Gå til innhold

Hvordan i all verden skal jeg gjøre dette?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har to små på 14 mnd og 4 år. Har dem 70%, dvs pappaen har dem en gang i uka og annenhver helg. Har fått meg et sted å bo som er helt supert og er veldig glad for hvordan ting har blitt. På den annen side merker jeg at jeg blir sliten. Jeg må jobbe fullt, ellers går det ikke økonomisk. Det er fullt kjør fra seks på morran til åtte på kvelden og ofte blir jeg sittende med jobb til elleve, så i seng.

 

Jeg har så mye kortere lunte nå enn før, føler at jeg ikke har så mye overskudd til å finne på ting med ungene. Det er mer rotete her og gresset har ikke blitt klipt siden juni. Småting, ja, men det det sier meg er at jeg kanskje har for mye. Hus, hage og bil som skal vedlikeholdes alt sammen, full jobb og to små som jeg har mesteparten av tiden tar på. Jeg kunne egentlig tenke meg at pappaen hadde ungene 40%, rett og slett fordi jeg tror jeg da ville blitt en bedre mamma. Men ville jeg egentlig det? Kanskje jeg bare ikke egner meg? Er det greit for så små barn å bo såpass delt? Og vil dette kunne brukes mot meg på et senere tidspunkt av pappaen? Vi har et veldig godt forhold nå, men man vet jo aldri.

 

Jeg elsker ungene mine over alt på denne jord, men jeg er sliten. Det merkes veldig godt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg forstår så godt hva du mener. Jeg er i tilsvarende situasjon som deg, med to små, full jobb og hus og bil og hund. I tillegg er jeg over gjennomsnittet opptatt av å ha det ordentlig rundt meg og gjennomføre alt jeg foretar meg 120%.

 

Noen ganger føler jeg at jeg har tatt vann over hodet, men ville heller bytte ut hagen med tid med barna, eller lage ferdigmat i stedet for hjemmelaget hver dag. Barna blir eldre og mer selvdrevne etterhvert, og det hjelper masse.

 

Yngstemann på 3 år har aldri sovet gjennom natten, så jeg er sliten med kortere lunte enn jeg noen gang trodde jeg kunne ha. Lite søvn får frem sider i meg som jeg ikke trodde jeg hadde. Får fryktelig dårlig samvittighet når jeg blir rasende for bagateller. Men de helgene faren har barna prøver jeg å hente meg inn såpass at jeg klarer ti nye glade dager.

 

Vet ikke om dette var noe særlig svar, men i allefall noen tanker fra en i samme situasjon.

 

Tvi tvi uansett.

Skrevet

Heisann:)

Jeg tar meg friheten å svarer selv om jeg "bare" har ett barn :P Du er hvertfall ikke alene om å føle deg sliten og at du ikke alltid strekker til. Ut i fra meg sev hadde ikke jeg klart å gitt i fra meg % av tiden med sønnen min hvis jegvar i den minste tvil. Men selvsagt vil dette være litt annerledes for deg som har bodd med barnefar og kjenner han bedre og vet hvordan han er som pappa.

Men på den andre siden leser jeg jo at du bare ønsker det aller beste for barna dine, og du er villig til å "gi opp" noe for deg selv så de skal få det best mulig. Men du høres ut som en veldig snill og omsorgsfull mamma, så her er det bare du som kan kjenne på hva som blir riktig.

Å være sliten er grusomt, men om du klarer å hente deg inn etter pappahelgen så er jo det supert. Har du snakket med bf om dette? Dette ble ikke akkurat et svar, men det er nok ikke noe riktig svar å gi.

Jeg jobber også fullt, og føler dagene flyr i fra oss, men jeg har bestemt meg for at hver dag skal bli en god dag- og strekker meg så godt jeg kan.:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...