når fikk dine unger sove over hos besteforldre eller andre alene.??

[Mammaen til Isak]

Du som sier over her at vi som har hatt barnepass tidlig ikke skulle hatt barn, hvilken rett har du til å si sånt?

Og det var jo faktisk en grunn til at i allefall jeg trengte hjelp den gangen- det var ikke fordi jeg "ikke gadd" å ha han med meg!

[Anonym bruker]

Første gangen var hun 3 mnd men etter det sov hun ikke hos de før hun var rundt 1 år. Det var fordi hun sov hos sin far innimellom, så ville ikke at det skulle bli for mye soving borte når hun var så liten. Men etter hun ble 1 år har hun sovet hos mine foreldre, farmoren sin, oldeforeldrene sine.

Mange som vil ta del i hennes liv heldigvis

[Anonym bruker]

Rart at HS og barnelege ikke anbefaler overnatting i første leveår da!

 

Jeg synes MEST synd på babyer som MÅ overnatte når de er så små, HAHAHA, typisk å dra konfirmant kortet. DET FINNES EN MELLOMTING!

[Trollemor75]

Første gang var han 6 mndr, og han har gjort det 2 ganger totalt på 18 mndr.

 

Mine foreldre bor i utlandet og vi får begrenset med hjelp i hverdagen, når vi først er der borte ønsker de å være mest mulig med gutten, og vi benytter oss av anledningen til å nyte litt barnepass.

 

Hans foreldre er ganske gamle og jeg har for dårlig samvittighet til å overlate gutten til de (han våkner tidlig) med mindre det er kjempe viktig. De passet han en natt mens vi malte leiligheten vår.

 

Jeg ville ikke gjort det ofte, men av og til synes jeg det er greit. Han viser i hvert fall ingen tegn til å ikke trives der, morfar er den store helten hans, og farmor får alltid de beste klemmene.

[Anonym bruker]

17.02

"syns de foreldrene som venter til ungen er ett år +++ er litt for avhengige av barnet sitt."

 

-For en dum ting å si. Et lite barn har det aller best hos sine omsorgspersoner. Ikke alle foreldre føler for å være borte fra barna sine når de er så små, hvorfor skal de da det?

[Anonym bruker]

20.34

Du skriver du er assistent i skolen. Nå vet jeg ikke om du har noen utdannelse, men du har tydeligvis ikke hatt spedbarnspsykologi. Et så lite barn har selvfølgelig ikke noe behov for å sove borte fra foreldrene sine. Vi må ikke lure oss selv her.

 

Du skriver "En baby på 6 uker merker ikke om mor er borte 3 minutter eller ett døgn." Kan du da forklare meg hvorfor du mener han har behov for å sove borte? Han merker det jo ikke som du skriver:)

[Anonym bruker]

5-6 mnd, for da var det slutt på nattamming. Besteforeldrene bor 5 minutt unna.

[Anonym bruker]

Jeg er glad jeg kan omtale barnas besteforeldre som omsorgspersoner. Joda, vi foreldrene har hovedomsorgen, men det er ingenting som sier at besteforeldre ikke kan være omsorgspersoner. Jeg har full tillitt til besteforeldrene. Og ungene våre elsker å være hos besteforeldrene.

[Anonym bruker]

Jeg passet selv mitt tantebarn når det var ca 6.uker.

I følge noen her har jeg "skadet" barnet jeg da..

 

Personlig vill ikke jeg låne bort mitt barn før det sover natta gjennom å tar flaske ordentlig.(5.mnd og gammlere) Men tror faktisk barna har godt av andre tilværelser enn hjemme.

 

Har jo også barna som ikke tørr å sove /være borte, fordi de er alt for avhengig av foreldrene sine. Sånne barn vill ikke jeg ha..

 

Men dømmer ingen

Jeg tror måten de forskjellige ønsker å oppdra barna sine er de beste. Alle vill jo uansett det beste for barna sine

[Anonym bruker]

-Sånne barn vil ikke jeg ha... Da håper jeg inderlig ikke barna dine blir sånn.

 

[Anonym bruker]

Hun var vel nesten 1 år første gang hun sov hos besteforeldrene sine.

 

Jeg ville nok aldri ha overlatt en 3 uker gammel baby til bestefedre eller andre.. Ikke hvis det absolutt var nødvendig.

