Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #1 Skrevet 3. september 2010 Når din sønn blir stor og finner seg en samboer/kone (evt mann), hvordan blir du som svigermor da? Eller når din datter finner seg en samboer/mann (evt kone), hvordan blir du da? Bare lurer på om det er flere enn meg som reflekterer litt over dette fra tid til annen? Spesielt når jeg leser her inne så gjør jeg meg noen tanker. Kjenner også en viss angst for å få visse typer svigerdøtre, som de som ikke vil at svigermoren sin skal få holde den nyfødte babyen en gang omtrent, eller få en svigersønn som behandler datteren min som en dørmatte slik mange kvinner her inne finner seg i å bli behandlet...uff...vet ikke om jeg vil klare å la være å blande meg da.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #2 Skrevet 3. september 2010 Hehe...jeg blir svigermor fra helvete! Kommer til å blande meg og bry meg altfor mye, kommer til å være kritisk og negativ..... Jeg kommer til å bli helt lik min egen mor..."eple faller ikke langt fra stammen"
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #3 Skrevet 3. september 2010 Jeg ser vel for meg at jeg blir nokså lik min mor. Nå har jeg bare døtrer, så da er nok rollen litt enklere. Jeg kommer nok til å bli typen som har veldig respekt for deres privatliv, og er forsiktig med å ta mine egne avgjørelser ovenfor barnebarn. Jeg kommer nok til å fylle opp kakebommene deres før jul, og invitere dem ofte på middag. Jeg kommer til å stille mye opp som barnevakt, men kommer samtidig til å være tydelig på at jeg også har mitt eget liv. Jeg er ikke redd for at døtrene mine kommer til å være dørmatter. De er døtre av meg og min mann, og med våre personligheter så ser jeg det bare ikke for meg. Viss jeg ikke skulle like min svigersønn, kommer jeg ikke til å klare å skjule det. Jeg kommer ikke til å klare å holde meg for god til å si til mine døtre hva jeg måtte mene om han.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #4 Skrevet 3. september 2010 hei,. jeg kommer vell til å bli svigermonster om jeg ikke går overrens med min svigerdatter og hun blir hysterisk for den minste ting.. men jeg ønsker å ha et godt forhold til mine unger og håper dermed jeg kan få det til de partnerene som mine unger velger. er alltid mennesker man ikke går overrens med. men siden jeg har hatt et mareritt med min egen svigermor så vil jeg vell respektere mye. og ikke blande meg oppi så mye. heller vente til jeg blir spurt.. kommer til å si ifra om jeg føler jeg og min mann blir dyttet vekk fra ungen vår og barnebarna våre.. men viktig å ikke blande seg for mye og tror jeg. la ungene sine erfare sine egne opplevelser. ellers lærer de ikke selv..
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #5 Skrevet 3. september 2010 Jeg skal i alle fall IKKE bli som min egen svigermor. På sett og vis er det kanskje greit å ha en svigermor fra helvete, man blir veldig bevisst på hva man ikke skal gjøre/hvordan man ikke skal være selv
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #6 Skrevet 3. september 2010 Hadde aldri orket en svigermor som deg a 09:37 du virker utrolig masete, og naiv. Samt at det skal være så viktig for deg å fortelle din datter at du ikke liker hennes valg....... virker mere som alt dreier seg om deg enn om døtrene dine. Og uansett personlighet, man kan bli dørmatte uansett. (men det kan man jo selvfølgelig ikke gå rundt å bekymre seg for. )
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #7 Skrevet 3. september 2010 Nå var jeg 09.17, regner med det var meg du mente. Er det en ting jeg ikke kommer il å bli, så er det masete. Som min mor, så tror jeg at jeg blir ganske flink til å respektere deres privatliv. Og det kommer absolutt ikke til å være viktig for meg å fortelle min datter at jeg ikke liker kjæresten. Men blir jeg lik min mor, så vet jeg at jeg ikke klarer å la være. Det betyr heller ikke at jeg ønsker å være slik, men det handler vel litt om selvinnsikt. Og det er vel en av de sidene med meg selv jeg kan se for meg er en negativ side. Jeg trodde ikke akkurat hensikten med denne tråden var å glorifisere seg som kommende svigermor. Jeg vet faktisk at jeg ikke er perfekt :-) Jeg har hatt kjærester som min mor ikke likte. Hun viste det med hele seg, og måtte til slutt bare si det. Men da hadde hun fått sagt det, åsså var vi ferdige med det. Sårende der og da, men faktisk bedre å ha det på det rene enn å gå å tyde på tegn.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #8 Skrevet 3. september 2010 For min del er det én ting jeg har bestemt meg for i forhold til svigerbarn og det er at jeg aldri, aldri skal si negative ting om svigerbarna til barna mine. Når de er voksne er det de selv som skal bestemme hvem de ønsker å dele livet med og negative kommentarer fra foreldre er kun ødeleggende for forholdet mellom barn og foreldre. Det finnes ikke noe som helst godt som kommer ut av slike kommentarer.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2010 #9 Skrevet 3. september 2010 Spørs på hvilken kjemi jeg får med min kommende svigerdatter. Kommer stort sett veldig bra overens med folk, men er det et hespetre av en annen verden, så kommer jeg til å slite med å holde meg på matta.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå