Vil ikke at min venninde skal bli gravid

[Anonym bruker]

De er begge 25, har et falleferdig hus og sliter økonomisk.

Han har akkurat fått jobb, hun er i en jobb hun hater. Er heller ikke ferdig med vgs. Og når jeg sier sliter økonomisk, så snakker vi type har ikke penger til bensin f.eks. midtveis i mnd. Men barn vil de ha. De sier de skal vente med hun måtte vente med å kjøpe p-piller til hun fikk lønn.

Nå går hun rundt å er kvalm og sliten hele tiden. Har tatt test som var negativ, da ble hun skuffet. Men skal ikke ha mensen før om noen dager.

Har snakket med mora hennes og hun sier det at de er virkelig ikke der enda, de KAN virkelig ikke få barn enda.

Hva kan jeg si for å banke litt vett inn i hodet hennes?

Har sagt at det koster faktisk med utstyr til et barn. Hu tror jo hu får støtte i hue og ræva, men fikk ganske sjokk da jeg sa at hun fikk noe av det samme hun får nå. Men hun er så sinnsykt verpesjuk

[Anonym bruker]

Kanskje et barn er det som skal til for at de skjerper seg?

[Anonym bruker]

Skjønner din bekymring, men det er faktisk sånn at de må ta sine valg. Det du kan gjøre, er å forsøke å gi dem fakta - men du kan ikke hindre dem fra å få barn.

 

Hva du og moren til din venninne synes, har faktisk ingenting å si.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet det. Er så lett for de å si at det passer aldri 100% å få barn, men noen ganger passer det bedre.

De er ikke i stand til å ta vare på seg selv engang.

De hadde ikke hatt råd til å kjøpe en vogn uten å ha måtte spart i mange mnd...Men blir hun gravid skal jeg støtte de så godt jeg kan. De kan arve av meg det vi kan gi bort osv.

HI

[Anonym bruker]

Du høres ikke særlig moden ut du heller, ikke høres du ut som særlig god venninne heller.

[Anonym bruker]

Fordi?

[Anonym bruker]

jeg skjønner godt at du har dine bekymringer...

Men som ei her over sier, så kan det godt henne at ett barn er nettopp det de trenger.

Jeg vet, i mitt tilfelle, og ett par venner av meg, så var det å få barn ett lite vendepunkt i livet våres. Livet ble snudd på hodet, og JEG blandt annet, tok fatt på mitt eget liv å skjerpet meg betraktelig.

Jeg vokste enormt da jeg fikk mitt første barn. Tok mere ansvar.

Jeg slet også med økonomien min før jeg fikk barn. Sløste bort penger på unødvenige ting så jeg endte opp med å bli fattig halvveis inn i mnd.

Men da datteren min ble født, tok jeg meg sammen. Var jo tross alt noen andre enn meg selv jeg nå måtte tenke på.

 

Nå har jeg verdens herligste samboer og to nydelig barn. og rimelig bra økonomi. Kunne ikke hatt det noe bedre

 

Men skjønner derimot at hun kanskje burde fullføre skole først..

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal la venninnen din ta sine egne valg!

Hun er 25 år.

"Cut her some slack"

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror nok hun tenker på hva som er best for sin venninne, og er det ikke slik det skal være?

Eller skal man drite i hva andre gjør, så lenge det ikke er en selv det går utover?

 

Jeg forstår HI sin bekymring. Hun tenker på det ufødte barnet og på sin venninnes velferd. Hun vil jo at venninnen skal ha det bedre økonomisk slik at hverdagen dems blir bedre.

 

Til HI:

Det er nok ikke mye du får gjort, uten å si hva du mener om saken. Og selfølgelig støtte dem hvis hun blir gravid. Da er det veldig bra at de kan arve ting av dere )

 

Har selv ei god venninne som ikke har fullført vgs og ikke har noe fast jobb, det hadde heller ikke samboeren hennes.

De har to nydelige barn og leier en kjempefin leilighet med 2 soverom. De klarer seg fint. Og de er kjempegode foreldre )

 

Så ting kan løse seg, selv om ikke økonomien og utdannelsen er på topp )

[Anonym bruker]

hehe akkurat det samme skjedde med min venninne. hun hadde ikke råd til en dritt!

men gravide skulle de bli. og barn fikk de.

de måtte flytte hver for seg så hun kunne få penger som alene mødre får.

hun er en god mor for barnet sitt. men hun har innrømt at hun burde ha ventet til hun hadde mere kontroll over ting!

 

du kan prøve og fortelle venninnen din på en ordentlig måte at ett barn er ikke som en bikkje! og det er 18 års ansvar, mat skal på bordet hver dag, bleier, barnehage. osv...

[Anonym bruker]

Står bedre til med de enn det gjorde med meg og samboeren for å si det mildt.

 

Ingen av oss jobbet, ingen av oss hadde utdannelse, ingenting. Vi leide en leilighet som skulle flyttes ut av 2 mnd etter vi fikk vite jeg var gravid.

 

Jeg ble gravid, han fikk jobb, jeg tok endelig utdannelse, jeg har aldri gjort det så bra i skole og jobb før, vi fikk lån, kjøpte hus, bil osv. Vi har aldri klart oss bedre etter vi tok oss så sammen.

 

Nå vil vi ha nestemann, halvannet år senere. En kan visst en vil;)

 

Et barn trenger også kjærlighet, det er ikke noe penger kan gi en