Hvordan er det egentlig å bli tobarnsforeldre?

[Sunnisol]

Må innrømme at jeg er litt nervøs, spesielt for å være alene med 2,5 åringen og babyen for første gang. Hvordan skal man klare å ta seg av 2 stk samtidig! Hehe, det går seg jo til, jeg vet det, men var det en stor overgang?

[Ugl@]

Den største overgangen er å få et barn, man har mye erfaring og flere knagger å henge ting på når man har barn fra før av. Kjærlighet har man i hvertfall nok av, og så får man dele seg opp etter beste evne, hemmelighten er å la storesøsken få delta etter evne fra dag en av. Har selv latt en 1 1/2åring hjelpe til med bleieskift og påkledning, det var stor stas, eldstemann var 7år da han ble storebror og synes det var stas å holde og trille :-)

Var litt travelt med to tette skal jeg innrømme, men fant løsninger på det meste, søskenvogn, bæreslynge og gode rutiner reddet dagen :-)

[Gulosten™]

Det er masse kos, og mye ekstra styr.

 

Jeg er utslitt, og min store er 5 1/2 år og klarer det meste sjøl. Vi er nok mest slitne fordi han minste ikke sover noe godt om natta, det har nok ikke så mye å si at de er to

[FruSkurk&BandittBarna]

Her er minste blitt 4 mnd og for tiden er ting riktig hyggelig.

Akkurat to år mellom våre og elste har full bhg plass.

 

De første ukene etter en krevende fødsel med komplikasjoner var bhgplassen gull verd.

 

Foreløpig føles ikke overgangen så stor her i huset. Men kjenner jo på at det er vanskelig å komme seg avsted med to små og masse utstyr når man er bare en. Fordel om man er flink å planlegge. Å komme seg ut i terreng der jeg ikke kan bruke vogn (feks på bærtur) med begge klarer jeg ikke i år

 

Pleier å inkludere elste i det vi gjør, hjelper til noe voldsomt. I tillegg lar vi elste være litt baby innimellom. Tar med to pledd og to like babyleker til dem i bilen feks eller legger dem ved siden av hverandre under bleieskift og blåser begge på magen osv.

Noen ganger har elste behovet for også å være baby og andre ganger er det viktig å være stor .

 

Forbered deg på at det kanskje ikke blir helt familieidyll og prikkfritt hjem de første ukene/månedene så går nok ting seg til overraskende fort.

[meg & to små vampyrer]

Det var ganske ille her... Men det hadde mer med nummer to enn antallet to å gjøre. He he. Nå er minstejenta over 1 år og alt går så mye bedre:)

[moota m storebror&lillebror]

Kommer nok litt an på alderen til barna vil jeg tro.

Her gikk det greit til bf begynte å pendle, da ble jeg alltid alene med begge. Og lillebror med atopisk eksem, allergier, astma ol var det veldig slitsomt.

Tror at om man er 2 stk og er forberedt på at det blir mer arbeid, avlaste hverandre litt og slik, så går det helt greit for de fleste. Men mer arbeid og flere netter med lite søvn, det kjenner jo mange til når de får nr.1.

 

Jeg dro ofte ut på ting med begge når lillebror var baby, alt måtte jeg gjøre alene, og det slet meg ut. Jeg tok ikke tid til å kose meg med 2 små, og en familieøking.

 

[Piken på landet]

Det kommer jo veldig ann på omstendighetene, og hvordan du har levd frem til nå. Min opplevelse av å bli tobarnsforeldre, var at vi ble mye mer bundet til hjemmet. Når vi fikk nr 1, så fortsatte vi å farte rundt som tidligere. Vi dro henne, vognen og beibicall med overalt. Vi hadde nok et stort behov for å komme oss ut, for hun hadde kolikk, og være der andre var å få litt fri fra bæring og byssing var fantastisk.

 

Når nr 2 kom ble det slutt på det. Å dra to barn rundt på den måten var ikke aktuelt. Så med nr 2 kom altså nødvendigheten av å sitte hjemme fredags og lørdagskveldene.

 

Vårt barn nr 2 var veldig enkel å ha med å gjøre, og det samme var storesøsteren på den tiden. Så sånn sett gikk det bra. Men du har to barn du må kle på, to barn som skal i bilen, to barn å følge med på osv. Du skal helst amme og følge på do på en gang. Så noen ganger må du bare koble ut at en av de griner, å gjøre deg ferdig med det du holder på med før du kan trøste eller bysse. Men jeg var egentlig overrasket over hvor greit den biten gikk. En veninne hadde et barn som ble veldig sjalu på nr 1, og hver gang hun skulle amme, skifte bleie e.l. så ble det et spetakkels med den eldste. Da hadde hun fallt og fått SÅ vondt, eller hun måtte SÅ tisse, og hun vrælte til ammingen/steller var over. Det virket ganske heftig. Jeg var som sagt heldig på den måten, for meg var den største overgangen at det fra da av ble et skikkelig etablert familieliv på oss :-)

[rima]

Litt over fire års aldersforskjell her. Ikke så stor overgang her. Er mye soving på babyen den første tiden og man rekker å leke og kose med største da. Har gått superbra og mini er nå blitt 14 mnd.

De siste tre-fire månedene har storesøster vært litt oppmerksomhetssyk, men ikke verre enn at man takler det. Det er stor kjærlighet mellom søskene her og de vet å sette pris på hverandre. For oss var denne aldersforskjellen perfekt )