Dere som tjener mye mindre enn mannen..

[Anonym bruker]

..lever dere på han?

 

Jeg føler jeg aldri kunne levd på et annet menneske, jeg er voksen og vil tjene mine egne penger til det jeg trenger.

 

Både jeg og mannen har gjennomsnittlige inntekter (rundt 350 000), og vi har det slik at vi betaler like mye til husholdningen, det blir en balanse. Men når den ene tjener mye mer; øker den som tjener lite sin livsstandard på bekostning av den andre, eller senker den som tjener mest kravene sine, slik at den andre ikke lever over evne?

 

Det hadde selvsagt vært bra med mer penger, men jeg hadde ikke kunnet leve på han på bekostning av min selvrespekt!

[Anonym bruker]

Jeg "levde" på mannen min mens jeg var stundent. Vi tok opp huslån og div. Hadde kun en deltidsjobb for å kunne bidra litt.

Nå når jeg er ferdig utdannet og i jobb, tjener jeg bedre enn han, men han har alikevel betalt mer enn meg ned på lånet osv.

Vil ikke kalle det å "leve" på mannen min, eller at han "lever" på meg. Vi var enige om at jeg skulle studere, og at han skulle stå for hovedinntekten.

Vi har alltid hatt felles økonomi, har ikke "mine og dine" penger, men VÅRE. Vi er to mennesker som ønsker å dele livet vårt sammen, og valgte å gjøre det sllik. Nå har vi studielån i tillegg til det andre lånet, og det betaler VI ned på. Hans lønn går med i lånet, mens min lønn går til regninger og daglige innkjøp Soaring driver vi også med sammen

 

Dette funker fint for oss, men sikkert ikke for alle

[Anonym bruker]

Ja jeg lever mye på mannen min. Vi er blitt enige om at mens barna er små, skal jeg jobbe redusert, og ta meg av husarbeid og henting av barn i barnegahe, da dette er viktig for OSS. Vi VIL ha det sånn begge to, han VIL IKKE være hjemm, og jeg VIL IKKE jobbe så mye nå. =)

 

Og dette går på ingen måte ut over min selvrespekt Min mann er takknemmelig hver dag for det jeg gjør hjemme, og at han slipper dårlig samvittighet for at ungene er så lenge i barnehage hver dag. Han er flink til å vise meg at det jeg gjør her hjemme er viktig, og jeg er flink til å vise han at det han gjør er viktig!

 

Men det viktigste er at alle par må finne det som passer for seg =) Vi er så himla ulike alle sammen, at jeg har gitt opp å prøve å forstå alle mennesker =)

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min tjener mer enn meg. Vi lever ganske likt og har fullstendig felles økonomi.

 

Samtidig er jeg fornøyd med at verken han eller jeg aldri vil tjene veldig mye mer da jeg ikke har mulighet i forhold til utdanning/jobb og han ikke ønsker mer ansvar.

 

"Det hadde selvsagt vært bra med mer penger, men jeg hadde ikke kunnet leve på han på bekostning av min selvrespekt!"

 

Jeg kunne tenkt sånn for noen år siden. Nå vet jeg at det man bringer inn i ett forhold ikke bare måles i penger. Jeg hadde bl.a mye større e.k enn han når vi flyttet sammen i bolig. Å alltid veie penger opp øre for øre blir feil. Jeg føler ikke at jeg snylter på mannen min.

 

 

[Anonym bruker]

HAH - lever på han ja... (miste selvrespekt??) Og han lever på MEG, for jeg tar meg av ungene når han jobber og reiser osv. Vi tar vare på hverandre vi og har kjempegod økonomi

 

hilsen ei som har masse selvrespekt

[Anonym bruker]

Vi lever livet sammen og deler alt. Føler ALDRI at jeg snylter på han selvom jeg har mye mindre utbetalt.

[Anonym bruker]

Mannen min tjener over dobbelt så mye som meg, men vi har felles økonomi (en selvfølge synes jeg). Hvis vi skulle levd utifra min lønn hadde vi nesten ikke hatt råd til en leilighet og nå bor vi et stort og fint hus...

 

Vi har gjort det slik at han tar seg av alle regninger til huset og diverse andre ekstrautgifter. Han har også ansvaret for å sparer. Jeg kjøper all mat ol og tar selvfølgelig regninger som er "mine" (lånekassa, tlf ol).

 

Jeg føler absolutt ikke det er noe nederlag at han tjener så mye mer enn meg. Mens jeg gikk siste året på skolen jobbet jeg ved siden av slik at han kunne satse på sin egen bedrift. Da levde han så absolutt på meg. Det handler for meg aller mest om at vi er to personer som deler livet sammen og alle inntekter går til oss felles:-)

[Anonym bruker]

Han tjener bittelitt mer enn meg, så han betaler inn 2000 kr mer enn meg til felleskassa. Vi sitter igjen med like mye i lommepenger.

