil ha fyren skal få ødelegge liksom... det er jo helt på trynet.

For er det noe vi her inne stort sett er enige om, tror jeg, så er det at det oftest er eksen som lager problemene (i samspill med en mann som er for ettergivende). Jeg opplever kvinnene her inne som reflekterte og omsorgsfulle personer, som ser at det ikke er barna som er kjernen til problemet. Alikevel er det relasjonen til dem som blir ødelagt, fordi de biologiske foreldrene ikke klarer å ta ansvaret for å oppdra velopdragne og veltilpassede individer.

Når det gjelder det du sier om at man ikke bør bruke dette fora for å få ut frustrasjon og få råd, så er jeg dypt uenig!

Er da mye bedre at folk kan få ut litt steam her, og diskutere saker med folk i liknende situasjon, enn at de skal snakke med folk som kjenner alle de involverte, feks diskutere (les: snakke dritt om) biomor med venninner - ikke bra. Mener jeg da

Skrevet

må si jeg likte det siste svaret jeg fikk... =) reflektert

De innleggene jeg reagere på er der stemødre sitter å legger ut om sine "ufyselige" og "ufordragelige" stebarn som de ikke har noen form for følelser for foruten om at de mener at de er en byrde for forholdet.. Tror nok noen av dere som har svart har missforstått synspunktet mitt noe, men er nok ikke så greit å sette seg inn i andres tanker bare fra et notat på en internett side.

 

Men jeg vil også si at jeg setter pris på svarene deres! =)

HI

Skrevet

Hei HI,

Jeg tror nok nyansene forsvinner i utløpet for frustrasjon på denne siden. Man blir lett svart-hvit da.

Jeg har selv en stedatter. Flott jente på veldig mange måter. Kan ikek utsette noe som helst utover vanlige tenåringstendenser som alles barn - sikkert inkludert mine egen en dag - vil ha/har.

MEN....

Det er likevel komplisert å forholde seg til et barn som kommer og går, bor her, ikke bor her, har klær her som skulle vært der, eller her eller hvor hun ikke er... Som stadig minner om en fortid og som skaper noen uslettelige rammer for hvordan livet må være. Det er ikke lett. Og jeg tror at de som påstår at alt er like rose og flott og fluffy som det var den ganges de traff hverandre (som det ofte er med nyforelskete øyne), de er ikke ærlig hverken med seg selv eller omverden. Alternativt er de bygget av andre ting enn meg og de fleste stemødre - som til syvende og sist bare er vanlige kvinner som de fleste av oss hunnkjønn.

Jeg må innrømme at jeg til tider ønsker stebarn der peppern gror. Ikker fordi hun er hun og det er noe galt. Men fordi hun er stebarn - hun hører liksom ikek til. Fælt som det er å si og kanskje å tenke, så er det slik, noen ganger. Ikke alltid, men innimellom.

Kunsten er jo å finne alternative kanaler for frustrasjonen, ikke ta det utover barnet. Og da må det vel være bedre å ta det ut her f.eks. - til tross for at publimuk her inne muligens er balnda drops på mange måter. Selv passer jeg ganske greit inn på det sosialdemokratiske A4-arket, til tross for at jeg frekventerer sider som denne. Da regner jeg og med at det er flere som meg her. Sånne ganske normale - i den grad det finnes.

Sånn, der har du sannheten min. Jeg er langt fra perfekt og til tider står håret rett til v'ærs og sinnet ryker av meg, men spør mine barn (inkl stebarn) å tror jeg at jeg er ganske levelig likevel...

Hilsen stemor som til tider tenkte at kanskje hun skulle funnet seg en barnløs mann.... (men hvor mange gode slike finnes det som har passert 35-40 og som det ikke er noe i veien med....??)

 

:o)

 

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg blir bare sjokkert over å lese hvor mange passive, tåpelige dotter av noen feige menn det finnes, som ikke ser at de ødelegger sine barns oppvekst og framtid ved å være utydelige, vasne voksenpersoner. Ungene får en masse slikkerier, penger, privilegier og tid - men ekte omsorg får de ikke. At stemødrene går på veggen når resultatet blir som det blir - forkjælede, sinte og lite hjelpsomme unger - er mer et biprodukt.

Menn uten baller er derimot et landsdekkende problem!

Skrevet

Så enig, så enig. Men delt, eller hel omsorg skal de ha?! Men å oppdra barna er de udugelige til. Barna har det stort sett best med sin mor. Hilsen stemor og mor for felles barn!

