Å sove vekke fra mammaen og pappaen!

[Anonym bruker]

Jeg ser jo her at det er ganske så mange som ikke syns noe særlig om det at små barn sover vekke fra foreldrene sine, kan jeg da spørre hvorfor? Dersom man sender småen vekk på overnatting er jo det til personer småen føler seg trygg med. Det viktigste for ett lite barn er å vite at det er i trygge omgivelser og har personer rundt seg som bare vil det beste for barnet.

 

Så da spør jeg dere, hvorfor skal ikke små barn sove over hos andre?

[Anonym bruker]

Foreløbig så er hun så liten at hun har ikke noe behov for å sove hos andre. Hun vil ikke ha noe utbytte av det og da faller litt av poenget bort med å sove borte, mener jeg.

Jeg har heller ikke noe behov for at hun skal sove borte.

 

Men når hun blir større så ser jeg ingenting i veien for at hun skal kunne overnatte hos sin morfar eller være med onkel på fisketurer. Om hun vil:-)

[Anonym bruker]

den ser jeg, men om du ble invitert i en stor begivenhet, hadde du da levert henne til morfaren, eller hadde du takket nei?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke takket nei og jeg hadde spurt om morfar (min pappa) kunne kommet hit. Siden hun aldri har sovet borte før og det er noen mil dit så ønsker jeg å være litt nærmere første gang hun skal sove borte alene. Og jeg vil at vi sammen skal ha sovet borte før hun gjør dette alene.

 

Huff, nå høres jeg ut som en hønemor. Men du skjønner sikkert hva jeg tenker?

 

00:14

[Anonym bruker]

Min datter overnatter sjelden hos andre, selv om hun er trygg der. Hun sover dårlig når hun sover borte, har alltid gjort det. Selv om det bare er en natt, så er det da flere kvelder med et svore slit for å få henne i seng etterpå. Er slik selv, foretrekker min egen seng, sover ikke like godt borte.

[Anonym bruker]

hønemor eller ei, barnet mitt sov borte 5 ganger innen det var fyllt året, for meg har ikke det gjort noe forskjell på rutiner, søvn osv, barnet har virkelig storkost seg alle gangene, og fått oppmerksomhet 100% av tiden, og blitt skikkelig dullet med.

 

eneste var at jeg lurte på hvorfor det er så mange som er så totalt imot å la barna sove vekke. ja det er mitt ansvar når jeg har fått ett barn, og jo jeg klarer å la vær å ha kosedager og kosekveld helt alene med mannen, men fy fader så godt det hjelper på i en travel hverdag å kunne bruke litt tid på bare hverandre, for det trengs i absolutt alle forhold, og guu kor deilig det er å sove sammen til klokka ti en morgen i blant og føle seg skikkelig uthvilt og klar for hverdagen igjen. jeg har ihvertfall fått mye overskudd av dette, overskudd som går til mitt barn.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som syns det er helt greit at ungene sover borte, og jeg ser at ungene liker det.

De har en kjempe bra kontakt med besteforeldre og tante. Selv når de var under året så sov de over hos besteforeldre. Da kom det barn hjem som var kjempe fornøyde og man så de hadde kost seg. De hadde blitt kost og dullet med, de hadde gjort ting vi ikke gjorde hjemme eller hadde like god tid til. Det å være hos en besteforelder som har hele dagen til å leke og kose, gjør masse for ett lite barn selv om man skulle tro de ikke hadde noe behov eller ønske om å sove borte. Ikke minst så har ungene fått ett kjempe godt forhold til sine besteforeldre.

 

Jeg er kjempe glad for at jeg lot ungene sove over hos andre når de spurte, for når jeg trengte at de sov borte så var det ingen problem. Min mann ble syk, ble innlagt på lukket psykiatrisk. Så i dagene før det skjedde, da han truet med å ta livet sitt og verden egentlig bare ble helt kaotisk og vanskelig, var det ikke noe problem at ungene sov hos besteforeldre. min da 7mnd baby hadde nok hatt vanskeligheter med dette om hun ikke hadde hatt god kontakt og sovet over hos de før dette skjedde. Jeg hadde ikke noen dårlig samvittighet med å sende de til besteforeldrene, ungene gledet seg. Jeg kunne konsentrere meg om å få hjelp til min mann, prøve å få litt orden før ungene kom tilbake.