 

Dette er den måten vi gjør det på, og om en av oss vil få en kraftig lønnsøkning, vil den måtte betale noe mer til felleskassa ja.

 

Jeg synes ikke dette er merkelig, og det gjør heller ikke mannen min.

[Anonym bruker]

jeg er heltisstudent og mannen min tjener 500 000 + i året, så ja: så klart lever jeg til en viss grad på han! Ellers måtte vi jo bodd på hybel- noe som så klart hadde gått det og! Men siden "vi" kan så kjøpte vi oss eget sted...

 

Men jeg er veldig glad for at jeg etterhvert har en lang og god uttdannelse som sikrer meg selv jobbmessig og dermed økonomisk. Kunne ikke levd på mannen min resten av livet.

 

Vi vil jo alltid (eller hvertfall så lenge vi holder sammen) på en måte leve på hverandre, men jeg synes det er viktig at man selvstendig tjener egner penger.

 

Jeg har også en deltidsjobb ved siden av studiene, ikke det at jeg trenger det økonomisk, men det er greit å tilegne seg litt erfaring før man på alvor går ut i jobbmarkedet. Og det er også deilig å kunne betale for sine egne ting ;-)

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke i det hele tatt så ja, jeg lever på mannen min. Plager ikke oss, spesielt siden jeg ikke kan jobbe pga sykdom

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi..hans er mitt og mitt er hans. Får jeg f.eks 50 000 i arv så er det våre penger, ikke mine. Samme med lønn..

[Anonym bruker]

Hva er så løsningen? Skal vi skille oss hvis han tjener mer enn meg sånn at jeg får selvrespekt? Du vet tydeligvis ingenting om kvinneyrker vs mannsyrker. Kvinner tjener mindre enn menn pga at arbeidet de tradisjonelt utfører ikke blir verdsatt i samfunnet. En sykepleier har ikke selvrespekt fordi hennes lagerarbeidende nordsjømann tjener dobbelt så mye som henne? Er du stokk dum, eller vil du bare provosere?

 

Hva vil du gjøre om din mann får et lønnspålegg? Nekte å spise maten han kjøper, bli med på feriene han betaler mest av, bruke lyset siden han betaler mest strøm? Da får du sitte i mørket og spise knekkebrød mens din mann er på Maldivene. Selvrespekt har du ihvertfall! Nek...

[Anonym bruker]

Mannen min var student da vi ble samboere og etterhvert giftet oss. Da tjente jeg mye mer enn han. Nå tjener han ca 100 000 mer enn meg.

[Himmel og hav]

Mannen min tjener 3 ganger hva jeg tjener. Men hos oss er det ikke noe som heter mine eller dine penger. Det vi bringer eller skaper av verdi er vårt, for vi ser på vår familie som en enhet, og det er jeg glad for. Jeg har aldri følt at jeg "lever på han", for jeg sørger for andre ting enn det han gjør, og han har aldri tenkt eller oppført seg som at det han tjener er hans og at jeg bør være takknemlig eller føle meg forsørget.

 

Selvrespekten min er knyttet opp til helt andre ting enn lønnsslippen min.

[Anonym bruker]

Om vi ikke hadde tjent likt hadde den som tjente mest hatt mye lommepenger, vi tilpasser forbruket etter hva den som tjener minst kan bære av utgifter...

 

[Anonym bruker]

Herregud sier jeg bare..

 

Jeg er student, har utbetalt rundt 10 000 i mnd. Mannen min tjener rundt 400.000 i året. Skal jeg da miste selvrespekten fordi jeg faktisk utdanner meg til et meningsfylt yrke, og har mindre inntekt enn han (er sykepleierstudent)..?!

 

Her er det ikke snakk om mine og dine penger, men VÅRE penger. Vi er gift, gifte folk har faktisk gjensidig forsørgeransvar. Jeg snylter ikke på han, bidrar også på mange andre måter enn økonomisk.

 

Heldigvis måler jeg ikke selvrespekten min i kroner og ører.

[Anonym bruker]

Uff.. heldige alle dere oppfor her!! Jeg skjønner at jeg ikke har vært særlig heldig med mannen min på dette punktet! Han tjener ca 110 000 kr mer enn meg/år men alikevel mener han at vi skal bidra 50-50 på utgiftene. Dermed er min lønningspose ofte brukt opp på et blunk mens han har masse penger igjen som han bruker til å reise, kjøpe aksjer for og til å betale ned lånet på huset sitt (som han leier ut) (vi leier leilighet i lag). Jeg har studielån i tillegg som jeg betaler ned med mine penger. Jeg er jo kvinne og som de fleste kvinner så kjøper jeg huslige ting for å gjøre hjemmet vårt pent/fint sengetøy/produkter etc. Han derimot bruker mest pengene sine på ting til han selv som dyrt fiskeutstyr/jaktutstyr/reiser osv. Noen ganger må jeg faktisk be han om å betale f.eks bilutgifter eller andre uforutsette utgifter og det er ikke særlig hyggelig å måtte be om dette.. jeg skulle virkelig ønske han kunne tatt noen slike utgifter på seg uten å måtte gi meg så dårlig samvittighet! Han har jo råd i massevis!