  • 1 måned senere...
Skrevet

Jeg respekterer synspunktene deres, men er ikke nødvendigvis enige i de.

Jeg er selv Stemor, så det er ikke uten grunn at jeg kommenterer slik jeg gjør. Forskjeller (slik jeg ser det) er at jeg behandler mitt stebarn på lik linje som mine egene..Dvs, på samme måte som jeg skulle ønske mine barn ble behandet dersom de hadde hadd en stemor.

Vi er en "blandet familie" bestående av hans barn-mine barn-og våre barn.. Så jeg vil tøre å påstå at jeg vet av erfaring hva jeg snakker om og hva jeg kritiserer.

 

Mine barn har bare oss, og er dermed ikke "utsatt" for en steforelder, da det er min mann som har oppdratt de og som de anser som fin far.

Men dersom vi skulle på ett eller annet tidspunk bryte vårt ekteskap, og barna skulle ha en "steforelder", så vil jeg at de skal bli verdig behandlet og pratet om.. Alle barn kan være en prøvelse før eller siden i livet.. slik er det bare... Men man trenger da ikke å henge seg opp i feilene de gjør i en evighet!?

 

Jeg har lagt merke til at "stemødre" her inne tar opp problemer og feil stebarna gjør, og de dveler på disse i lange tider.. jeg er ganske sikker på at dersom det hadde vært deres egene barn ville nok frustrasjonen vært mer kortvarig...

 

Spiller det virkelig noen rolle hvemses livmor barnet kommer ut fra?

Hvem mor er for deg?

Hvem og hva barnet minner DEG om..( med tanke på utseende og minner om en fortid man selv ikke var en del av) osv..?

Et barn er bare et barn! De skal ikke utsettes for vår frustrasjon ovenfor andre voksenpersoner.... Er ikke en adoptivmor en likeverdig mor som oss f.x?

 

Mange spørsmål nå, men jeg klarer bare ikke i min villeste forstand å forstå hvordan flere steforeldre, mødre som fedre, klarer å se på sine stebarn uten å SE barnet bak sitt opphav....

Jeg har en større forståelse for frustrasjoner rundt dårlig samarbeide og dialog mellom voksenpartene... om "sabotasje" av forhold osv...

Men man trenger da vittugent ikke å stille barna midt i skuddlinjen...

 

HI

Skrevet

Mye fornuftig i det du sier, HI.

 

Likevel påpeker jeg at det er et bedre alternativ å blåse av seg litt frustrasjon her inne, fremfor å la det gå utover familien og stebarnet i hverdagen. Så blir det kanskje litt svart-hvitt og ikke så mange nyanser av grå innimellom, når amn skriver i et forum som dette, men det får man se bort fra i jakten på essensen i innleggene.

 

Og igjen - de som mener det er enkelt å være stemor må være bygget av noe annet enn meg selv - eller lyger så de tror det selv. Selv m den beste vilje, er det utfordrende til tider - stort sett grunnet som du siker over; voksenkonfliker, sabotasje, gammelt gørr som henger igjen etc.

 

Hilsen en med de beste intensjoner som likevel tar seg selv i å ikke strekke til i omsorg, tålmodighet og lykke ovenfor stebarn..... og som innrømmer det med hpnden på hjertet.

  • 1 måned senere...
Skrevet

Det er nok ikke bare stemødre som har det slik. Synd man ikke får særlig innlegg fra stefedre, enten via gravide samboere eller på dinbaby-sidene. Jeg er gravid med andre fellesbarnet nå, skikkelig bonus kan man si. Når jeg nå var halvveis i dette svangerskapet kommer det fram at han har problemer med at jeg har tre barn fra før. Og de er både veloppdragne og hele pakka. Problemet var rett og slett bare at de var der... Jeg måtte gå mange runder med meg selv for å ikke sette meg i en posisjon som alene med 5 barn. For her var det hakket før. Når han ser problemer bare med at jeg har barn, og at han tydelig favoriserer fellesbarnet, da blir det vanskelig. Særlig siden ene av mine barn bor oss hos 100% og ikke har noen pappa mere.

 

Det er ikke noe krav at man føler det samme for bonusbarn som for egne barn. Det er vel neppe mulig. Men en voksen og omsorgsfull rollemodell kan man være.

 

Hilsen en biomor med stefar i huset.

Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Jeg blir helt sjokkert når jeg leser noen av innleggene her inne. Selv om ting kanskje blir skrevet i frustrasjon og virker litt hardere enn det det i virkeligheten er. (det håper jeg i hvertfall) Jeg er selv et av disse stebarna og jeg mener at vi som voksne virkelig burde tenke oss om før vi sier og gjør forskjellige ting. Det er virkelig ikke lett å være stebarnet heller, for du hører egentlig ikke til noe sted. for begge ste foreldrene på begge sider mener du er et påheng og ødlegger "idyllen". Så fortell meg en ting. hvor hører egentlig stebarna til? Jeg skjønner godt at det ikke er alle som klarer å elske stebarna som sine egne, men det går ann å behandle dem likt og la stebarnet føle seg like elsket som fellesbarn. Det verste jeg leser her inne er når det diskuteres om stebarn skal være med på familiebilder,dørskilt, fødselsannonser ol. snakk om ekskludering av et barn. tror du virkelig barnet føler at det hører til når det blir utsatt for slik? da viser du jo hele verden at barnet faktisk ikke er en del av familien.

Husk at barn forstår mer enn dere tror.

 

En ting er i hvertfall sikkert og det er at jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde min familie samlet, slik at mine barn ikke får verken stemødre eller stefedre.

Skrevet

Kanskje disse bioforeldrene bør være så innmari klar på å skaffe seg ny partner og familie fofrtere en svint?

Hvor hører disse barna hjemme, de har jo fått ødelagt sine hjem, det er jo det som skjer når foreldrene skilles, så muligens har de faktisk ikke noe hjem, som du sier, de hører ikke noensteds hjemme.

 

Jeg ttenker som deg, mine barn skal ha et hjem, det skal jeg og mannen jobbe hardt for å få til, ikke at det er så fryktelig slitsomt for tida, vi er temmelig lykkelige, men det vil nok komme en tid, det skal det visst gjøre for alle.

 

 

Skrevet

Bare en liten ting om stefedre; jeg tror faktisk at det er mange stefedre som også "sliter" i forhold til stebarn, men at det likevel blir mindre irritasjon i den leiren ettersom fedrene fort har mindre ansvar for barna generelt enn stemødre. Min stefar har i hvertfall hatt problemer med å akseptere meg i perioder, mye på grunn av at jeg ligner min far. Så enkelt var det. Mine feil ble blåst opp og diskusjonene aldri avsluttet. Aldri et positivt ord. Jeg har lest en bok om stefamilier som heter "kunsten å (over)leve med andres barn", og der sier en stefar at han får frysninger på ryggen når stebarnet ligger i sengen mellom han og kona. Dette barnet var 3 år. Hvorfor han følte slik visste han ikke, men han skjønte at han aldri kunne snakke med kona si om det, at hun da ville bli såret. Men klart, hvis man har slike følelser, så krever det sin mann/kvinne å være steforelder på heltid. En forskningsoppgave viser også at tendensen er at jo fjernere far er, jo mer misfornøyd er stemor med stebarna. Jaja...ikke enkelt dette.

Skrevet

Jeg må si jeg er helt enig i at dette er et fint forum for å få utløp for frustrasjon, men altså, hvor kommer all denne frustrasjonen fra?

 

Selv er jeg stemor til en herlig jente på fire år, og venter mitt første barn sammen med pappan! :)

 

Jenta har selvfølgelig ei mamma og vi deler omsorgen, annenhver uke. Forholdet mellom meg og stedatter fungerer utmerket, selv om mor i perioder gjør alt hun kan for at det ikke skal fungere godt.

I tilegg er hun tilhenger av vennine-mor-datter-fohold og det er fireåringen som bestemmer alt der i gården.

Mor vil også gjerne at far skal komme tilbake, noe hun ikke sier til han, men som hun stadig forteller til hans søster (de var sammen i årevis, og hun og min svigerinne er svært gode venniner).

 

Allikevel fungerer dette kjempegodt. Vi snakker sammen, både oss to voksne og med jenta. Vi har valgt å gjøre det beste ut av situasjonen. Tenker alltid postisvt å finner løsninger på ting.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for moren til jenta, når hun ikke kommer seg videre, og jeg har tatt et valg, jeg gidder ikke at det skal ødelegge for oss. Vi motarbeider at det skal ha noen effekt i det hele tatt. Før følte jeg ofte at jeg sto utenfor og hun "brukte" han slik hun ville. Men, vi snakker sammen, det er jo oss to!

 

Kanskje jeg er veldig heldig, men jeg tror det krever litt kamelsvelging, litt oppbretting av ermene og ekstremt mye positivitet for at det skal fungere med en storfamilie!

Ikke tenk så negativt alle dere damer der ute, tror det er dere mye mer til gangs å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...