barnefar hater meg for at jeg ikke tar abort.

[Anonym bruker]

og vil ikke ha noe kontakt med meg..det er sårende.

tro om dette endrer seg? vurderer snart abort,har ikkke lyst at noen skal hate meg:(

jeg var vist ei hjerteløs fæl jente:(

[Anonym bruker]

Du blir iallefall ikke noe mindre hjerteløs av å drepe et barn.

[Anonym bruker]

Kjære deg, noen ganger stiller livet oss overfor tøffe valg. Jeg vet ikke hvor gammel du er eller hva slags forhold du har til barnefar, men jeg vet en del om å bli å presset til å ta abort uten selv å ville det.

 

Selv i et stabilt forhold, med felles barn fra før, kan dette skje! Barnefaren truet med å flytte ut, sa han "hatet" meg etc hvis jeg bar frem barnet. Presset ble til slutt så stort at jeg ga etter, mot min vilje, og jeg sliter enormt med at jeg tok vekk det lille livet i magen. Nå er det vel snarere jeg som "hater" mannen min - jeg er iallfall enormt sint, skuffet og har mistet all respekt for ham.

 

Jeg skulle fulgt mitt eget hjerte! Kommer ikke til å tilgi meg selv heller for at jeg lot meg presse til noe jeg absolutt ikke ville. Om det hadde ordnet seg dersom jeg hadde stått på mitt kan jeg ikke vite, og det kan jo ikke du heller.

 

Uansett; føler sterkt med deg i den vanskelige situasjonen! Etter egen erfaring vil jeg si; ikke vær så redd for hva andre vil si, ikke la deg presse av en desperat mann som bruker sterke ord! Kjenn etter hva du selv vil, å tråkke over egne grenser på dette området koster mer enn du kanskje aner!.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne i samme situasjon, men hu klarte å stå i mot presset og valgte etter sitt eget hjerte å bære frem barnet.

Nå har han hengt seg helt opp i at han ikke skal stå formelt som far på papiret. Han er sint fordi HUN har tatt valget og at han aldri vil være far til dette barnet, tar ikke noe ansvar for situasjonen selv og trakkaserer henne grovt via mail.

Hun har det helt fryktelig og jeg har så vondt av henne. Han svartmaler henne som verst som person og mener hun tvinger han i en fryktelig situasjon for sin egen økonomisk vinning!? Hvilket er helt på jordet, for hun tjener godt å vil ikke ende opp med noe spesielt godt bidrag.

Hun vet virkelig ikke hva hun skal gjøre, men jeg rådet henne til å kutte kontakten med han etter å ha lest de forferdelige mailene hana har sendt henne.

Stå på!

[Anonym bruker]

dytter denne, jeg...

[Anonym bruker]

Det er mange naive jenter der ute som tror barnefar blir i ekstase med en gang barnet er født, men det er nå en gang ikke virkeligheten. Bærer du frem dette barnet er du helt alene. Kanskje endrer han holdning, kanskje ikke. Men du kan ihvertfall ikke forvente noe annet enn sistnevnte.

 

Hadde jeg vært ung så hadde jeg personlig tatt abort hadde jeg vært i samme situasjon. Få heller barn med en som vil stifte familie med deg.

 

Er du urgammel (som meg) og dette er din siste sjanse til å få barn hadde jeg muligens beholdt, bare du er klar over forutsetningene og den store muligheten for at du må gjøre dette uten barnefar.

 

Uansett, lykke til! Ikke greit dette, var nettopp gjennom det samme for nesten et år siden. Men jeg er godt voksen og jeg følte at dette var min siste mulighet til å få barn. Jeg mistet barnet, så for meg ordnet naturen opp.

[Anonym bruker]

I dagens moderne samfunn hvor alle jenter i sexuell alder i burde kjenne til prevensjon og allikevel greier å bli gravide med de mest lavpannede idiotene i samme by, så bør de enten ta abort eller bære frem barnet og la være å føre opp noen barnefar.

 

Å ta abort eller ikke bør være noe en mann og en kvinne kommer frem til i fellesskap, og vil ikke en mann være far, så bør den kvinnen som tvinger igjenom et svangerskap også være moden nok til å bare si at jeg ville ha et barn, men ingen barnefar.

[Anonym bruker]

Kjære HI, du må gå i deg selv og finne ut hva som er rett for deg. Du må ikke la noen (bf) tvinge deg til noe du kan angre på resten av livet.

 

Har du støtte i gode venner og familie? Sender deg en klem

[Anonym bruker]

Det spørs jo helt på situasjonen. En sak har alltid flere sider. Mange jenter som sier en tin og gjør en annen ting. Vet om flere menn som har blirr lurt til farsskap de ikke har ønsket. Mange jenter er ganske utspekulerte....Men hvis han vil være med på leken, så får han tåle steken, det blir en annen sak!Sex uten beskyttelse med andre ord....

