Klarer jeg rollen som tobarnsmor? Fortvilet...........:(((

[Anonym bruker]

Huff...

Jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet her..

Klarer rett og slett ikke å håntere to barn samtidig:(

Herregud - hva er galt med meg!?

 

Har ei snuppe på 2,5 og en liten tass på 6 uker.

Snuppa har vært ekstremt krevende i det siste.. sikkert en god mix av trassalder og sjalusi (?) ..

Hun hører ALDRI etter ..og gjør ALT hun ikke får lov til .. Det er skikkelig KAOS i heimen!

I tillegg har miniknotten begynt å få litt magetrøbbel ..og skriker endel når han er våken.

Igår skulle mannen jobbe litt senere..og jeg måtte hente i bhg., lage middag og underholde begge barna..

Og det er kaos i hodet mitt.. Alt blir stress og mas.

Føler at jeg ikke strekker til for noen av barna!

 

Kan noen fortelle meg at dette er normalt?

Eller er jeg veldig unormal? Trenger et spark bak kanskje?

Noen tips?

Mottas med enorm takknemmlighet!!!!!!!

 

Hilsen "Frustrert husfrue"

[It's all about me]

Istedetfor en lang avhandling holder det å si:

Slik var det her også og det går seg plutselig til.

Her skjedde det når nummer 2 ble 2 mnd.

 

Men husker den første tiden med nummer to med skrekkblandet fryd.

Både himmelen og helvete på en og samme tid.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for en liten oppmuntring, Frokostquiz )

Gleder meg til å bli trygg igjen!

 

Hilsen frua.

[FruSkurk&BandittBarna]

Her i heimen er minste blitt 4 mnd og ting er adskillig mer idyllisk enn da hun var 6 uker...

 

Akkurat to år mellom ungene og takk gud for full barnehageplass.

 

Må det være middag hver dag? Kan dere spise middag til kvelds i noen uker? Fiskekaker på skiva? Slenge en grandis i ovnen og gi bæng i "sunn og hjemmelaget middag tilberedt fra grunnen av med kun økologiske råvarer av en sexy, velpleid mor i fullkommen harmoni"?

 

Har du bæresjal, meitai eller noe i den dur? En unge bundet fast til mor og armene fri til å ta seg av den andre!

 

Her i huset la jeg lista lavt. Så ble det heller bonus de gangene alt gikk bra og middagen var klar til mannen kom hjem.

Personlig tåler jeg ikke så mye før ting blir masete og jeg blir stressa & sur. Forsøker derfor å holde fokus på ungene først og så meg og etterpå katten .hus/handling/hage og denslags må rett og slett vente til jeg eventuelt får overskudd.

Prøver å skille mellom need to do og nice to do.

 

Synes du virker helt normal. Husk at barselsperioden akkurat er slutt så er ikke lenge siden fødsel og alt. Finnut hva du må prioritere og hva som faktisk kan vente så går ting seg til.

[Anonym bruker]

Det er helt normalt! Slapp av når du får sjansen, ikke prøv å være for flink.

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar, jenter!

Huff - det er tøft mens det står på..

 

Det største "problemet" er oppførselen til eldste .. hadde hun vært i sitt vanlige humør - hadde ting vært OK (tror jeg)..

Håper hun blir "greiere" med tiden ..og at det roer seg i heimen.

 

Klem fra frua:o)

[Anonym bruker]

Hvorfor skal vi damer alltid ha så høye forventninger til oss selv???

 

Det er HELT NORMALT å føle at det er ekstremt krevende å ha ansvaret for 2 så små barn alene. Kan ikke skjønne at du virkelig mener at du skal ta med et spedbarn, hente i barnehage, lage middag, underholde barna osv ALENE!

 

La mammen komme hjem til normal tid og helst ta seg av henting og levering slika t du får pustet ut etter fødsel og tatt deg av knotten med magetrøbbel. La middag være middag og spis heller noe enkelt når far og datter kommer hjem. Ingen barn lider av en brødskive med sundt pålegg, lapskaus på boks, tomatsuppe fra pose osv. Du og mannen bør heller kose dere med litt god mat når ungene er i seng og det er stillhet i heimen.

 

la far ta mini på ettermiddagen, enen inne eller la han gå tur med nurket slik at du og snuppa kan få litt alenetid. En time med mor kan gjøre underverker for søskensjalusien!

[Anonym bruker]

Den perioden der med nummer to er skikkelig slitsom den!

 

Mye mer slitsom enn når man fikk nummer en, og tro det eller ei, mye mer slitsom enn når man fikk nummer tre og nummer fire

 

Har aldri vært så sliten i hele mitt liv jeg, som da jeg ble tobarnsmor...

 

Men det går seg til, jeg har nå fire barn og det hadde jeg ikke hatt om den slitsomme perioden ikke gikk over.

 

Senk skuldrene og ta det med ro, du trenger ikke streve sånn. Handle en gang i uken etter at barna er i seng (kiwi og rema er åpent til 23), ha enkel mat, senk kravene for husarbeid og styr. Sitt på gulvet med begge barna, la eldste se litt mer på tegnefilm enn hun vanligvis får lov til. Knyt babyen på magen og la eldste hoppe i vannpytter ute, kline med vannmaling inne, leke i badekaret eller hva som helst hun liker mens du vugger på babyen. Spiller ingen rolle om det er rotete i stua hvis begge barna trives på badet, da er du på badet med dem og driter i ryddinga.

 

Når eldste har vent seg til babyen og minste sin urolig mage modnes blir alt så mye bedre, jeg lover

 

[Anonym bruker]

Vi hadde rimelig heftig en stund med 2åring og ung GAL hund. Tenkte at jeg aldri jeg skulle overleve med begge disse alene.... Nå tar jeg gjerne med hunden og barn på tur!

 

Nå er nr 2 på vei (bikkja er fremdeles nesten like gal). Regner med at det blir slitsomt en periode det og...

[Anonym bruker]

Godt svar :-D Sånn bør man prøve å tenke oftere... Der er ikke livet om og gjør og være perfekt hver dag....

[Anonym bruker]

Eldste var nesten 3 da yngste ble født. Trodde jeg dkulle gå under va stress og dårlig sambittighet men så gikk det seg til og nå føles det som det alltid har vært slik

[The Bad Gal]

Sånn var/er det her også, men det blir bare lettere og lettere, så det er lys i tunnelen:-) Er 2 år mellom mine jenter, de er nå 7 mnd og 2 år+9 mnd.

 

Man må bare prøve å telle til ti og ellers håpe på at det vokser ut et ekstra sett med armer, hehe.