Dette med forlovere

[Anonym bruker]

Jeg er ikke spesielt dreven på dette med bryllup og slikt, annet enn at jeg selv har giftet med. Jeg spurte da min barndomsvenninne om å være forlover, og hun var fantastisk. Nå ligger det i kortene at hun snart skal velge forlover, og jeg håper hun forstår at jeg ikke forventer at hun skal spørre meg. Det fungerer vel ikke slik at man burde "spørre tilbake"? Jeg ville vært meget uegnet, pluss at hun har veldig mange venninner, og det er mange som i mine øyne ville vært et mer naturlig valg. Det er unaturlig å ta opp dette, men jeg vet ikke hva som er vanlig. Forstår man dette uten at jeg sier noe?

 

[Anonym bruker]

Min bestevenninne var min forlover, og jeg hadde nok blitt skuffet om hun ikke hadde spurt meg. Men ikke fordi jeg spurte henne først, men fordi vi er bestiser.

[Anonym bruker]

Vi driver ikke med "bestiser", men er veldig gode venninner. Håper rett og slett at hun ikke spør.

[Anonym bruker]

La henne spørre deg hvis hun tenker på det. Så får du heller snakke med henne da.

 

Jeg visste det stod mellom meg og ei anna venninne da en venninne skulle gifte seg. Tenkte jeg skulle gjøre valget enkelt og ba henne om å velge den andre. Skulle jeg visst aldri gjort. Hun ble skikkelig sur og det ødla rett og slett vennskapet vårt til syvende og sist.

 

Fått høre fra andre i ettertid at hun ikke klarer å tilgi meg for å ha tatt fra henne muligheten til å ta avgjørelsen selv.

 

 

[Anonym bruker]

Ingen fare for at vi skulle bli uvenner over slikt tull. Hun vet godt at jeg er uegnet som forlover, så jeg er livredd for å bli spurt. Kan aldri gi henne det hun fortjener.