Er det andre som har for mye tid til å tenke...?

[Anonym bruker]

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Føler meg urimelig og berettiget på samme tid.

 

Jeg har aldri brydd meg om samboeren min har hatt jentevenner. De har vært på besøk her og han har hatt kontakt med de uten at jeg har brydd meg det spøtt. Men etter mini kom til, har huet mitt virkelig blitt fucket! Jeg kjenner meg hele paranoid og misliker sterkt at han besøker sine jentevenner. Han har aldri vært utro, jeg har aldri mistenkt det og ting har egentlig bare vært supert gjennom alle år.

 

Men så kom mini til, jeg går hjemme og har altfor mye tid til å tenke. Lager scenarioer i hodet mitt og tror alltid det værste. Selv om jeg vet at det ikke stemmer og er urimelig. Klarer ikke styre følelsene mine og blir lei meg for det minste. Kan men tillegge dette hormonhelvete i kroppen?

 

Liker ikke ha det slik. Vet at det er ikke meg:( Andre som har det liknende?

 

Dagens "utblåsning".....

[Anonym bruker]

Jeg er en slik jentevenn til noen gutter som har dame. Jeg er selv gift med en fyr som har noen jentevenner men de er slett ikke så tett knyttet at jeg har følt noen form for sjalusi (takk og pris). Jeg syns det er greit med jentevenner så lenge du ALLTID er velkommen til å være med om du har lyst..

Forstår på et vis at det kan føre til sjalusi, men samtidig ikke, for kunne jo aldri innledet noe slags romantisk forhold til mine guttevenner om enn jeg hadde vært singel. Vi har vært venner siden barndommen og ca. 20 år lengre enn noens kjærester/ektefolk har vært inne i bilde, så hadde syntes det hadde vært slemt om kompisene mines kjærester hadde stoppet opp vennskapet vårt. Men ja, du burde jo være 110% velkommen til å ta del i vennskapet

[Anonym bruker]

Hi

 

Takk for svar:) Jeg vet at det egentlig er slik det ligger an, og som sagt så har jeg ikke brydd meg før. Men nå synes jeg det er litt vanskelig. Og du hadde et veldig godt poeng ang det å få ta del i vennskapet! Er vanligvis ikke sjalu, og er litt usikker på om det er det jeg er også...

 

Regner med at når jeg begynner å jobbe igjen, og får litt andre ting enn bare baby å tenke på, at ting går seg til. Føler meg helt idiotisk til tider....

[Anonym bruker]

Er det lenge siden babyen ble født? Jeg tenkte mange rare tanker de første månedene jeg gikk hjemme. Mange var helt absurde når jeg ser tilbake på det. Men etterhvert kom jeg til meg selv heldigvis.

[Anonym bruker]

Hi

 

Mini er 6 mnd nå. Har blitt bedre enn det var, men av og til kommer det over meg....huff....

Godt å høre at det ikke bare er meg:)

[Anonym bruker]

Mye bedret seg fra 6 mnd og utover. Så da er det kanskje håp for deg også Du sier jo at det allerede har blitt bedre.

[Anonym bruker]

Det er godt å høre! Håper det er håp og at hjernen ikke er forkrøplet for alltid:) hehe...

 

Nå går det heldigvis fort over og da sitter man tilbake med "skammen":)

[Anonym bruker]

Jeg er av en litt annen oppfatning jeg da... Jeg syns det er rart at mannen har venninner. Heldigvis har jeg og mannen min samme synspunkt der. Jeg har gjennom hele barndommen alltid hatt en gutt til bestevenn. Jeg trivdes bedre med gutta enn med jentene, men dette endret seg veldig etterhvert. Jeg endte selv opp i senga med en av mine beste kamerater og han hadde dame. Det hele endte med at jeg valgte å avslutte vennskapet med han, for det ville ikke fungere. Jeg er virkelig imot utroskap, men likevel lot jeg meg dra meg med i dette og det tok lang tid før jeg kom over det. Jeg traff mannen min rett etterpå og vi har nå vært sammen i 8 år. Han har blitt min nye bestevenn og elsker..!

 

Mannen min var på en fest for noen år siden. Han var full og gikk ut for å ta seg litt luft. Det satt en jente ute alene som var litt trist. Han gikk bort for å se om han kunne hjelpe henne med noe. De ble sittenes å snakke sammen. Jeg kjenner mannen min når jeg sier dette, men han er en snill kar som ønsker å gjøre sitt beste. Det hele endte nemlig med at denne jenta prøvde seg på mannen min og han ble litt paff. Så han er en snill kar, som kanskje er litt naiv. Han forsto ikke at hun etterhvert utnyttet seg av hans gjestfrihet og prøvde seg på han...

 

Altså, jeg og mannen min er aldri alene med andre gutte eller jentevenner hvis den andre ikke er med. En ting er å bli invitert til en venninne som par, men han drar jo aldri ut alene med dem. Vi mener at gutter skal hjelpe gutta og jenter skal hjelpe jenter... Det han skulle gjort på denne festen, var å hente venninna til denne jenta som satt inne.

 

Man holder seg borte fra så mange fristelser! Og det er så lett å gå over streken, selv om man i utgangspunktet har klare verdier!!!