 

Jeg syns det er hyggelig å passe mine tantebarn, selv om de er små. De har blitt passet mest på hytta, siden vi bor litt fra hverandre. Men jeg syns det er hyggelig å passe mitt lille tantebarn, og jeg ser at mitt tantebarn syns dette er hyggelig. Som tante kan jeg kose og dulle og gjøre ting litt anderledes enn de pleier. Og jeg er glad jeg har passet tantebarna mine fra de var små, for når min søster havnet på sykehuset var det ikke noe problem med å passe en ikke så stor baby. Kunne la min svoger dra på besøk på sykehuset, la han slippe å tenke og bekjymre seg for ungene.

[Anonym bruker]

Ser ingen grunn til at barna skal kunne sove borte hos noen de er trygge på, her har det ikke vært noe behov for det enda.

[Anonym bruker]

Er ganske bestemt på at du gjør både deg selv og barnet ditt en bjørnetjeneste, ved å la det bli trygg på andre enn bare mamma og pappa.

Sønnen min har sovet hos bestemor og bestefar en 4-5 ganger nå, og han blir 10 mnd'er. Han stortrives sammen med andre og i barnehage enda han er så liten. Det henger nok mye sammen med at han er vant med det.

[Anonym bruker]

En bjørnetjeneste? Det er ikke en bra ting, bare så du vet det.

Ellers er jeg enig med deg, 10.29.

[Anonym bruker]

"ser ingen grunn til at barna ikke skal kunne sove borte" skulle det stå

[Anonym bruker]

Jeg synes at besteforledre ska får kose seg med barnebarn og få lov og ha de på overnatting, de kan kose seg og gjøre så og si hva de vil.

 

Det er også greit at barn er vandt med og sove vekke hvor de føler seg trygge. Slik som hun ene her skrev hun trengte barnevakt når ting ikke gikk helt bra med mannen, og slik kan hende alle. man vet aldri og da er det godt og vite at barnet har en plass og være som han/hun har vært før.

 

Snuppa elsker og være hos mormor og morfar og tantene sine(alle søstrenne mine bor hjemme og er under 18) de tar henne med på ting som hun kansje ikke har gjort før. Mina far fks han orker og være ute med henne fra morgen til kveld omtrent, ute og leker i hagen, lekeplass eller går litt tur.

 

Jeg husker fra jeg var liten og overnattet hos mine besteforeldre, jeg storkoste meg og gjorde ting som jeg ikke gjorde hjemme. fikk masse oppmerksomhet og var med min morfar på gården og matet lam og koste med kattunger;) har sovet vekke hos tanter også, der jeg og min søster som er 3 år yngre enn meg fikk velge hva vi skulle ha til middag, ble alltid at tanten min da laget hjemmelaget hamburgere og hamburgerbrød;)

 

Og jeg vil gjerne gi min datter/mine unger også denne gleden, med og ha minner om kjekke ting de gjorde kun sammen med mormor og morfar/farmor og farfar.

 

Og til dere som sier det er jeg som har fått unge, mitt ansvar og jeg skal ikke legge ansvaret over på andre.. Hva når ungene deres blir eldre og spør om og få sove vekke hos venner eller besteforeldre og tanter, ska de ikkke få lov til det da? Hadde ei veninne som aldri fikk sove vekke, hun ble veldig lei seg for dette fordi vi var kansje en jentegjeng på 4-5 stk som fks sov i telt i hagen om sommeren, men hun fikk ikke lov fordi vi kunne jo leke sammen dagen etter, og på natta skulle vi jo sove.

[Anonym bruker]

Min som er 11 mnd har aldri sovet borte, men stortrives likevel sammen med andre og i barnehagen.

 

Det er jo ikke sånn at fordi man ikke sender ungene bygda rundt på overnatting så låser man dem i stedet inne i et skap og aldri lar dem se folk.

 

Vi har hele tiden hatt han med oss overalt hvor vi har vært og han har overnattet mange ulike steder, men det har vært sammen med oss.