[Anonym bruker]

Jeg blir så provosert. Man kan være så fornuftig som bare det når det gjelder prevensjon, men noen ganger skjer det en liten glipp. Jeg aner ikke hvem du er eller hvor gammel du er. Men jeg blir altså provosert av faren til dette barnet. Jeg hadde selv aldri klart å gjennomføre en abort. Hvis det er slik at du ikke har mange som støtter deg, så tror jeg at jeg mer enn gjerne ville laget en stor babypakke til deg med ting du kan arve fra vår sønn (om du får en gutt).

 

Det vokser faktisk et nytt liv i magen din! Et liv som fortjener å leve, og som forhåpentligvis vil få en god mamma!

[Anonym bruker]

I dagens moderne samfunn vet alle menn at kondom er det eneste prevensjonsmiddelet for menn. Det er også deres ansvar å bruke prevensjon! For uhell skjer! Jenter blir gravide på både P-piller og angrepiller.

Å ta abort eller ikke, er det kvinnen som til syvende og sist bestemmer. At mannen da skal slippe å bli oppført som far er jo helt bak mål!! Det handler om hva som er best for barnet. Og et hvert barn fortjener å ha en formell pappa på papiret og ikke bli født på en løyn. Og ikke minst - det sikkrer barnets interesser på best mulig måte.

 

Og du snakker om modenhet. Virker som du trenger noen år på baken selv! Og litt erfaring!

[Anonym bruker]

14:07, du virker jaggu blåst! Glad jeg ikke har barn med deg!

[Anonym bruker]

Tenk på barnet i magen din. Om barnefar hater deg eller ikke bør være revnende likegyldig for deg akkurat nå. Avgjørelsen er din, og du klarer deg uten en barnefar.

 

Hilsen ei som gikk gravid alene, hadde en bf som hatet meg, som fortsatt gjør det og aldri har angret ett sekund!

[Anonym bruker]

Huff, dette var vondt å lese, jeg er i nesten samme situasjon som deg. Da jeg ble gravid med vårt 3., mitt 4., barn rablet det for mannen min. Jeg fikk valget mellom å ta abort eller så flyttet han. 2 dager etter stakk han allikevel. Jeg gikk mange runder med meg selv for å finne ut hva jeg skulle gjøre ang svangerskapet. Jeg valgte å beholde og dermed prøvde han å psyke meg ut med å håne meg med forsørgerevnen min som alenemor til 4 barn, jeg måtte jo søke stønader fra nav. Han prøvde å ta rotta på meg på mange måter, men da jeg rundet 12 uker så hadde han ikke noe valg. Jeg sa klart ifra at hvis han ikke ønsker å være en del av dette så får han også holde seg unna. Nå skal han liksom være helgepappa for et barn han ikke ønsket seg fra starten av, men han skulle gå rettens vei for å få delt omsorg så fort barnet blir gammelt nok.. Den fighten får vi ta når den tiden kommer. Jeg prøvde også å ikke skrive han opp som far, men det er i følge nav ikke lov. Vet du hvem faren er så skal det føres opp. Men du kan heller få han til å skrive fra seg foreldreretten om han ikke ønsker samvær.

 

Det du må vite om du velger å beholde er:

 

1. Dette kan bikke begge veier. Enten kommer han til å ta til fornuften eller så gjør han det ikke. Ta utgangspunkt i "ikke", så kan du heller bli gledelig overrasket om han ombestemmer seg.

 

2. Ta kontakt med fastlegen din, Amathea, kanskje en terapaut f.eks på familievernkontoret. Noen du kan betro deg til og som kan komme med råd.

 

3. Vær klar over at folk vil snakke! Noen står 100% bak deg, noen står 100% bak han. Noen står med en fot i hver leir, og sier en ting til deg og en annen ting til han. Og noen smiler oppmuntrende til deg og slenger med leppa om deg så fort du snur ryggen til.

 

4. Nav og familievernkontoret vet alt av lover og regler. Sjekk hvilken rettigheter du har, og hva han har rett til, og søk økonomisk hjelp om du trenger det.

 

Men det viktigste av alt; det er du som må leve med konsekvensene av valget ditt.. Beholder du, kan du risikere at han ikke stiller opp. Du kommer til å elske barnet ditt, og husk at livet ditt vil ikke bli ødelagt, det vil bare bli annerledes enn hva du hadde tenkt. Tar du abort kan det bli en stor psykisk påkjenning, så du må også være innstilt på det. Ikke la deg presse verken den ene eller andre veien.

