Jeg gir snart opp..

[Anonym bruker]

Han legger seg jeg sitter oppe og omvendt..Vi kobler ikke lengere og har bare iritasjoner i hver setning til hverandre.Han har ikke lyst på meg lenger,noe jeg kan forstå nå puppene henger til navelen og vekta har tippet nesten hundre,magen er et punktert skruket badering som henger.

 

Det er vel fåtall som opplver smalivet sitt så labert? Men hvis none har erfaringer vil dere dele? Hva gjorde du for å få forholdet på bena eller valgte du og dra?

Vi har to barn (1sammen),derfor har jeg ikke løpt..

[Anonym bruker]

huff.. høres kjipt ut! Jeg har ikke fått min første enda så kan ikke gi deg råd fra erfaring eller no.. men tenkte kanskje du kunne først og fremst ta en prat med mannen og finne ut av en ting.. ja, eller altså bare bekrefte EN ting.. sånn helt først..

Denne ene tingen må være at dere ØNSKER å finne en løsning, og at dere ØNSKER å fortsatt være sammen (men ha det bra i lag da). Hvis dere er enig om dette så har dere et felles mål.. da må dere finne en vei dit.

Du kan kontakte familievernkontoret i kommunen din.. forhåpentligvis vil de være behjelpelig med litt samtaleterapi gratis slik at dere kan komme dere over kneika..

 

Eller dere kan prøve å kommunisere på egen hånd.. i så fall kan dere ta opp reglene først (du vet sånn.. ikke starte setninger med Du er alltid/aldri.. men i steden "jeg føler slik og slik".. ).. minn hverandre om målet underveis hvis det stopper opp.

 

Ellers så kan jeg muligens anbefale noen døgn fra hverandre hvis dere har muligheten til det. Hvis dere er glad i hverandre så kommer dere til å savne hverandre veldig (og sikkert bare ekstra mye om dere deler barn) og da blir man gjerne mer interessert i å kommunisere eller kanksje til og med litt nærkontakt..

 

Nærkontakt i seg selv er til god hjelp for å fremme kommunikasjonen senere..

 

Huff.. dette med barselkvinnekropp er slett ikke lett. Forhåpentligvis er det slik at DU føler deg lite fin, mens han ikke tenker så masse på akkurat dette.. Kanskje du kan fortelle han at du føler deg stygg/feit/slapp eller hva det nå er du føler deg (ikke meningen å være slem altså.. men høres ut som det føles ille å se seg selv i speilet for tida) og si at du nå har bestemt deg for at nok er nok.. tiden er inne for slanking/oppstramming/trening og at du ønsker at dere hjelper hverandre (han trenger det sikkert han også vettu!).. Men så får dere altså ta i et tak også ilag.. og fortell ham når du ser framgang (kilo/speilbilde etc).. da blir det noe positivt å dele.. samtidig blir alt så mye bedre.. og om han ikke vil ha deg nå så ser han kanskje at det blir bedre om han venter litt..

 

Jeg syns det er så trasig hvordan vi kvinner kun skylder på oss selv og føler at vi er mislykket mens partneren vår ser vi ingenting feil med enda de sitter der småfeit, tynn i håret og fjerter og med diverse andre feil og mangler.. det er klart de er akkurat like ille tilredt som du selv! Du har gitt han et barn.. da syns jeg han skylder deg å hjelpe deg tilbake til ditt gamle deg, og det kan du bare fortelle han!

 

Ikke dra.. det er så trist for barna.. prøv hvertfall å ta kontroll på livet ditt og kroppen din igjen i ja.. 6mnd-1 år minst.. så mye bedre blir det helt sikkert ikke om du drar på denne tida.