"Ikke rart unger ikke utvikler fantasi idag"

[Anonym bruker]

Inspirert av et innlegg på skravle hvor denne påstanden nevnes. Dette i forbindelse med at noen barn kjeder seg når de er på besøk et sted uten leker.

Ser ofte her inne at det slenges ut kommentarer om dagens barn. At de er bortskjemte, at de ikke eier fantasi, at de er late osv.

Når det gjelder fantasi og det å kjede seg tror JEG at det har mest med personlighet å gjøre, og dagsformen. Jeg har barn som kan begynne å fekte på rema med skoskjeier, men som en annen dag kjeder seg selv hjemme. Vil absolutt påstå barna mine har fantasi, og det har vi ögså fått bekreftet av skolen når det gjelder den største. Så hva tror dere? Er dårlig fantasi et problem som gjelder for denne generasjonens barn som også vistnok er både bortskjemt og late?

[Anonym bruker]

De aller fleste barn har fantasi og god fantasi. Og vi som foreldre må la barna få bruke fantasien og ikke hele tiden legge til rette for organisert lek og aktiviteter. Vi må la barne få utforske fantasiverdenen på egen hånd og de trenger ikke all verdens leker for å kunne gjøre det.

En trenger heller ikke overvåke barnas lek. La de få leke, gi dem ltt spillerom og la barna leke på barnas premisser.

 

(litt mindre tv og dataspill er også en god idè - for mange)

[Anonym bruker]

har en del på facebook som klager når samboeren er borte en kveld. Typ: " kjeder meg", "alene i kveld, what to dooo?". Mulig det er slik dårlig fantasi utarter seg i voksen tilstand;)

[Anonym bruker]

Tror nok de færreste seriøst kjeder seg og vet hva de vil si å kjede seg. Det er alltid noe å finne på eller noe crap å se på tv. Tror mest det er et uttrykk for å lodde stemningen og høre hva som skjer;)

[Anonym bruker]

Nei ser noen av de samme klage gang etter gang. Må si dette er verre enn at et barn kjeder seg på besøk hos noen som ikke eier en leke!

[Gjest Sekretøsa]

Det var vel jeg som skrev den kommentarern, uten at jeg fikk utdypet så veldig mye rundt det (siden spørsmålet igrunn ikke hadde noe med det jeg skrev å gjøre)

 

Ja, det er oss voksne som er for dårlige til å ikke la barna utvikle fantasi. Så absolutt! Ser bare på ungene her, de renner inn dørene og maser om hva de skal gjøre, hva de skal finne på, osv osv.Samme om de er 5 eller 2 stykker. Når jeg var liten så brukte vi det som var å bruke. Vi latet som at ting vi fant ute hva forskjellige ting. Men nå må jo ungene på død og liv ha ting hele tiden, det må være sånn og sånn. Det er ingen som tar til takke med en pinne og lar den være noe annet lenger.

 

Hva angår å kjede seg når gubben er borte, så er jeg en rastløs sjel som liker å ha folk rundt meg. Så ja, jeg kjeder meg når gubben ikke er hjemme og ungene er i seng. Og ja, det går på personlighet, men jeg finner alltids noe å gjøre. Jeg setter meg ikke ned å stirrer i veggen go sier "det er ikke noe å finne på"...

)

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg har aldri opplevd det du nevner her. Her har jeg heller problemer med å få barna inn til måltid eller i seng. Her kan den lille elva bak i hagen være de syv hav mens grener fra busker er sverd. Og jeg har hatt barna hjemme utover permisjonen og har leket MYE sammen med dem. Altfor masse leker har de også.

Var vel derfor jeg reagerte siden flere skrev dette. Jeg har absolutt ikke denne erfaringen og har aldri opplevd at barna ikke vet hva de skal gjøre, verken mine eller andre sine barn.

Så alt i alt er det vel dine barn det er snakk om da og ikke dagens barn?

[Gjest Sekretøsa]

Hehe, joda det er nok mye snakk om mine barn. Og naboens barn, og de barna nedi gata her. Her om dagen hadde jeg ikke mindre enn 8 unger i hus, og ikke en av de klarte å finne på hva de skulle gjøre, til tross for at jeg har en hel etasje forbeholdt barnerom og barneleker

 

Kjempeflott at barna dine klarer å leke selv på egenhånd på den måten, det er akkurat det jeg ønsker for mine barn også. Men det er visst en dårlig utviklet fantasi på dem

 

Grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde, var fordi det var flere som poengterte at de tok med leker, og det tolket jeg dithen at "alt annet" ikke var bra nok

[Anonym bruker]

Jeg har gjort meg noen tanker om dette temaet. Jeg jobber i barnehage og ser jo mange forskjellige barn og har sett det gjennom flere år.

 

For det første har jeg ei datter som bor halve tiden med meg og halve tiden med pappaen. Hos pappa er det mye filmtitting, men samtidig er hun i grunn overlatt mye til å finne på ting selv - med maaange leker tilgjengelig. Her er film og tv-titting veldig begrenset, men veldig bevisst på å la henne få aktivisere seg en del på egenhånd uten å være avhengig av meg. Lekene er alltid tilgjengelig, men de er ikke så spennende. Derfor tror jeg ikke at lekene har ødelagt fantasien for den fantasien er det ingenting å utsette på. Hun kan heller gå i skuffen og finne en visp som er mamma, en skje som er ungen osv enn å bruke sine egne leker. Tar sjeldent med leker bort, men det er sjeldent noe problem for det finnes alltid noe å aktivisere seg meg. Hun her kan leke med puter, aviser eller hva det er og gir det sjel;-)

 

I barnehagesammenheng er det jo alltid noen som er veldig gode på det med fantasi, mens andre henger litt etter. Jeg tror egenlig ikke det nødvendigvis har med leker de har og ikke har. Fantasi er en del av oss og vi har den i ulike grader. Det som er poenget at vi ser den i alle barna, bare i varierende grad:-) Vi har en dag i uka der vi ikke har andre leker fremme enn en stor boks med forskjellige klosser. Da ser vi fantasi da - både i form av byggverk og alt disse klossene blir til(biler, båter, dukker, stoler osv.). En dag er vi ute i skogen uten leker, det er ingen som ikke har fantasi til å utfolde seg.

 

Når det er sagt så er det jo smittsomt. Det vil alltid være noen som drar de andre med seg, men skal de klare å være med på en slik type lek f.eks så er de avhengig av at fantasien virker - om de fant på leken selv eller ikke.

 

Dette er jo bare å belyse en side ved fantasien, men dog. Jeg tror det skal mye til for å klare å ødelegge fantasien til barn helt.

 

Det jeg tror er viktig å tenke på er at barn ikke har vondt av å kjede seg. At vi kanskje er litt for raske frempå med å aktivisere NÅR vi får spørsmål som; hva skal vi finne på, jeg kjeder meg osv.. Jeg tror ikke det nødvendigvis er et resultat av mangelfull fantasi, heller en vane fordi de er vant til at andre ordner opp.

 

Det skal sies at det her er mye synsing og troing, men også en del erfaring.

[Gjest Sekretøsa]

"

Det jeg tror er viktig å tenke på er at barn ikke har vondt av å kjede seg. At vi kanskje er litt for raske frempå med å aktivisere NÅR vi får spørsmål som; hva skal vi finne på, jeg kjeder meg osv.. Jeg tror ikke det nødvendigvis er et resultat av mangelfull fantasi, heller en vane fordi de er vant til at andre ordner opp."

 

Nettopp! Der fikk du sagt det så mye bedre enn jeg klarer! De er så vant til at noen spretter opp og ordner så fort det er antydning til at de kjeder seg. Det er alltid store fancy leker tilgjengelig, og hva er vel egentlig morsomt da?? Det er jo ikke gøy. Ungene mine har et hav av leker, og jeg gremmes. Det er i bunn og grunn min egen feil at de ikke drar nytte av det, jeg ser jo det, men samtidig er det liksom lagt opp sånn. at man skal ha sånn og sånn hele tiden..

 

Jeg hadde aldri noen flotte leker, eller det som "alle andre" hadde, derfor er jeg nok veldig ram på å skulle gi barna mine det jeg selv ikke fikk. Men jeg ser jo i ettertid at det kanskje var litt overgilt )

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Det du sier om at en spretter opp for å aktivisere dem gjelder nok meg også. Spesielt når jeg var hjemme med de ekstra utover permisjonen var jeg VELDIG opptatt av at vi måtte ha ting å gjøre hele tiden, så den kjenner jeg meg nok igjen i jeg også. Likevel har ikke barna mine problemer med å leke alene, eller finne på ting sammen med andre. Jeg har ofte tatt med leker når vi skal å besøke noen som jeg vet ikke har leker. Likevel blir ikke lekene lekt med siden det fins fotoalbum, noen rare figurer de får låne, eller noe annet som fanger intr deres. I motsetning til palmesus hadde jeg og mine brødre masse leker når vi var små, hadde en far som elsket shoppe leker. Jeg har nok arvet denne "egenskapen" så er mye her også. Har mang en gang blitt overasket når pinnen ute er mer gøy å leke med enn det flotte sverdet hehe:) Derfor jeg tror det kan ha mest med personlighet å gjøre:)

[Anonym bruker]

Barn i dag er ikke vant til å tenke selv. Hele barndommen er planlagt. Det kan være både positivt og negativt, men en bieffekt er at et gjennomsnittsbarn blir dårligere på problemløsning og fantasifulle påfunn.

[Anonym bruker]

Hi her. Uenig med dette også. Såklart: mye av dagen er lagt opp med barnehage, men utover dette vil jeg da ikke si at barndommer er mer bestemt enn før i tiden. Selv den minste min på 3 år tenker da virkelig selv. Du sier de blir dårligere på problemløsning.. Dårligere enn hva?