Noen her som har eller har hatt spiseforstyrrelser?

[Anonym bruker]

Hva gikk det ut på og hvorfor dere tror grunnen er til at dere fikk dette problemet. For dere som har kommet dere ut av det, hvordan gjorde dere det?

 

Sliter med anorexi/ortorexi (er det riktig tro?) selv, og sliter litt med å skjønne hvorfor jeg har dette problemet. Mye av det ligger jo i personligheten min, som er at jeg må ha kontroll på alt, liker å ha ting på stell og har vel et "flink pike symdrom". Har slitt med dette i nesten 3 år nå, og det virker håpløst å komme seg ut av det. Er blitt bedre enn jeg har vært på det verste, men har jo en ønske om å komme meg helt ut av det og ikke leve livet mitt rundt mat og trening...det er så slitsomt...

[Anonym bruker]

Bulemi da jeg var 13-17, og generelt forstyrret forhold til kropp og mat. Tja, hvorfor fikk jeg det..? Ble mobbet fordi jeg var for tjukk fra tidlig på barneskolen. Etterhvert så ble det også en type selvskading, for jeg hatet å stikke fingrene i halsen. Har litt trøblete familieforhold, så kan ha noe med det å gjøre.

[Anonym bruker]

Er i motsatt ende av skalaen, jeg overspiser.

 

Er jo uten tvil et psykisk problem, jeg spiser for å trøste meg selv. Spiser når jeg er deppa, spiser når jeg er ensom, spiser i det hele tatt veldig ofte (og mye). Misunner de som mister apetitten når de sliter litt.

 

Det har vel kommet til et punkt hvor jeg har blitt "avhengig" av denne maten. På samme måte som røykere tror de trenger røyken for å stresse ned, for å kose seg med kollegaene osv, trenger jeg maten for å få fullt utbytte av filmen på TV, boka jeg leser osv. Føler jeg ikke kan kose meg i sofakroken uten å spise samtidig. Klarer ikke la være...

 

Heldigvis lever jeg et aktivt liv, så jeg er ikke smellfeit, men veier 10-15 kilo for mye som jeg ikke klarer kvitte meg med.

 

Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg hver eneste dag at det er jo den enkleste sak i verden, i morgen spiser jeg bare 4-5 måltider, bare sunn mat og ingenting imellom måltidene. Men morgendagen kommer og jeg føler den ikke er noenting verdt om jeg ikke kan spise den bollen, den ekstra skiva med salami, de to knekkebrødene, den sjokoladen, den kjekspakka, litt is osv osv osv.

[Anonym bruker]

Har mye samme tankekjøret som meg, ser jeg, selv om det er i motsatt ende av skalaen. Jeg har konstant dårlig samvittighet for alt jeg putter i meg, og føler meg aller best og flinkest når jeg legger meg og er skikkelig tom og slapp pga sult. Den vanlige sultfølelsen har liksom forsvunnet og blitt erstattet med denne tomme følelsen og en slapphet og svimmelhet som kommer av at jeg ikke har spist nok.

 

Jeg har strenge rutiner for meg selv i hverdagen som jeg alltid følger. Jeg har flere ganger forsøkt å snu trenden og å legge opp til flere og større måltider, men det sprekker med en gang. Jeg blir også lett påvirket av alt som står på nett og i blader ol om hva som er sunt kosthold, hvor mye man "må" trene osv. Da føler jeg at jeg ikke være dårlige enn det og så er det på an igjen. Jeg skjønner jo at noe er galt et sted når jeg får dårlig samvittighet og tenker hele dagen på det ekstra eplet jeg spiste...

 

 

 

Er ganske mager, og ser det forsåvidt selv, men likevel blir jeg vettskremt av tanken på å legge på meg.