Han er aldri hjemme med oss..

[Anonym bruker]

Samboeren min er aldri hjemme og tilbringer tid sammen med oss. Han arbeider på båt og er da borte ca 4-5 uker. Når han er hjemme står han opp tidlig og er ute av huset senest 1 time etter han er stått opp. Har mye jobb når han er hjemme også, men er noe han styrer selv hvor mye og når. Har noen hundre sauer som skal stelles med. Men mest er det arbeid han lager seg selv. Virker som han er avhengig av å jobbe.

De fleste dagene kommer han ikke hjem før i 9-10 tiden på kvelden, vertfall nå når det er lyst om kveldene. Han er heller ikke hjemmom for å spise mat, da går han heller innom foreldrene som bor nærmere der han jobber, så jeg spiser alltid middag alene med barna, og er hjemme hele dagene alene.

Vi har en sønn på 1 år sammen og jeg har en på 6 år fra tidligere forhold. Det er jeg som gjør alt i huset og tar meg av barna fra morgen til kveld. Prøver å få han til å ta sønnen vår om morgenen, men det er så vanskelig å få han opp av sengen at jeg ender opp med å gjøre det selv!

Har prøvd å si ifra om at han bør være mer hjemme med sønnen sin. Han ser han kanskje bare en times tid om morgenen, og en sjelden gang en times tid på dagtid eller kveld. Men han sier alltid at han har så mye å gjøre, og han kan ikke bare legge det fra seg.

Begynt å føle at det var lettere da jeg var alenemor. Da slapp jeg vertfall irritere meg over samboer som aldri var hjemme!

 

Dette ble langt, men måtte bare få ut litt irritasjon!

 

[Anonym bruker]

Uff , høres ikke lett ut :-S Be han om å lese dette og spør om det er virkelig det han ser for seg? Livet er for kort til å bare jobbe, barna trenger han nå, ikke om 30-40 år.....

 

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

 

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

 

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger

Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.

Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

 

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.

Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

 

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.

Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

 

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.