 

Lykke til, håper alt ordner seg for deg!!

[Anonym bruker]

Jeg ble også presset mot å ta abort da jeg ble gravid rett før brudd mellom meg og bf etter tre år. Jeg sto imot og sa at det var overhodet ikke noe alternativ og hvis han bestemte seg for å ikke ha noe med babyen å gjøre så kunne han bare drite og dra. Hele svangerskapet gikk jeg alene, ryktene florerte, han fikk seg ny dame og alle visste alt. Familien hans gikk i mot meg og han krevde farskapstest.

 

Det tok helt av, men jeg hadde bestemt meg, og på tross av alt dette så har de et veldig nært forhold idag. Hun er tre. Han kom til slutt og ville ha kontakt med henne, han kom til og med på sykehuset og traff henne.

 

Jeg tror rett og slett ikke de klarer å tenke klart, i tillegg så er det ikke de som bærer dem så de merker ingenting til babyen. De ser det ikke på magen vår en gang, så jeg tror ikke de klarer å få noe forhold til barnet før de er kommet ut når de ikke er med under sv.skapet.

 

Jeg vet om en annen jente også som fikk beskjed om å ta abort. Barnefar er enda fraværende (1 år), men hun har aldri angret og hun elsker den nydelige jenta si mer enn noe. Behold babyen din du, og drit i hva andre mener. Det er ditt barn, så nå skal du lene deg tilbake og nyte svangerskapet. Tenk på alt han går glipp av og hvor inderlig mye du har å se frem til:)

 

Det kommer til å gå helt fint, skal du se:) Som regel ombestemmer de seg:)

[Isola&Lille+julegave]

Så rart! Jeg er i AKKURAT samme situasjon. Det er ikke noe moro, nei!

[Isola&Lille+julegave]

... samme situasjon som veninnen til 08.27....

[Anonym bruker]

Uff, jeg kjenner meg så igjen. Er ikke godt. Faren til sønnen min truet med at dersom jeg ikke tok abort kom han til og avbryte all kontakt med meg og ikke stille opp for barnet. Jeg valgte og beholde og nei han har ikke stilt opp for fem øre, men herregud så glad jeg er i gutten min . Det barnet du bærer på er uansett et barn du vil bli idelig glad i uansett hvor stor en drittsekk bf har bestemt seg for og være. Å hjerteløs er du aldeles ikke. Du må tenke på deg selv nå og ta valget basert på hva som er best for deg og at du skal leve med det valget.

 

Lykke til .

[Anonym bruker]

Barnefar her sa det samme for 6 år siden. Jeg beholdt barnet og han forlot oss for en annen dame rett etter fødselen. Det har vært et helvete i alle disse årene med en far som kommer og går som han vil. Dette var virkelig ikke det livet jeg så for meg

 

men uansett så angrer jeg ikke når jeg ser mitt barn vokse opp, få venner og gir kjærlighet. Hun er nok veldig glad for at hun fikk muligheten til å leve.

 

Ps: Han hater meg ennå og tonen mellom oss er dårlig

[Anonym bruker]

Er det noen av dere som IKKE har oppgitt far på papiret. Her er det også en som ikke vil være far, verken i hverdagen eller på papiret. Han mener det er det minste jeg kan gjøre siden det er jeg som absolutt vil ha dette barnet!?

Det var et uhell som vi begge var med på og jeg måtte ta min livs verste avgjørelse. Ikke en situasjon jeg unner min verste fiende... Og nå har jeg altså ødelagt hans liv.

Ville dere av "godvilje" latt være å føre han opp?

[Anonym bruker]

NEI! Det er barnet du skal ta hensyn til, ikke far! Barnet har rett til å vite hvem faren sin er. Bli voksen!

[Anonym bruker]

Det er det jeg også tenker, men det er godt å få bekreftet at jeg ikke tar feil. har ingen å snakke med dette om...

[Anonym bruker]

Problemet er at han ikke har noe valg. Han må stå oppført som far på papiret. Så lenge du vet hvem far er så er det ulovlig å ikke føre han opp. Og nekter han å vedkjenne seg farskapet, så kan han bli beordret til å ta DNA-test, og da har han ihvertfall ikke noe valg. For det er ikke vi foreldrene som har rettigheter her, men det gjelder barnets rettigheter. Det har rett til å vite hvem faren er, men han får heller skrive fra seg alt samvær og du får være "greit" å ikke søke barnebidrag da. (Men du kommer nok til å trenger bidraget til barnet ditt.) Men han kommer til å bli far, om han vil eller ikke, så han kan ikke tro "problemet" forsvinner bare fordi han ikke signerer. For barnet kommer!