 

Vi har latt jenta vår sove litt hos besteforeldrene som bor 10 min unna med jevne mellomrom. Av forskjellige grunner. En grunn er at jeg ville hun skulle være litt vandt m å sove borte, i tilfelle noe sku skje og hun måtte det. Da veit je at ho trives og at det går bra.

Og litt kjæreste-tid er godt å ha.

Og vil at besteforeldra skal ha god kontakt m barnebarnet sitt.

 

Veldig greit var det da vi venta nr 2.. Da lå ho hos besteforeldra, og jeg kunne konsentrere meg om å føde i den viten at ho hadde det bra. Trur ikke jeg hadde hatt det no særlig på sykehuset hvis det f.eks var første gang ho su ligge der, og det bare var gråt og utrygghet.

[Anonym bruker]

Mange sterke meninger her forstår jeg =) Selv ville jeg ikke drømme om å levere fra meg gutten min på 3 mnd med mindre det var skrikende nødvendig. Det blir påstått her at en baby på 6 uker ikke merker om mamma er borte 3 min eller ett døgn og det stemmer ikke her i huset iallefall. Fra dag 3 så viste han klart at mamma var å foretrekke (er en puppejeger som sin far;) ), men jeg er ganske sikker på at det bare er en fase. Jeg sov ikke borte alene før jeg var ca 2 år men var hypersosial da jeg var liten, så tror ikke at barn blir redde for å sove borte om en venter et par år.

Og heldigvis så ville ikke mine foreldre drømme om å spørre om "å låne" en så liten gutt...men vi er skjønt enige om at vi alle gleder oss til han kan feriere hos besteforeldre når han blir større (bor på en annen kant av landet).

 

Folk må få gjøre som de vil/føler for men det er ikke uten grunn at helsepersonell fraråder overnatting 1-2 åra. Men barn er jo forskjellige...

[Anonym bruker]

Min sønn er 19 mnd og har enda ikke sovet borte uten meg eller faren hans der.

 

Har ingen ting med at vi er avhengig av han å gjøre. Men besteforeldrene bor for en ting langt unna.Dessuten er de gamle, en natt hadde de nok overlevd, men liten vits å kjøre 3 timer for å levere han og 3 timer tilbake, og så samme turen for å hente han igjen. De bor langt i fra både hotell, kino ol så vi måtte uansett brukt tid for å komme oss langt nok vekk til å finne på noe.

Vi har ingen her i nærheten vi kan levere han på overntting til.

 

Men fra han var veldig liten (2 uker) har vi både mamma og andre passet han alene.

 

Hvis vi skal noe kommer som regel en av bestemødrene inn hit og passer han. Så vi kommer oss da avgårde på både kino, konserter ol.

Jeg har ingen problemer med å dra fra han og la han være i deres vareteket.

Har heller ikke hatt noen problemer med å la mannen min ta han med på besøk til foreldrene sine uten at jeg blir med.

 

Hadde noen av besteforeldrene bodd i her i nærheten hadde han nok vært på overnattingsbesøk. Så tenk litt over at det kan være mange grunner før du uttaler deg.

 

Du er heldig som har barnepass så nær.

 

 

[Anonym bruker]

En ting er å ha en god grunn. Det skjønner jeg og det er greit. Du hadde behov for det og da er det til det beste.

 

Men det er jo hull i hodet å tro at dette er bra for en så liten baby, da lurer man seg selv. Og til og med innbiller seg at baby har godt ut av det og "knytter" bånd, nei det er for dumt!. Og ja, om folk ikke har nok mellom øra til å skjønne såpass så bør de ikke ha barn.

[Anonym bruker]

Jeg TROR ikke jeg VET!

[Anonym bruker]

De fikk begynne å sove borte når de selv ytret ønske om å overnatte hos venner. Da var de rundt 3-4-5 år gamle.

 

Hos mine foreldre vil de aldri få lov til å overnatte, mens svigermor bor for langt borte.

[Anonym bruker]

Eldstejenta vår var 6-7mnd. da hun overnattet hos min mor for første gang. Svigemor passet henne da hun var 8mnd. (de bor 100mil unna)

 

Minsten er bare 6 uker - og henger i puppen hele kvelden - og har derfor ikke tenkt å ligge borte ennå )