 

Når vi giftet oss spurte jeg om det ikke hadde vært best om vi slo sammen økonomien slik dere ovenfor har gjort (til en stor pott), men dette vil ikke han. Jeg kunne sikkert kalt det at vi betaler alt i fellesskap, for på en måte gjør vi jo det.. men egentlig er jo ikke det sant for jeg sitter igjen med lite-ingenting mens han lever livet og investerer i ting som han 100% garantert mener skal tilhøre kun han om det skulle bli skilsmisse!

 

Nå skal vi ha barn sammen og jeg gruer til å måtte be han kjøpe det dyreste utstyret da jeg er temmelig fattig. Etter at han har betalt utstyret så sitter han enda igjen med mer enn jeg får utbetalt i mnd! Jeg skal ta ut permisjon med 80% lønn og sitter igjen som lønnstaperen i forholdet. Jeg HATER den økonomiske situasjonen vår og blir fryktelig stresset av å ha det slik!

 

Jeg blir kjempeprovosert av HI her som snakker om selvrespekt ved å dele i et forhold. Jeg sitter kanskje ulykkelig her med selvrespekten i behold men jeg lurer på om jeg giftet meg med den mest gjerrige mannen på BIM! Et forhold skal faktisk være ganske bunnsolid og særlig når man snakker ekteskap.. når økonomien blir slik den er i vårt tilfelle så gjør faktisk dette at ekteskapet er kjempesvakt bygd! Man satser liksom ikke på hverandre.. Så sier bare at Heldige dere jenter oppfor her! Er sant at mannen veldig ofte tjener mye mer enn kvinnen og blir helt teit om han da skal få leve et ekstraliv på siden av det livet de har sammen som par eller som familie!

[Anonym bruker]

Min man tjener noe mer enn meg (ca 100 000), men vi tjener begge godt. Vi gjør som enkelte over her, beholder et vist beløp på konto hver mnd. mens resten går inn på felleskonto der alt av regninger går fra. Vi har uansett stort sett råd til å kjøpe oss f.eks. ny pc (som jeg vil nå) el. om det er noe vi har lyst på. - Vi lever relativt nøkter'n derfor har vi råd når vi har lyst på noe...

 

MEN han tjener mer enn meg ene alene fordi jeg er her og kan ta meg av hus og hjem når han er ute å reiser. Jeg føler på ingen måte at jeg føler at jeg mindre verd enn han (selv når var student og tjente relativt dårlig).

 

For oss hadde det ikke vært hadde det vært uaktuelt å IKKE leve likeverdig. En av tingene jeg kunne levd mye billige på er mat, men skulle jeg spist pasta mens han spiste biff? Hva skulle ungene spise?

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi. Men han har ca 3 ganger så mye som meg inn, men til gjengjeld har jeg deltidsjobb og deltidsstudier for å kunne være der mer for barna våre enn hva jeg ville vært hvis jeg hadde vært i full jobb.

 

Det har ikke noe med å "senke kravene" eller "leve over evne", men at en av oss jobber fullt slik at vi får det vi trenger for å leve, mens den andre jobber mindre slik at barna ikke har kjempelange dager i bhg/sfo.

[Anonym bruker]

Om dere er gifte anonym 12.45 har dere gjensidig underholdningsplikt.

 

Og alt som er ervervet i ekteskapet skal deles ved skilsmisse. Det er kun det hver enkelt hadde før dere ble gift som skal beholdes.

 

Så alt han tjener på å betale ned på hus eller annet skal deles om dere skilles.

 

Fortell han det du.

 

 

 

Vi er gifte og deler alt vi har. Han jobber mer enn meg for det er slik vi har bestemt det. Og jeg gjør mer enn han hjemme.

Alt vi eier eier vi sammen.

Og vil bli delt om vi skilles.

[Gjest]

Og om du ikke har selvrespekt hvis mannen din tjener mer enn deg, så kan vel ikke en mann ha mye selvrespekt hvis han sitter og koser seg med armanidress, indrefilet og rødvin hvis kona sitter med nudler og vann.

 

Du virker litt vel opptatt av penger og, ja, status, på en måte.

La oss si du skal på date, er det første du spør om hva han tjener? Og du møter den mest sjarmerende mann ever, omtenksom, snill, flott osv osv. Og ikke minst: han vil ha deg. Ups, hva tjente du, sa du? 300 000 mer enn meg? Nei, nei, da kan det ikke bli oss. Sorry.

 

 

Du bør kanskje jobbe med å lære deg å se at det er forskjellige måter å bidra i et hjem og at alle sin innsats er verdt like mye når det kommer til stykket.