jeg skulle ønske jeg kunne være en perfekt mamma for mine håpefulle.

[Anonym bruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å få hjulene til å gå rundt. Jeg går skole og er alene med ungene mine og det er så vidt jeg klarer det økonomisk. I tillegg er jeg ofte veldig sliten utover uken og får dårlig tålmodighet.

 

I natt feks holdt yngste meg våken til klokken var over to og vi skulle opp før halv syv. Endte med at jeg ble så sint at jeg ble redd meg selv. Var rasende og gråt av fortvilelse og utmattelse. Heldigvis er det pappa-helg nå, slik at jeg får tatt meg inn igjen.

 

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne gjort alt jeg skulle gjort. Klart å holde orden i huset, få lest pensum, være pedagogisk korrekt, få mer tid sammen med dem, lage sunn middag fra bunnen og ha overskudd. Jeg må gå skole, men jeg skulle ønske jeg kunne klart alt og vært wonderwomen.Jeg føler meg som en drittmor til tider, men jeg prøver og jeg kjemper og elsker hverdagen min på tross av at jeg blir sliten. Jeg får bare så fryktelig dårlig samvittighet for de fantastiske barna mine

[Anonym bruker]

Jeg er alene med ei, bf har lite/til tider ingen samvær, har fulltidsjobb og har en enkel og grei unge som sover godt om nettene og har begynt å høre etter når jeg snakker til henne. Allikevel så er jeg mye utslitt, og sliter med lite tålmodighet og blir fort litt amper. Huset ser aldri bra nok ut, middag blir laget kanskje tre-fire ganger i uka, ellers blir det noe enkelt som middag hos mamma... Jobber i barnehage og har gjort det nå i 11 år, klarer allikevel ikke å være pedagogisk korrekt med dattern min. Slik er det å være småbarnsmor! Vi er der alle sammen innimellom, og så lenge barna dine vet at du elsker dem, så takler de dette fint:) Er bare over en kort periode, det varer ikke evig!

[Anonym bruker]

Du, det er lov å bli sint og sliten!! Alle blir litt tussete uten nok søvn, og du er jo alene! Husk bare på å alltid være nøye med å si unnskyld eterpå, hvis det skulle gå for langt. Da skjønner barnet at dets følelser var reelle, hvis det følte seg "urettferdig" behandlet el.l., o g mamma er en

trygg person som innrømmer feil.

Ellers, prøv å sove så mye du kan!! Og rydd litt sammen med barna om du kan,, eller fir kraftig på krava.. Lag gode systemer. Spis vitaminer, drikk masse vann, og sov så mye du kan, OG MASSE LYkke til!! Du er sikkert en super mamma!

[Anonym bruker]

Det er synd at så mange skal strebe etter å være de perfekte foreldre! Vi og samfunnet stiller så høye krav til oss, mens i barnas øyne er nok alle foreldre de perfekte foreldre.

 

Hvorfor streve etter å alltid måtte ha sunn og hjemmelaget middag som tar 2 timer å lage, samtidig som man skal bake grovets mulig hjemmebakt brød, vaske økologiske tøybleier, hjelpe til med lekser, spille et pedagogisk riktig spill, strikket sokker og hels burde lufte hunden - og alt skal helst skje mellom kl 1600 og 1900 mens man synger gode gamle barnesanger, stryker og bretter klær til neste dag og planlegger svømmetimene, fjellturen og fotballturneringen til helgen??

 

For barna er det GODT NOK Å VÆRE GODE NOK foreldre!!!

I perioder ER DET GODT NOK å servere pøler med brød og la barna se en tegnefilm, mens mor ligger på sofaen å leser reklamen fra postkassa. Trur barna har det bedre med en lat og fornøyd mor, enn en stressa, sliten og uopplagt mor!

 

Husk DET ER GODT NOK Å VÆRE GODE NOK!!!! Sagt av en psykolog, så det må da stemme

 

Har fått det mye bedre med meg selv, etter jeg nedjusterte kravene til hvordan mor jeg ønsker å være. Er kjempefornøyd med å være en god nok mor til barna mine, og da komme også overskuddet til å gjøre det lille ekstra en sjelden gang. Er sliten og kjefter og skriker til tider, men er også god og snill. Barna sulter ikke og fryser ikke og de vet jeg elsker dem over alt på jord! Selv om det er fjorland til middag og tegnefilm midt i uka

 

 

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for seriøse svar. Det er helt ubeskrivelig å få se at man ikke er alene med å føle at man ikke strekker helt til bestandig. Mange ganger føler man seg helt håpløs, og da er det alfa omega å få støtte fra andre. Jeg satte virkelig pris på dette, det skal dere vite. Igjen, TUSEN takk.

[Anonym bruker]

Du er garantert ikke håpløs!! Du er flott, og du innser dine begrensninger, det er også en verdi! Du skal bare ikke la deg tynge ned av dem, bare legge merke til dem og gå videre.

 

Klem